Den nye regjeringen består, foruten sosialdemokratene, av Socialistisk Folkeparti (SF), Moderaterne (M) og Radikale Venstre (R). Denne SSFMR-regjeringen (ja, høres ut som en slags kollisjon fra Russland) blir utvilsomt både rødere og grønnere enn den forutgående regjeringen.
Bedre blir det ikke av at støttepartiene er Enhedslisten og Alternativet. Enhedslisten er et venstreradikalt parti med fokus på sosial rettferdighet, grønn omstilling og antikapitalisme (kan sammenlignes med vårt Rødt), som fikk 6,3 prosent ved siste valg. Alternativet er et venstreorientert parti med sterkt fokus på klima, miljø og dyrevelferd, med grønn og sosial økonomi der vekst i BNP skal bety mindre enn menneskelig trivsel og planetens tåleevne (likt vårt MDG), som fikk 2,6 prosent ved siste valg. Begge disse partiene har vært de fremste pådriverne om fullt ut «gratis» (skattefinansiert) tannhelse inkludert i det ordinære helsevesenet.
Steget mot rødt
SF, som gjorde det godt i valget med 11,6 prosent av stemmene, kjemper for en sterk offentlig sektor, «gratis» (altså skattefinansiert) utdannelse, bedre rettigheter for utsatte grupper, og mindre ulikhet mellom fattig og rik. Miljø, klima og naturvern står sentralt, i tillegg til at de har forlatt sin EU-skepsis og blitt mer «pragmatisk».
R definerer seg som en sentrumsparti, og er tilhenger av sosialliberalisme, en kombinasjon av markedsøkonomi og liberal holdning med et sterkt sosialt ansvar og vektlegging av velferdsstaten, og profilerer seg tungt på miljø og klima. De er EU-vennlig og står for det de kaller en liberal og human asyl- og innvandringspolitikk. De fikk 5,8 prosent ved valget.
Så har vi Moderaterne, som fikk 7,7 prosent ved valget. Jeg vet neimen ikke hvordan man skal definere dette partiet, startet av Lars Løkke Rasmussen i 2022. De hevder selv å plassere seg mellom venstre- og høyreblokken, men mest av alt fremstår Løkke som en som tviholder på svarte limousiner og privatfly. Han plasserer dermed M der det er mest personlig for han å hente. Politikken ser ut til å komme i andre rekke. Dette har kommet rimelig klart frem i regjeringsforhandlingene.
Så kan det jo nevnes at Socialdemokratiet fikk 21,8 prosent av stemmene ved valget, og selv om de ble det største partiet, var dette partiets dårligste valgresultat på over 100 år. Utvilsomt fikk Frederiksen seg en skikkelig politisk ørtæv, som det heter nordpå.
Partiene spriker
Rett etter valget hevdet Løkke at Danmark ikke er tjent på en politikk med innvirkning fra røde Enhedslisten – men det overser han nå glatt. Derfor ble det også stilt en rekke spørsmål, for hva vil skje med:
- den økonomisk politikken: Skattelettelser eller – skjerpelser?
- eiendomsskatten: kommer det økning i den mye diskuterte og utskjelte eiendomsskatten?
- innvandringspolitikken: Mer liberal?
- den grønne politikken: Hva blir kostnadene og hvilke inngrep blir det eventuelt overfor landbruket?
- byråkratiet i offentlig sektor: Slankes, økes?
- energipolitikken: Hvilke ambisjoner kommer her?
- områder som skoler, utdanning, familieforhold, rettspolitikk osv.: Hvilken politikk skal føres?
Ikke minst kan man frykte, med de rødere partienes inntog, at mye og mangt kan bli solgt inn som «gratis». At regningen havner hos skattebetalerne har uansett ikke den ytterste røde blokken tenkt å ta innover seg. De satser på at velgerne er mer lettlurte enn som så.
Ifølge tall fra Sundheds- og Indenrigsministeriet ligger for eksempel de brukerbetalte kostnadene for tannhelsetjenester på i underkant av 12 milliarder NOK i året, som er ventet å stige betraktelig hvis de blir «gratis». Og mer «gratis» ønsker i alle fall Enhedslisten seg, som busser og tog for barn og unge, null eller betydelig mindre moms på frukt og grønnsaker, og på tusenvis av offentlige boenheter.
Sum: De offentlige utgiftene vil stige betraktelig, men hvor skal det hentes inn? Der er det mistenkelig lite lekkasjer.
Det er forventet at regjeringsgrunnlaget blir lagt frem i ettermiddag. Da kommer vel i alle fall noe av svarene.