Av de saker som er verdt å nevne er Christian Tybring-Gjedde som i 2024 ble ekskludert fra FrP da han hadde hevdet at innstillingen fra nominasjonskomiteen i Oslo FrP lignet et bestillingsverk og minnet om partipolitisk korrupsjon. Det var mer enn partiet kunne tåle, selv om Sylvi Listhaug den gang hevdet at partiet har «stor takhøyde for diskusjoner». Organisasjonsutvalget påpekte at man måtte ha «orden i rekkene, og skille mellom det som er greit og ugreit».
Dette var interne prosesser som offentligheten generelt kjenner lite til, men for Tybring-Gjedde ble det en livslang politisk straff som også svekket hans kredibilitet overfor andre ikke-politiske aktører. Mange stusset nok over denne straffen fra FrP, men partiet ofret åpenbart Tybring-Gjedde for å vise hvor «ansvarlig» de er blitt – og at de vil ha «orden i rekkene». At det etter alle solemerker antakelig var noe i hva Tybring-Gjedde hevdet, jamfør at ikke-Oslobosatte Simen Velle seilte inn på god plassering i Oslo og Tor Mikkel Wara kom inn fra sidelinja etter å ha vært ute av politikken i årevis, var ikke mange så interessert i. I alle fall ikke MSM.
Men for Christian Tybring-Gjedde ble det en streng straff.
«Streng straff»
Så har vi Per-Willy Amundsen, den gang justispolitisk talsperson for FrP. Langt nedi whiskeyflaska klarte han å lire av seg meninger om islamister, muslimer og arabere knyttet til Israel og palestinaaktivister, samt en raljering mot kvinnedagen. Meningene hans var sånn sett ikke problemet, men innpakningen. Han gjorde det lett for sine meningsmotstandere med en språkbruk som ikke var kledelig for «et ansvarlig parti» – og slett ikke for en leder av Stortinget justiskomité, som han da var.
Kravet om straff kom umiddelbart, ikke minst fordi MSM øyeblikkelig var på ballen. Flere enkeltpersoner reagerte kraftig på det de beskrev som direkte hets, og det ble levert fire politianmeldelser for hatefulle ytringer (som ble henlagt). Også andre politikere, for eksempel SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland og Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland, reagerte på Amundsens uttalelser med moralsk fordømmelse. Det samme fra Høyres Erna Solberg og MDGs Une Bastholm. Også Ap ga tydelig uttrykk for at de forsto kritikken mot Amundsen, som til alt overmål kom fra ei som ikke har rent mel i posen selv, nemlig Hadia Tajik. I tillegg kom kritikk internt fra partiet, blant annet fra Listhaug og Simen Velle.
Man blir jo aldri så høy på seg selv som ved å klatre på andre.
Amundsen valgte angivelig å trekke seg leder av justiskomiteen, noe Listhaug mente var riktig. At partipresset var enormt trenger man ikke mange hjerneceller for å forstå. Man må jo ha «orden i rekkene». I tillegg fikk Amundsen en slags karantene. Han fikk ikke delta på arrangementer i regi av partiet i seks måneder. Dermed fremsto det som en streng reaksjon som skulle signalisere at man ikke leker politikk i FrP. Men gitt denne «karantenen» visste man råd. Amundsens fylkeslag (Troms) valgte å utsette sitt nominasjonsmøte med tre måneder slik at Amundsen igjen var valgbar. Tror noen det var uten FrPs velsignelse sentralt? Dermed kunne han bli innstilt som FrPs førstekandidat fra Troms på listen til Stortingsvalget. I dag leder Amundsen kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.
Men for partiet var saken løst (for offentligheten) – og MSM bet på og siden har vi hørt om den «strenge straffen».
Rådgiver møter journalister på bar
Journalister har det visstnok som politikere, de har aldri fri. Men en rådgiver?
I begynnelsen av mai var FrPs rådgiver Hårek Hansen på en pub i Oslo, der noen journalister fra TV2 var tilstede, omtalte ikke-vestlige innvandrere, eller mer presist pakistanere, som «målbare minusvarianter» som «helst ikke burde få barn». Dette tok TV2-journalistene opp med skjult opptak – og slo stort opp. Veien var kortere enn kort til å definere det som «reinspikka rasisme», som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttrykte det.
Også Hansen ble politianmeldt for rasisme, en anmeldelse som ble henlagt – fordi det ble tolket til en «privat samtale på en bar». Men denne private samtalen fant altså TV2 viktig nok til å publisere, og det av en «ukjent rådgiver» som en rekke kommentatorer omtalte han som.
Alle som kjenner noe til Hansen vet at han ikke har et rasistisk gen i kroppen. Problemet for Hansen – og mange andre – er at journalister og politikere generelt har store problemer med statistikk, og de leser det neppe heller ofte. Politikerne får de gjerne ferdig drøvtygget fra nettopp rådgivere og da følger det noen kulepunkter med – slik at det høres ut som de sier noe vettugt. Journalister generelt kan ikke statistikk, og dermed vet politikere at det sjelden vil komme noen oppfølgingsspørsmål. Hadde journalistene fra TV2 kjent til statistikk, ville de samme visst at minusvarianter (og plussvarianter) er helt vanlige statistiske begreper som uttrykker nettopp det de sier (gitt konteksten). Her var konteksten at pakistanere som gruppe forbruker mer av velferds-Norge enn de bidrar. Statistisk sett helt korrekt, for det er målbart, som Hansen sa.
Så «takken» fra FrP etter 16 år som rådgiver for partiet ble oppsigelse, og hans medlemskap i partiet opphørte med umiddelbar virkning. Så var det igjen «orden i rekkene».
Nestemann
Nå er det nåværende justispolitisk talsperson og leder at Stortingets justiskomité, FrPs Jon Engen-Helgheim, som er havnet i skittstormen og lager uorden i rekkene. Eller det vil si, ikke han, men MSM og politikere.
Man kan lett se for seg Sylvi Listhaug som slår seg oppgitt på pannebrasken, kanskje fordi hun har folk i partiet sitt som tillater seg å være minst like frittalende som hun en gang selv var – før transformasjonen til et «styringsparti», formet i opposisjonens og MSMs bilde. For det er vel nettopp det «orden i rekkene» signaliserer.
Det grove gruppeoverfallet i Bergen 17. mai har berettiget vakt oppmerksomhet, men mest av alt på feil premisser. Det er nettopp denne hendelsen Helgheim har delt på Facebook – men ikke videoen, men et stillbilde fra videoen. Det som MSM moraliserer over er at Helgheim delte bildet usladdet. Og det fra en usladdet videoversjon som mange har fått med seg.
Helgheims kommentar til bildet viser at han prøver å ta tak i det prinsipielle – ikke de bestemte aktørene. Han skriver blant annet:
Det er et typisk mønster. Gjenger med innvandrerbakgrunn, spesielt fra deler av Afrika, Asia og Midtøsten, angriper, raner og banker opp enslige norske gutter. Slike feige og kvalmende angrep er det svært mange unge norske gutter som blir utsatt for. Som regel er voldsutøverne såpass svake og feige at de må operere i store gjenger mot enslige og forsvarsløse personer. ( … )
Det er viktig å slå hardt ned på dette. Hadde det vært gjenger med norsk ungdom som angrep enslige og forsvarsløse innvandrere, så hadde hele samfunnet med god grunn kalt det for rasisme og tatt et oppgjør med det. Men når det er innvandrermiljøer som gjør det er det stort sett helt tyst. Det er bra at politiet nå har startet etterforskning av episoden i Bergen.
Deretter etterlyser han det som ikke mange liker:
Men hvor er innvandrermiljøene selv?
De har faktisk mulighet til å slå ned på dette dersom de samlet tar et oppgjør med denne ukulturen. Det må jobbes knallhardt fra innvandrermiljøene selv, for å slå ned på aggressive og voldelige holdninger blandt ungdommene i egne miljøer. Innvandrermiljøer må slutte å oppdra gutter og jenter forskjellig. De må slutte å se mellom fingrene med voldelige tendenser fra gutter. De må legge bort klankulturen de har tatt med seg fra hjemlandet, den bidrar massivt til kriminalitet i Norge.
Og resten av samfunnet må slutte å forstå seg ihjel og bortforklare. ( … )
Erik Stephansen i Nettavisen er en av de fremste med moralens pekefinger: «Stortingets justiskomite har for tiden en leder med for lav impulskontroll» er hans tolkning. For det usladdete bilde kunne identifisere «en rekke av de mindreårige voldsutøverne».
Virkelig? Lav impulskontroll?
Omsorg og straff
Det skal legges til at etter Helgheim skjønte at det var det usladdete bildet som tok all oppmerksomhet og ikke det generelle han prøvde å si om situasjonen, så sladdet han bildet.
Men det er noe annet som skurrer her. For nå har politiet visstnok gjort kjent at de tror alle voldsutøverne er mindreårige, det vil si under 18 år. Her kan vi vel også minne om at den strafferettslige lavalder i Norge er 15 år. Uansett var det ingen som kunne vite noe om voldsutøverne, verken alder eller opprinnelse, da politiet holdt kortene tett til brystet – helt til videoen fikk (for) stor oppmerksomhet.
Dette står i sterk kontrast til når det kommer påstander om rasisme fra hvite. Når Ali laget fantasimonster i Bergen av norske hvite menn som rasister var det full fart i MSM med tilhørende fakkeltog og innsamlingsaksjon til støtte for stakkars Ali. Men når mørkhudede unge i flokk denger løs på en (hvit?) russ ligger ikke forståelsen hos offeret. Da kjenner vi ikke foranledningen, da vet vi ikke nok om voldsutøverne, ja, ifølge den ene av voldsutøverens advokat har det vært «en stor belastning for gutten og han er lei seg». Akkurat som Ali. Har vi noen gang hørt om slik forståelse for hvite, unge gutter som begår grov vold mot noen med innvandrerbakgrunn?
Politiet i Bergen har også advart mot at spredning av videoen/bilder kan være straffbart. Og straff for Helgheim ble raskt etterlyst.
SVs justispolitiker Mirell Høyer-Berntsen ber FrP vurdere om Helgheim kan være leder av justiskomiteen på Stortinget, melder Nettavisen (de trengte neppe lete med lys og lupe for å finne noen med et slikt krav).
Så hva gjør FrP nå? Skal de igjen danse etter meningsmotstandere og MSM evige jakt på å sette FrP i gapestokken? Personlig tror jeg Helgheim går fri i partiet, for ett eller annet sted må FrP innse at de ikke kan fortsette med å etterkomme slike krav. I alle fall ikke hvis de vil beholde FrPs sjel.