Danskene har over tid arbeidet for at det skal være betydelig enklere å utvise kriminelle utlendinger – uavhengig av deres tilknytning til Danmark. Nettopp tilknytning er ofte det mest tungtveiende argumentet i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg for å forhindre utvisning. Ikke minst har hinderet handlet om «retten til familieliv».
I dag har det vært et møte for utenriksministrene i Moldovas hovedstad Chișinău. Siden Norge er ett av de 46 medlemslandene i Europarådet, skulle man forvente at utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var tilstede, men et slikt møte er ikke oppført i hans kalender.
Chișinău-erklæringen
Ifølge Berlingske skal alle de 46 landene blitt enige om det som omtales som Chișinău-erklæringen. Konklusjonen skal være:
«Hvis ikke Europas politikere tar ledelsen og løser kontinentets innvandringsproblemer, er det vår tillit til systemet – Menneskerettskonvensjonen – som står på spill.»
Det heter videre at det i løpet av våren har deltatt toppdiplomater og tjenestemenn fra alle hovedstedene i Europarådets 46 medlemsland i tre møter i Strasbourg.
Til Europarådets styringskomité for menneskerettigheter skal de ha presentert sine forslag til hva som bør inkluderes i ministererklæringen, som nå er vedtatt.
Kampen har vært å legge press på EMD for å få endret deres tolkning av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
Chișinău-erklæringen skal ifølge avisen først og fremst bemerke at det finnes «komplekse» og «signifikante» utfordringer knyttet til innvandring i de forskjellige medlemsstater.
Nasjonalstatene
Det påpekes også at enten kunne ikke etterkrigstidens politikere ha forutsett disse utfordringene da EMK ble stiftet, eller så har utfordringene utviklet seg «signifikant». Men spørsmålet er om det er et enten-eller. Det var vel få som i etterkant av 2. verdenskrig kunne tenke seg til at flyktningeinstituttet skulle etablere et asylspor etter koldtbordprinsippet. Og at utviklingen har vært betydelig bør heller ikke komme som en bombe, all den tid man tror antallet migranter har betydning.
Uansett, Europarådets land skal ha blitt enige om følgende:
«Hvis disse utfordringene ikke håndteres på en tilstrekkelig måte, kan det undergrave offentlig tillit til konvensjonssystemet.»
Med andre ord tror Europarådets medlemmer at tilliten til konvensjonene fortsatt består. Akkurat dét er det grunn til å betvile, når man ser hvilke konsekvenser den ikke-bærekraftige innvandringen har for Europa.
Chișinău-erklæringen skal også understreke eksplisitt at det er nasjonalstatene – og ikke EMD – som er best egnet til å ta avgjørelser i konkrete utvisningssaker.
Om EMD i Strasbourg lytter, se det er en helt annen sak.