Da Syrias president og diktator Bashar al-Assad flyktet fra landet i desember 2024 – med velkomstkomité i Russland – sto lederen for opprørsstyrkene tilbake: Den tidligere internasjonalt etterlyst terroristen under krigernavnet Abu Mohammad al-Jolani.
På kort tid skiftet grunnleggeren av den islamistiske militsen Hayat Tahrir al-Sham navnet fra al-Jolani til Ahmed al-Sharaa, ble president i Syria fra januar 2025 i en overgangsregjering, ikledde seg dress og slips og trimmet skjegget – og startet en storstilt internasjonal sjarmoffensiv.
Nå har den første offisielle dialog på høyt plan mellom EU og Syria funnet sted. Det skjedde på mandag. Fra Syria stilte utenriksministeren og Expatriates (minister for utvandrere) Asaad al-Shaibani.
Nytt samarbeid
Ifølge Camille Køller, Europakorrespondent i Brussel, markerer samtalen EUs skifte mot «en mer realpolitisk tilnærming til problematiske land», som unionen ikke kan unngå å engasjere seg med hvis den vil ivareta egne interesser.
For flere EU-land, inkludert Norge, har mottatt mange syrere etter folkevandringskrisen i 2015. Nå krever de fleste land at disse må reise hjem igjen, samtidig som et samarbeid med Syria skal forhindre at Europa havner i en lignende situasjon igjen.
Møtet ble ledet av EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas, og kommer bare uker etter at EU-kommisjonen foreslo en fullstendig gjeninnføring av en samarbeidsavtale mellom EU og Syria fra 1978. Her har EU støttet Syrias sosiale og økonomiske utvikling, men avtalen ble delvis suspendert i 2011 på grunn av Assad-regimets gjentatte brudd på menneskerettighetene. Ett av kravene er derfor at Syria må ivareta menneskerettighetene.
Ahmad al-Sharaas fullstendige hamskifte har åpnet mange dører til de fine salonger. Det spesielle er jo at de europeiske ledere nå ønsker samarbeid med, er aktører som Vesten tidligere har møtt på slagmarken i Syria. Men Syria er i ferd med å starte en sosioøkonomisk gjenoppbygging, og Europa har en interesse av at den lykkes.
Og det handler selvsagt om penger. EU har tro på at den nye ledelsen i Syria ikke vil kappe av hånda på den som fôrer den – og ikke gjøre noe som kan svekke EUs pengebinge. Her ville jeg kanskje tittet meg bak skulderen. Men kanskje målet for EU først og fremst er å sikre at syrere dra og forblir i hjemlandet, og hvis det igjen skulle skje noe, for eksempel i Libanon, håper flere på muligheten for at man raskt kan etablere flyktningleirer i Syria.
Retur
Nettopp syriske migranter i Europa er et tema – ikke minst for hjemsendelse.
Mer enn et tiår etter folkevandringskrisen huser for eksempel Tyskland fortsatt 900.000 syrere i utreiseposisjon. Tidligere i år lovet kansler Friedrich Merz at 80 prosent av alle syriske flyktninger skulle være ute av landet innen tre år. Dette målet fremsatte han på en felles pressekonferanse med president al-Sharaa, som også Tyskland har innledet et samarbeid med.
Også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og rådspresident António Costa har vært i Syria, det var for et par måneder siden. Da annonserte von der Leyen et tettere forhold til Syria, som skal bygges på et fornyet politisk partnerskap, et rammeverk for styrket handels- og økonomisk samarbeid, og en økonomisk støttepakke på rundt 620 millioner euro, altså ca. 6,7 milliarder NOK.
Det er klart at oppbyggingen av Syria både vil være kostbart og langsiktig, og landet kan komme til å trenge mange av dem som nå er i eksil. Spørsmålet er også om ulike grupper internt har samme mål.
I Norge har imidlertid MSM, for eksempel NRK, fokus på å stakkarsliggjøre syrere. Nylig publiserte de en sak om sultestreikende syrere fordi saksbehandlingen i UDI tar for lang tid. For asylsøkere kan verken jobbe eller studere uten asylintervju. NRK forteller om blant annet Abdulmajed Abdulrahman (28) – som har familien i Tyrkia, blant annet datteren på 2 år.
En annen er Sulaiman Ahmad Almohamad (36) som har hatt kone og barn i Tyrkia, men de skal nå være returnert til Syria.
Så kan man jo spørre seg om hvorfor ikke disse to fedrene også dro til Tyrkia, eller om de la ut på ny asylsøkervei til et land med velferdsgoder? Men det spør selvsagt ikke NRK om. Statskanalen forteller oss heller at «Begge de syriske asylsøkerne er tydelige på at de ikke kan dra tilbake til Syria». Og det uten begrunnelse. Det får bare stå der som ubestridte fakta.
Ny situasjon
Selvsagt tar det lang tid med saksbehandlingen i UDI, nettopp fordi det er en ny politisk situasjon, som de også informerer på sine nettsider, og følgende gjengis av NRK:
«Situasjonen har endret seg mye i Syria. UDI må vurdere sakene ut fra den nye situasjonen og finne ut hva det kan betyr for ulike personer og grupper.»
UDI skriver videre:
«Det er mange som venter, så det kan fortsatt ta lang tid før du blir kalt inn til intervju. Noen må også vente lengre på svar etter at de har vært på intervju enn det som har vært vanlig tidligere. Dette er fordi at saksbehandlingen tar lengre tid når vi må vurdere sakene ut fra en helt ny situasjon.»
Det er heller ingen hemmelighet at norske myndigheter aktivt legger til rette for at syrere med utreiseplikt skal returnere til Syria, og har gjeninnført muligheten for tvangsretur. Den generelle stansen av returer til Syria (fra 2011) ble opphevet i år.
Vurderingen tilsier at sikkerhetssituasjonen i deler av Syria er mer stabil.
Nettopp at en rekke europeiske land og EU åpner opp for igjen å samarbeide med Syria tilsier at Norge må henge med. Slik sett betraktes mandagens EU-møte som et springbrett for fremtidig langvarig partnerskap – og da ville det være underlig om Syria ikke tok imot sine egne. Som de sikkert trenger også.
Også Danmarks statsminister Mette Frederiksen har møtt den syriske presidenten al-Sharaa. Det skjedde på det uformelle EU-toppmøtet på Kypros i april. Da sa hun følgende:
– Det er utrolig viktig at vi fastholder at det å være flyktning er midlertidig. Og vi har noen syrere som vi har behov for forlater Danmark.
Akkurat det prinsippet må noen prøver å banke inn hos NRK – før de fortsetter å være mikrofonstativ for dem som roper høyest.