Riksdagens Sosialkomité har sagt ja til SDs lovforslag om at nyankomne innvandrere og visse andre grupper ikke lenger skal kunne forsørge seg på offentlige bidrag fra første dag. Socialdemokratiet, Vänsterpartiet (SVs søsterparti) og Miljöpartiet stemte imot. Centerpartiet hadde visse reservasjoner.
Målet er at man fra neste år først må kvalifisere seg ved å bo i Sverige i fem år, eller for en kortere periode hvis en jobber og tjener over et visst nivå i en periode.
Etter riksdagsvalet i 2022 har høyresiden flertall i den svenske riksdagen. Disse fire partiene – Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD), Liberalerna (L) og Sverigedemokraterna (SD) – har til sammen 176 av de 349 mandatene, mot 173 mandater for venstresiden. Selv om den borgerlige blokken har flertallet i nasjonalforsamlingen, utgjør M, KD og L en mindretallsregjering, støttet av SD gjennom den såkalte Tidöavtalen.
SD har ikke bare benyttet sin politiske makt effektivt, det ser også ut at de har klart å realitetsorientere den nåværende regjeringen knyttet til den ikke-bærekraftige innvandringen.
Ifølge SD har Sverige i årevis måttet leve med konsekvensene av en naiv innvandrings- og bidragspolitikk. «For mange har det vært nok å bare krysse grensen for direkte å kunne nyte fordeler som generasjoner svensker har bygget og finansiert», kommenterer SD på Facebook.
Bidragstak
Blant ytelsene som dekkes av de nye reglene er barnetrygd, bostøtte, foreldrepenger på de laveste nivåene og garantert kompensasjon i sykeerstatning. I dag kan såkalte nyankomne innvandrere få tilgang til ytelser umiddelbart etter at de har bosatt seg i Sverige – uten krav om arbeid eller lengre tilknytning. Dette skal nå endres, fastslår SD og regjeringen er enig.
Ifølge Riksdagens Sosialkomité støtter regjeringens forslag om et bidragstak og deler regjeringens vurdering av at det er behov for en bidragsreform for å bryte bidragsavhengighet og redusere utenforskap. Målet med forslaget er at flere skal gå fra bidragsstøtte til arbeid.
Bidragstaket består av flere delforslag:
- en modernisering av den såkalte riksnormen
- en begrensning av bidragsstøtte for større husholdninger
- begrenset rom for sosialnemnda til å bevilge bidragsstøtte på et høyere nivå enn riksnormen.
Legeerklæring
Regjeringen foreslår også at de som har redusert arbeidsevne på grunn av sykdom må fremlegge legeerklæring for å motta bidragsstøtte. Sosialnemnda skal også kunne kreve at de som har redusert arbeidsevne på grunn av sykdom deltar i arbeidsrettet rehabilitering. Ifølge forslaget skal visse myndigheter være forpliktet til å delta i utviklingen av en individuell plan.
Fremleie
I tilfeller der en bolig fremleies, foreslår regjeringen at bidragsstøtte til bokostnader kun skal gis dersom fremleien er godkjent av den svenske hyresvärden (som har et et strengt juridisk ansvar for vedlikehold, kollektive forhandlinger om leiepriser og en sterk lovfestet beskyttelse mot oppsigelse), bostadsrättsförening (en spesiell type økonomisk forening som eier bygården eller eiendommen, en slags andelsforening) eller hyresnämnden (stalig forvaltningsmyndighet med domstolsliknende oppgaver). Dette er for å motvirke problemene med ulovlig fremleie.
Lovlig opphold
Regjeringen foreslår videre at bidragsstøtte kun skal gis til personer som oppholder seg lovlig i Sverige. Det har blant annet som mål å motvirke at personer oppholder seg ulovlig i landet og de negative konsekvensene dette har for både enkeltpersoner og samfunnet.
Lovendringene som innfører krav om å fremlegge legeerklæring foreslås å tre i kraft 1. juli i år. De andre lovendringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2027.
Opposisjonens innvendinger
Sosialdemokratene har synspunkter på deler av forslaget, inkludert de delene som innebærer å redusere sosialhjelpen. De mener blant annet at barnefattigdommen vil øke med regjeringens forslag. Det samme mener Vänsterpartiet og Miljöpartiet, som ønsker at Riksdagen skal si blankt nei til regjeringens forslag. Med begrunnelsen for risikoen å «øke fattigdom, ulikhet og sosial sårbarhet – spesielt for barn, funksjonshemmede og allerede marginaliserte grupper».
Centerpartiet ønsker at kommuner skal få lov til å avvike fra deler av bidragstaket av særlige grunner.
Den endelige beslutningen skal visstnok tas av Riksdagen 25. mai.
Ifølge Fria Tidar har også Riksdagen tatt et første vedtak om at svensk statsborgerskap kan tilbakekalles i visse tilfeller. Dette gjelder personer med dobbelt statsborgerskap som er dømt for forbrytelser som alvorlig skader Sveriges vitale interesser, samt personer som har blitt svenske statsborgere på feil grunnlag.
Dette forslaget ble støttet av sosialdemokratene, mens Vänsterpartiet og Miljöpartiet er imot at statsborgerskapet skulle tilbakekalles. Centerpartiet motsatter seg den delen som omhandler kriminalitet.
Siden dette er en grunnlovsendring, kreves det en ytterligere riksdagsbeslutning etter valget. Hvilke forbrytelser som anses å «skade Sveriges vitale interesser i alvorlig grad» vil bli spesifisert senere i vanlig lov. Ifølge regjeringen kan dette dreie seg om visse alvorlige «systemtruende» forbrytelser innenfor kriminelle nettverk.
Ellers kan man jo registrere svenske MSMs taushet om forslagene. Og hvis de kommer på banen er det nok fordi de finner seg noen «offer» for de nye innstramningene.