Medier har tatt i bruk historien om Wales for å beskrive utviklingen for det britiske arbeiderpartiet Labour. I 1999 fikk Wales indre selvstyre og Labour satte seg på makten – som de har beholdt i 27 år. På torsdag er det sannsynligvis slutt.
Labour går fra å få annenhver stemme (50 prosent ved forrige valg) til 18 prosent hvis meningsmålingene treffer. Da blir partiet verken størst eller nest størst. De bør være fornøyde hvis de kommer på tredjeplass.
Samtidig er historien om Wales historien om lokalvalgene i England.
Reform og De Grønne
I lokalvalget i 2022 vant Labour det store flertallet av setene i bystyrer, fylkesting, bystyrer og i direkte ordførervalg. De vant totalt 2.196 seter. Nå ligger de an til å oppnå 458.
Labour går fra å være det overveldende største partiet til å bli det minste av de fem etablerte partiene – bare litt større enn «øvrige» partier.
Som vi ser (kilden er More in Common April 2026) er det Reform UK, ledet av Nigel Farage, som gjør det svært godt blant briter. Partiet ble etablert i 2018 som The Brexit Party av Farage for å sikre en fullstendig utmelding fra EU. De ønsker blant annet en drastisk reduksjon i den ikke-bærekraftige innvandringen og langt strengere kontroll av grenser.
På venstresiden er det De Grønne som kan ta seieren. Det kan bety at Labours høyrevridde velgere går til Reform, mens Labours venstrevridde velgere går til De Grønne.
Men hvorfor går det så galt for Labour?
«Alt blir verre»
Kort og godt synes det å gå verre og verre med Labour og Keir Starmer fordi de ikke leverer.
Som kjent er den ikke-bærekraftige innvandringen et stort konfliktområde i England. Og nå begynner det å se veldig skralt ut for den britiske økonomien. For første gang bruker Labour-regjeringen mer på velferd enn den tar inn i inntektsskatt.
I regnskapsåret 2025/26 samlet finansdepartementet inn 331 milliarder pund i inntektsskatt. Samme år brukte regjeringen over 333 milliarder pund på velferd. I februar ble det kjent at statens låneopptak var det nest høyeste som er registrert (kun slått av covid-19-året). Låneopptaket i februar på 14,3 milliarder pund var 6,9 milliarder pund mer enn det regjeringen hadde stipulert med.
Ifølge Office for Budget Responsibility er det anslått at Storbritannia kommer til å bruke 407 milliarder pund på velferd, som utgjør 11,2 prosent av BNP, i 2030/31.
Britene blir også mer og mer misfornøyde. De mener, ifølge More in Common, at «alt blir verre» – og den holdningen har gått kraftig opp siden juli 2024. Hele 77 prosent mente i april 2026 at det er blitt verre, mens kun 6 prosent mener det er blitt bedre.
Når lokalvalget er over på torsdag kan det være at Keir Starmer våkner opp til en iskald mottakelse på fredag.
Brygger opp til lederkamp
Lokalvalgene har ingen innflytelse på stemmetallet i det britiske parlamentet, hvor Labour har et solid flertall, og Starmer sier at han vil bli sittende uansett. Perioden hans utløper sommeren 2029, og han vil lede partiet frem til da, slår Starmer fast.
Det er også mulig at han vil prøve å si det på fredag, men han er ikke herre over sin egen skjebne. Hans aksjer har over tid vært nedadgående i partiet, ikke minst etter oppstyret rundt utnevnelsen av Peter Mandelson til ambassadør i USA, slik Berlingske påpeker. Det dreide seg om Mandelsons tette bånd til den avdøde overgriperen og finansmannen Jeffrey Epstein. Dette fremkom etter at lekkede dokumenter og e-poster avdekket at forholdet deres var mye tettere enn tidligere kjent, og Starmer-regjeringen sjekket ikke Mandelson godt nok på forhånd.
Ifølge flere medier skal også Starmer ha sterke politiske fiender på innsiden av partiet.
Dermed avtegner det seg en potensiell lederkamp mellom Angela Rayner og Wes Streeting , og begge skal angivelig ha den nødvendige støtten fra parlamentsmedlemmer til å ta opp kampen med ledervervet til Starmer, ifølge Independent.