Den nye regjeringen under Magyar og hans Tisza-parti markerer avslutningen på Viktor Orbáns 16 år lange styre, men på migrasjonsområdet er kontinuiteten slående. Der mange i EU og vestlige medier håpet på en mykere linje, viser Magyar at nasjonal suverenitet og grensekontroll fortsatt er førsteprioritet for Budapest.
Magyars klare tale kan du se og høre her.
Migrasjonspakten
Den nye pakten om migrasjon og asyl trer i kraft i juni i år og krever at alle 27 medlemsland deler ansvaret for asylsøkere. Land kan enten ta imot relokaliserte migranter eller betale inn til et felles fond. Pakten utgjør en form for «solidaritetsmekanisme» som EU ser som rettferdig fordeling. For Ungarn betyr det potensielt tusenvis av asylsøkere eller millionbøter.
I en nylig publisert meddelelse oppfordrer Kommisjonen medlemsstatene til å fortsette arbeidet med å sikre at gjennomføringen blir en suksess. Selv om det gjøres fremskritt på teknisk nivå, er vedvarende politisk engasjement og eierskap på nasjonalt nivå avgjørende for å håndtere identifiserte utfordringer effektivt. Norge er bundet av noen av rettsaktene, som blant annet skal sikre bedre kontroll og en mer effektiv saksbehandling, heter det i en såkalt kommisjonsmeddelelse på Stortingets nettsider om pakten.
Ungarn har konsekvent nektet både deltakelse og betaling, som vi har omtalt i en rekke saker, blant annet i saken Maktskifte i Ungarn – etter EUs påvirkning:
Konflikten mellom EU og Ungarn har pågått i årevis og dreier seg om rettsstat, korrupsjon, ytringsfrihet, akademisk frihet og ikke minst migrasjonspolitikk. Allerede i 2018 ba Europaparlamentet om å aktivere artikkel 7-prosedyren mot Ungarn for brudd på EUs grunnverdier. I 2022 utløste Kommisjonen den nye «betingelsesmekanismen» (Rule of Law Conditionality Regulation), som knytter utbetaling av EU-midler til reformer.
Store summer ble frosset. Per i dag står rundt 17–19 milliarder euro i kohesjonsmidler og gjenopprettingsfond fortsatt på vent – tilsvarende om lag 8–10 prosent av Ungarns årlige BNP. Noen midler ble frigitt tidligere, bl.a. 10,2 milliarder euro i 2023 etter delvise rettsreformer, men nye frysninger kom i rundt årsskiftet knyttet til manglende etterlevelse av asylregler og andre betingelser i Charter of Fundamental Rights. I tillegg har EU-domstolen ilagt dagbøter på én million euro per dag for brudd på asylreglene fra 2020-dommen. Disse bøtene har akkumulert seg til over 500 millioner euro, og trekkes direkte fra andre EU-utbetalinger.
Et overveldende flertall av ungarere sier nei til obligatorisk relokalisering av migranter.
Historisk motstand og ny bekreftelse
Siden migrasjonskrisen i 2015 har Ungarn vært EU-systemets fremste motstander. De har bygget grensegjerde mot Serbia, de har gjennomført lovgivning som flytter asylsøknadsbehandling utenfor landets grenser, og de avviser både frivillige og obligatoriske kvoter.
Orbán kalte EU-pakten absurd, urettferdig og et angrep på den nasjonale suverenitet. Nå følger Magyar opp med enda sterkere retorikk. Grensen skal forsterkes ytterligere, og ingen migranter skal tas imot – heller ikke i krisesituasjoner. Han har også varslet rettslige skritt mot EU og en aktiv søken etter løsninger for å unngå de daglige bøtene, skriver The National Pulse.
Dette er bemerkelsesverdig fordi EU-leder Ursula von der Leyen feiret åpenlyst Orbáns fall og håpet på et mer samarbeidsvillig Ungarn. Magyar har imidlertid signalisert samarbeid på andre områder, men trekker en klar grense ved migrasjon. Han var tidligere medlem av Fidesz, og mange observatører peker på at hans politikk på dette feltet representerer en kontinuitet snarere enn et brudd, slik vi også påpekte tidligere denne uken.
Ungarn fungerer som korrektiv
Ungarn representerer en alternativ stemme i EU-debatten om migrasjon og fungerer som et korrektiv. Det har de tenkt å fortsette med.
Magyar er krystallklar på at beslutningen om hvem som skal bo i landet tilhører det ungarske folket, ikke Brussel. Og det ungarske folk er åpenbart opptatt av både egen kultur og av sikkerhetsspørsmål. Magyar fortsetter forrige regjerings linje – å argumentere for at masseinnvandring fra ikke-europeiske områder skaper parallelle samfunn, økt kriminalitet og terrorrisiko. Og han har folket i ryggen.
Ved å holde grensen stengt bidrar Ungarn til å beskytte hele Schengen-området. Dette korrektivet er spesielt viktig nå som pakten trer i kraft og flere land sitter med enorme negative konsekvenser av masseinnvandringen. Péter Magyars klare avvisning av pakten og løfte om sterkere grenseforsvar bekrefter at landet fortsatt vil være det fremste korrektivet mot en felles EU-migrasjonspolitikk som mange velgere i Europa opplever som påtvunget, destruktiv og urealistisk. Det er et signal til resten av Europa om at nasjonale interesser fortsatt kan veie tyngre enn Brussels beslutninger.
Mens EU-ledelsen håpet på en mykere linje, har valgvinneren vist at grensekontroll og avvisning av tvungen relokalisering forblir Ungarns røde linje. Landet fortsetter dermed å være et fyrtårn for alle som mener at migrasjonspolitikk først og fremst skal tjene egne borgere og kontinentets stabilitet.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde fra X