Den 21. april kunngjorde det amerikanske justisdepartementet (DOJ) at en føderal storjury i Montgomery, Alabama, hadde tiltalt Southern Poverty Law Center (SPLC) på 11 punkter. Tiltalen omfatter seks tilfeller av elektronisk bedrageri, fire tilfeller av falske opplysninger til banker, i tillegg til sammensvergelse om å skjule hvitvasking av penger.
Ifølge påtalemyndighetene lurte SPLC donorene sine ved å love å bekjempe og «demontere» hatgrupper, mens organisasjonen i realiteten finansierte personer knyttet til de samme gruppene. Betalingene skal ha gått gjennom fiktive selskaper og skjulte kontoer for å skjule at SPLC var kilden. Enkelte informanter mottok store summer, i ett tilfelle over 1 million dollar, i et annet over 270.000 dollar. DOJ beskriver dette som «manufacturing the extremism it purports to oppose» – altså at SPLC bidro til å opprettholde og skape det trusselbildet de samlet inn penger for å bekjempe.
«SPLC har angivelig deltatt i en massiv svindeloperasjon for å lure giverne sine, berike seg selv og skjule sine villedende operasjoner fra offentligheten,» sa FBI-direktør Kash Patel. «De løy til giverne sine, og lovet å avvikle voldelige ekstremistgrupper, men snudde tvert om og betalte lederne av disse ekstremistiske gruppene – til og med ved å bruke midler for å få disse gruppene til å legge til rette for å utføre statlige og føderale forbrytelser. Det er ulovlig – og det er en pågående etterforskning mot alle involverte individer.»
Advarselen
I et innlegg på X trekker den amerikanske professoren og forfatteren Carol M. Swain, PhD, frem sin bok The New White Nationalism in America fra 2002. Hun beskriver hvordan organiserte hatgrupper som Ku Klux Klan var i sterk tilbakegang rundt årtusenskiftet, samtidig som SPLC måtte «finne opp» nye trusler for å opprettholde innsamlingsmaskineriet.
Swain hevder at Obama-administrasjonens samarbeid med SPLC bidro til å endre definisjonen av «hvit overmakt» og at identitetspolitikk og rasebasert klagekultur skapte en backlash.
Carol Swain er en svart konservativ stemme og tidligere professor ved Vanderbilt University, og hun forklarte tidlig hvordan en ny form for hvit nasjonalisme vokste frem – ikke primært gjennom vold, men gjennom argumentasjon rettet mot vanlige hvite amerikanere som følte seg urettferdig behandlet av særbehandling av minoriteter, høy svart-mot-hvit-kriminalitet, multikulturalisme og innvandringspolitikk.
Boken advarte mot at undertrykkelse av ærlig debatt og gruppebasert identitetspolitikk ville føre til større splittelse, og Swain argumenterte for fargeblind rettferdighet og ekte integrasjon i stedet for rasebasert politikk. At hun føler behov for å si «hva var det jeg sa?» er så absolutt forståelig.
Hat-kartet
Swain hevder at det rundt 2002 bare fantes om lag 2.000 Ku Klux Klan-medlemmer i hele USA, og at en stor andel av disse var mistenkte betalte informanter. Historiske tall støtter dette bildet av tilbakegang. Etter borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet og FBI-operasjoner falt medlemstallet dramatisk. Allerede tidlig på 1970-tallet anslo FBI færre enn 2.000 aktive klansmenn nasjonalt. I de påfølgende tiårene forble tallene lave, og organiserte hatgrupper var helt marginale sammenlignet med tidligere tiår.
Man skulle derfor anta at behovet for å bekjempe organiserte hatgrupper var minimalt, all den tid de var i ferd med å forsvinne. Men det fantes selvsagt folk som hadde interesse av å opprettholde historien om hvor forferdelige hvite mennesker er, og det er her SPLC dukker opp. Årlig utga organisasjonen et såkalt hat-kart. Organisasjonen blåste opp tallene og opprettholdt dermed donasjoner fra blant andre Holocaust-overlevende og progressive givere. Swain var ikke alene om kritikken mot SPLC tidlig på 2000-tallet. Det var flere konservative og uavhengige stemmer som pekte på at SPLC inkluderte mainstream konservative organisasjoner og enkeltpersoner på hat-kartene sine.
Obama-tiden og endret retorikk
Ifølge Swain endret alt seg under Obama-administrasjonen gjennom tett samarbeid mellom SPLC og myndighetene. SPLC leverte data og ekspertise om «hatgrupper» til føderale etater, og organisasjonen rapporterte om kraftig økning i disse gruppene, særlig antistatlige «hvite patrioter»-grupper etter Obamas valgseier i 2008.
Den samme endringen i forståelsen av hva rasisme er, ble tydelig i Norge på samme tid. Man kan bare tenke på hvor aktivt særlig Arbeiderpartiet har ført «kampen mot hatet», og hvordan denne «kampen» fortsatt kjempes.
Over dammen bidro Obama og SPLC til å utvide definisjonen av «hvit overmakt» og «hvit nasjonalisme», slik at helt alminnelig, legitim kritikk av rasebaserte særrettigheter og identitetspolitikk kunne stemples som ekstremisme. Begrepet «white supremacist» ble i større grad brukt om hvite generelt som «privilegierte rasister» fremfor spesifikke, i praksis utdøende ideologer som trodde på raseoverlegenhet.
Den nåværende tiltalen fokuserer imidlertid spesifikt på håndteringen av informanter og pengeflyten, ikke på hat-kart-virksomheten direkte.
Steile fronter
Tiltalen er en bekreftelse på langvarige anklager om at organisasjonen ikke bare har overdrevet trusselen fra hatgrupper, men faktisk finansiert ekstremister og at den har samarbeidet tett med myndighetene under Demokratene, men SPLC gir seg ikke så lett.
Organisasjonen forsvarer bruk av betalte informanter som nødvendig for å infiltrere og overvåke farlige miljøer, og argumenterer til sitt forsvar med at opplysningene ble delt med myndighetene. Organisasjonen beskriver tiltalen som politisk motivert og et angrep fra Trump-administrasjonen på sivile rettighetsorganisasjoner. Som ventet står det en rekke venstreorienterte politikere og statsstøttede NGOer klare med fordømmelser av tiltalen, som belyst blant annet i Politico. Forutsigbart omtales tiltalen av disse som et forsøk på å skremme organisasjoner som arbeider mot hat og ekstremisme.
Saken er nå under behandling i den føderale domstolen i Middle District of Alabama. SPLC har ennå ikke levert et fullstendig forsvar i retten, men har offentlig avvist anklagene som «politiserte».
House Judiciary Committee har bedt om dokumenter fra SPLC i kjølvannet av tiltalen, blant annet knyttet til tidligere samarbeid med myndighetene. Tiltalen har utløst kraftig debatt i USA. Tilhengere av SPLC ser den som et angrep på uavhengig sivilsamfunn, men det kan ikke være tvil om at de hopper bukk over at den avslører systematiske problemer med transparens og incentivstrukturer i både organisasjonen og Obama-administrasjonen.
Hovedillustrasjon: Wikimedia Commons