I mars godkjente EU-parlamentet å innlede forhandlinger med Rådet om et nytt rettslig rammeverk for retur av personer som oppholder seg ulovlig i EU. Forslaget ble vedtatt med 389 stemmer for, 206 mot og 32 utelot å stemme.
For EU har hatt problemet med illegal innvandring i årevis, uten å ha klart å finne en løsning. Altfor få migranter uten oppholdstillatelse returnerer. I dag forlater bare én av fem Europa.
Tiltakene som er foreslått av EU-kommisjonen har, som vanlig kan en vel si, blitt kritisert av diverse menneskerettighetsgrupper. Men en del av tiltakene skal føre til den ønskede innstrammingen av innvandringsreglene i EU, ifølge Den korte avis.
Ifølge Henrik Dahl, har de danske sosialdemokratene snakket om utreisesenter utenfor Europa, mens de lenger ute på venstresiden har tatt til orde for felles, europeiske løsninger. Som kjent tilhører vårt Arbeiderparti «de lenger ute på venstresiden» da de har talt varmt for å følge felles, europeiske løsninger. Bare slik kan det bli effektivt, har det samme Ap hevdet, men selv har de lite eller ingenting gjort for å fremme en slik politikk.
Tøffere for illegale innvandrere
Dahl viser til at tiltakene blant annet innebærer at når ett medlemsland avslår en asylsøknad, kan alle andre medlemsland ta samme avgjørelse uten å gjenåpne saken. Dette for å unngå asylshopping, der folk reiser fra EU-land til EU-land i et forsøk på å forlenge oppholdet til tross for at de ikke har grunnlag for asyl.
Forskriften understreker også at innvandrere må følge myndighetenes instruksjoner og ikke forsøke å omgå reglene for å komplisere samarbeid over landegrensene.
Hvis en innvandrer dømmes til utvisning og nekter å etterkomme dommen, har landene flere alternativer for tilbakeholdelse. Dette har den klare fordelen at de ikke kan forsvinne fra systemet før en hjemsendelse er gjennomført.
Samtidig skjerpes reglene for innreiseforbud, slik at de nå gjelder i hele EU og varer i opptil ti år – og kan forlenges i spesielle tilfeller.
Asylsentre utenfor Europa er også en del av avtalen. Forordningen gir altså medlemslandene mandat til å inngå avtaler med tredjeland der utlendinger uten rett til å være i EU kan oppholde seg mens asylsøknaden deres blir vurdert og eventuell hjemsendelse forberedes.
Formålet med denne avtalen er at flere faktisk forlater vårt kontinent når de ikke har rett til å være her, sier Dahl, og legger til at en slik kursendring er helt nødvendig.
Asylsentre
Enkelte medlemsland, som for eksempel Frankrike og Spania, har tidligere stilt spørsmål ved effektiviteten til asylsentre utenfor Europa, som beskrives som et «juridisk sort hull» utenfor EUs territorium der politikere ikke kan garantere at folks rettigheter vil bli overholdt. Rettighetsorienteringen til en del politikere synes imidlertid ikke å gjelde å favne de opprinnelige borgerne.
En gruppe land, inkludert Danmark, Østerrike, Hellas, Tyskland, Italia og Nederland, har likevel presset på for å utforske mulighetene for å etablere asylsentre utenfor Europa, påpeker Den korte avis.
Tilhengere av asylsentre utenfor Europa mener det kan avskrekke migranter fra å prøve å ta seg til Europa i utgangspunktet.
– De avgjørende endringene som introduseres av denne forordningen vil gjøre det mulig å garantere dette enkle prinsippet: Hvis du kommer ulovlig til Europa, kan du være sikker på at du ikke kan bli her, sa det konservative franske parlamentsmedlemmet François-Xavier Bellamy, ifølge den franske avisen Le Monde.
Effektiv returpolitikk
Dahl peker på at en effektiv returpolitikk ikke er en teknisk detalj. Det er en forutsetning for en troverdig migrasjonspolitikk. Hvis beslutninger ikke håndheves, undergraves tilliten til systemet. Og det kan vi jo trygt si at det har skjedd de siste tiårene, noe som ble svært synlig under folkevandringskrisen i 2015. Da fikk en rekke land, inkludert EU-kommisjonen, seg en alvorlig vekker.
Det er derfor avgjørende at EU nå tar et skritt i retning av et system der det er sammenheng mellom beslutning og konsekvens.
Når det først nå kan bli en realitet er det altså ikke på grunn av den politiske venstresiden som i alle år har skydd innvandringsproblemet. Motsatt har høyresiden i økende grad tatt tak i roten av problemet og krevd mer samarbeid på tvers av Europa og å innføre flere konsekvenser når våre lover brytes, sier Dahl. Men hele tiden har venstresiden nektet å ta del i oppryddingsarbeidet.
«Tenke seg til at danske politikere aktivt motsetter seg at det skal være konsekvenser for å bryte loven og undergrave myndighetenes avgjørelser», sier Dahl, og vi kan jo legge til at akkurat dét gjelder en rekke politikere særlig i Vesten. «Det lover dårlig for Europas fremtid hvis de igjen skulle få innflytelse på innvandringspolitikken», påpeker han videre og legger til at deres politikk på området «er virkelighetsfjern».
Dahl har stor tro på at EU nå viser seg i stand til å ta ansvaret.
Juridiske utfordringer
Motstandere av asylsentre utenfor EU peker på hindringene lignende prosjekter har møtt tidligere. Storbritannia ga opp en ordning med å deportere papirløse migranter til Rwanda, mens italienske forsøk på å behandle asylsøkere i Albania, som tross alt ligger i Europa, har møtt en rekke juridiske utfordringer.
En gruppe på 70 menneskerettighetsgrupper advarte i februar om at reformen ville muliggjøre «ICE-lignende immigrasjonshåndhevelse», en referanse til den hardhendte praksisen som brukes av Immigration and Customs Enforcement (ICE) i USA, minner Den korte avis oss om.
Samtidig har en rekke europeiske regjeringer, her er Norge intet unntak, forsøkt – i alle fall med prat – en strengere linje mot illegale innvandrere. Dette som et resultat av at opposisjonen i mange land har skjerpet sin politikk og utviklingen på innvandringsområdet har gitt høyreorienterte partier et løft. I Norge er for eksempel FrP desidert største parti på meningsmålingene.
Som HRS har påpekt en rekke ganger, er det nokså håpløst at innvandringspolitikken skal defineres av jurister. Og det er vel akkurat her høyresiden, og vi får inkludere de danske sosialdemokrater, er blitt tøffere i klypa. Det i seg selv skal ikke være til hinder for at EU tar sitt ansvar, faktisk tvert imot. Dette politikkområdet er altfor viktig for Europa til at det skal bli en sentral del av et politisk spill med jurister som dirigenter.