Krig og uroligheter

Eide: – Nå er Trumps fredsråd en av partnerne i Giverlandsgruppen

Giverlandsgruppen for Palestina er ledet av Norge og koordinerer internasjonal støtte til palestinere og Den palestinske selvstyremyndigheten. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har ledet gruppens første møte siden våpenhvilen i Gaza trådte i kraft i fjor høst. Alle deltakerne, inkludert Trump-administrasjonen, slår fast at målet fortsatt er én samlet palestinsk stat, sier Eide til Aftenposten, og forteller videre at Trumps fredsråd "Board of Peace" nå er en av partnerne i Giverlandsgruppen. 

Espen Barth Eide er fornøyd etter giverlandsmøtet, fastslår Aftenposten, og det er det ingen grunn til å betvile.

Representanter fra Palestina, USA, EU, FN, Verdensbanken, IMF og andre land i regionen, giverland og internasjonale aktører – også representanter fra Trumps fredsråd – deltok.

Eide trekker fram en viktig bekreftelse fra giverlandsmøtet: Alle deltakerne, inkludert Trump-administrasjonen, slår fast at målet fortsatt er én samlet palestinsk stat.

– De institusjonene som Trump og amerikanerne har satt opp i Gaza skal være midlertidige på veien til en enhetlig palestinsk stat. Og det ble bekreftet fra alle deltakerne på møtet at det var planene, sier Eide til Aftenposten.

Det mer oppsiktsvekkende er neste uttalelse Eide gir avisen:

– Da Board of Peace ble etablert så virket det på mange som at de skulle erstatte alle de gamle strukturene, men det er snarere blitt sånn at de også er en av partnerne i Giverlandsgruppen, sier Eide.

Eides to hovedpoeng er altså at det finnes enighet om at målet er én samlet palestinsk stat, og at Giverlandsgruppens rolle er styrket. Trumps Board of Peace, som i utgangspunktet ble oppfattet som en potensiell erstatning for eksisterende strukturer som nettopp Giverlandsgruppen, FN og palestinske myndigheter, deltar nå heller som en partner innenfor rammen av Giverlandsgruppen.

Eide beskrev dette som en «samling rundt samme mål» og en styrking av Giverlandsgruppens rolle. Sjefen for Board of Peace, den bulgarske diplomaten Nikolaj Mladenov, og lederen for den midlertidige palestinske komiteen for Gaza var begge til stede og møtte palestinske selvstyremyndigheter.

Trumps «Board of Peace»

Board of Peace er en USA-ledet internasjonal organisasjon etablert av president Donald Trump etter våpenhvilen på Gaza i fjor høst. Trump er selv livstidsformann. Organisasjonen skal overvåke gjenoppbygging, sikkerhet og midlertidig styring av Gaza frem til minst 2027, med et bredere mandat godkjent av FNs sikkerhetsråd (resolusjon 2803). Den ble opprinnelig sett som en nyskapning som kunne sidestille palestinske myndigheter og tradisjonelle multilaterale aktører.

Board of Peace har sitt eget charter, og det interessante i lys av Eides uttalelser om giverlandsmøtet, er at charteret ikke nevner verken Gaza eller palestinsk selvbestemmelse. I stedet ser den for seg et annet, bredere mandat: å fungere som en «mer smidig og effektiv» multilateral institusjon for fredsbygging.

Det ligger også et langt bakteppe her. De fleste vil huske den famøse videoen Trump publiserte i fjor, der Trumps forslag var å ta kontroll over Gaza, flytte de to millioner palestinske innbyggerne til omliggende stater og omdanne området til en turistdestinasjon, et slags «Midtøstens riviera» uten noen truende terrorgrupper verken på eller under bakken.

Deretter kom de arabiske landenes Gaza-plan, ledet av Egypt og støttet av land som Saudi-Arabia, som var et forslag for å gjenoppbygge Gaza uten at palestinere måtte flytte vekk fra området. USA sa i fjor blankt nei til den arabiske planen. Han har vært konsekvent pro-israelsk og vag på spørsmålet om anerkjennelse av en palestinsk stat.

Når Board of Peace nå er en partner i Giverlandsgruppen, blir det interessant å se hvorvidt det er en diplomatisk nyansering snarere enn en fullstendig kursendring.

Trumps linje

Det er ikke umiddelbart gitt at Trump-administrasjonen lar seg trekke inn i en tradisjonell tostatskonsensus de tidligere har vært skeptiske til.

Etter våpenhvilen i oktober i fjor sa Trump gjentatte ganger at han fokuserte på «gjenoppbygging av Gaza», ikke på én- eller tostatsløsning. «We’ll have to see… At some point I’ll decide.» Han understreket at han ikke snakket om «single state or double state» akkurat da.

Han har kritisert unilaterale anerkjennelser av en palestinsk stat og ment at det belønner Hamas. Hans tidligere «Deal of the Century» fra 2020 og ulike forslag i fjor, inkludert ideene om amerikansk «overtakelse» av Gaza, la vekt på israelsk sikkerhetskontroll og begrenset palestinsk autonomi.

At Trump-administrasjonens representanter nå i giverlandsmøtet slutter seg til enighet om «én samlet palestinsk stat» som overordnet mål, og at Board of Peace integreres i den eksisterende giverlandsgruppen, representerer ikke nødvendigvis Trumps personlige eller offentlige linje. Det er snarere et foreløpig kompromiss for å sikre bred internasjonal støtte til gjenoppbygging og stabilitet i Gaza.

Eide tolker dette positivt som en «samling rundt samme mål», men det gjenstår å se om den midlertidige enigheten holder når konkrete beslutninger om Gaza-styring, sikkerhet og statsdannelse skal tas.

Veldig vanskelig

TIl Aftenposten sier Eide at situasjonen på Gaza er «veldig, veldig problematisk».

Israel har tidligere varslet at internasjonale hjelpeorganisasjoner – inkludert norske – vil bli utestengt fra Gaza fordi de ikke vil oppgi navn på palestinske ansatte.

– Det er en veldig, veldig problematisk situasjon, sier Eide, og peker på at USA nå selv må legge press på Israel for å levere humanitær innsats i Gaza.

– Det er en påminnelse om hvor vanskelig bakteppet for alt dette er, og det må vi på ingen måte underslå. Selv om vi nå har hatt et vellykket møte i denne Giverlandsgruppen, sier Eide til avisen.

Atlantic Councils Ahmed F. Alkhatib ord fra et drøyt år tilbake står seg fortsatt. En plan for etterkrigstidens Gaza: Gjenoppbygging vil mislykkes med mindre disse to utfordringene blir løst skrev han.

Den første er at Hamas, med sin korrupte, voldelige, islamistiske og nihilistiske ideologi, forblir i territoriet, om enn betydelig svekket og i motsetning til hva det var før angrepet 7. oktober 2023.

Den andre er at etosen til mange palestinere i Gaza forbinder dem med det bredere aspektet av Israel-Palestina-konflikten slik at de ikke er i stand til å skille sin skjebne fra det som skjer på Vestbredden eller Øst-Jerusalem. Dette betyr at mange palestinere ikke tenker på Gaza som den ultimate og eneste delen av deres nasjonalitet, og derfor er de ikke utelukkende fokusert på å gjøre stripen til et best mulig rom for palestinere som bor der.

Disse to strategiske utfordringene er en del av hvorfor de gamle gjenoppbyggingssystemene og -mekanismene etter krigen vil være utilstrekkelige til å forhindre fremtidige konflikter og katastrofer som får flere palestinere drept og kaster bort mer utviklingsressurser. Det finnes ingen raske løsninger eller magiske løsninger for å løse disse to problemene i ett enkelt grep, noe som krever strategisk tålmodighet, trinnvise implementeringer, kreativitet og noen vanskelige valg.

At situasjonen er vanskelig er det ikke tvil om, men det er verdt å håpe at Board of Peace ikke er så kreative at de hopper ombord i den norske situasjonsforståelsen av Midtøsten selv om de blir partnere i Giverlandsgruppen.