Målingen viser et rent rødt flertall i Danmark, der det ser ut som om den sittende statsminister Mette Frederiksen kan gå inn i sin tredje statsministerperiode. Spørsmålet er om hun tar neste regjering enda mer til venstre.
Den nye Verian-målingen er svært lik resultatene fra forrige folketingsvalg. Også da fikk den røde blokken flertall, og Frederiksen kunne forhandle frem en regjering på midten – med den fluktplanen at hun i stedet kunne gå til den røde blokken. Nå ser det ut som historien gjentar seg.
Mens den røde blokken ligger an til å få 90 seter, teller den blå blokken kun 76 seter. Danskene skal til valgurnene om 12 dager, 24. mars.
Rød versus blå blokk
I den røde blokken, og forøvrig blant partiene generelt, troner Socialdemokratiet på toppen. De får 23,7 prosent på denne målingen fra Verian, men det er også en nedgang på 3,8 prosentpoeng siden valget i 2022.
Men de som virkelig suser frem i Danmark er Socialistisk Folkeparti (SF), politisk vårt SV. De får 13,4 prosent, en oppgang på 5,1 prosentpoeng (pp) siden valget.
Også Det Radikale Venstre går frem, de får 5,6 prosent, opp 1,8 pp fra valget.
Det er også oppgang for Enhedslisten (de rødgrønne) som får 6,5 prosent, opp 1,4 pp.
Alternativet ligger dårligere an. De får kun 2,4 prosent, som er en nedgang på 0,9 pp, men likevel vil det holde til å komme inn på Folketinget.
Til sammen teller rød blokk 51,6 prosent av stemmene.
Så har vi Lars Løkke Rasmussens Moderaterne som hevder å tilhøre sentrum, men som i praksis ser ut til å gå til venstre og høyre alt etter hvor det er å hente noe makt. I denne målingen får de 5,2 prosent, en tilbakegang på 4,1 pp. Dermed står Lars løkke til å miste sin nøkkelrolle.
I den blå blokken er det ingen partier som utmerker seg noe spesielt. De ligger alle under 10 prosent av velgerne.
På denne målingen er Venstre (vårt Høyre) størst, men bare med 9,7 prosent. Det er en nedgang på 3,6 pp siden valget.
Hakk i hæl følger Liberal Alliance (LA) med 9,5 prosent. Det er en oppgang på 1,6 pp.
Så følger Danmarksdemokraterne (DD), De Konservative og Dansk Folkeparti (DF) med omtrent samme oppslutning. DD får 7,5 prosent (-0,6), De Konservative 7,3 prosent (+1,8) og DF 7 prosent (+4,4).
Borgernes Parti (tidligere Nye Borgerlige under Pernille Vermund som nå er i LA) får kun 2,2 prosent.
Til sammen teller blå blokk 40,6 prosent. Altså langt fra til å kunne danne noe flertall – og det selv om Moderaterne skulle gå til høyre.
Status quo eller rød regjering?
Om denne målingen slår til vil altså Socialdemokratiet vil være avhengig av støtte fra Radikale Venstre, hvis det skal bli en rød regjering. Det gir selvsagt De Radikale gode kort på hånden (men kan bli dyrt for skattebetalerne). Samtidig kan det spøke for De Radikales berettigelse hvis de nok en gang ikke klarer å bli med i en regjering.
Kasper Møller Hansen, professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet og en av Danmarks ledende valgforskere, mener at selv om 9,7 prosent historisk sett er et smertelig lavt nivå for Venstre, kan det være et viktig vendepunkt midt i en intens valgkamp.
– Trenden har vært oppover for Venstre og nedover for Liberal Alliance, noe som kan bidra til å skape momentum for Venstre, noe de sårt trenger. Det er viktig for Venstre å vinne meningsmålingene og fremstå i et positivt lys, slik at fokuset flyttes bort fra LA og Alex Vanopslagh (leder for LA, red.), sier Kasper Møller Hansen til Berlingske.
Men selv om Venstres leder, Troels Lund Poulsen, kan juble over å ha fått tilbake den blå ledertrøya, ser helhetsbildet for den blå blokka fortsatt dystert ut.
Målingen plasserer Lund Poulsen «kilometer unna statsministervervet», som Møller Hansen sier, men det betyr ikke at Venstre vil være utenfor innflytelse.
– Kampen er i praksis avgjort mellom ham og Mette Frederiksen hva statsministerposten angår. Men Frederiksen kan lett velge å fortsette det gode samarbeidet med Venstre og Moderaterna ved å la regjeringen fortsette, sier Møller Hansen, og fortsetter:
– Det er nesten bare hvis en av partilederne alvorlig tråkker i salaten i enten rød eller blå blokk at meningsmålingene vil bevege seg. Det har vært mye stabilitet på meningsmålingene, og i realiteten har det vært status quo for nesten alle meningsmålinger. Velgerne ser ut til å ha bestemt seg, og under valgkampen har det ennå ikke vært noen «kanin-opp-av-hatten»-situasjon.
Det kan rett og slett se på som om blå blokk, med mange partier som ligner hverandre og uten en klar leder, har fint klart å rote det til for seg selv.