Hvem som skal lede Danmark etter folketingsvalget er høyst usikkert, og det kan ta lang tid før partiene finner ut av det. Det handler om flere ting, blant annet:
Venstre (V) vil ikke fortsette i en sosialdemokratisk-ledet regjering.
Socialistisk Folkeparti (SF) vil gjerne i regjering, men ikke med V.
Dansk Folkeparti (DF) har utpekt Moderaterne (M) som politiske motstandere.
Valgresultat
Den rød blokken fikk 48,2 prosent av stemmene (84 mandater), mens blå blokk endte med 44,1 prosent (77 mandater). Løkkes Moderaterne fikk 7,7 prosent (14 mandater). For å ha flertall i Folketinget kreves 90 mandater. Legg så til at Folketinget nå består av hele 12 partier – og finn frem kalkulatoren.
Faksimile fra DR
De to største partiene i Danmark er røde, men ingen av dem er spesielt store. Socialdemokratiet (S) fikk 21,9 prosent, som er det dårligste valgresultatet på 123 år, med en nedgang på 5,6 prosentpoeng fra forrige valg. Deretter følger Socialistisk Folkeparti (SF) med 11,6 prosent (opp 3,3 pp).
På de neste fem plassene ligger borgerlige partier samt Moderaterne, der det største er Venstre med 10,1 prosent (ned 3,2 pp). Så kommer Liberal Alliance (LA) med 9,4 prosent (opp 1,5 pp) og Dansk Folkeparti (DF) med 9,1 prosent – der DF har reist kjerringa etter et katastrofalt forrige valg, med en oppgang på 6,5 prosentpoeng. Slik sett er DF valgets vinner.
Moderaternes 7,7 prosent er en nedgang på 1,6 prosentpoeng, men likevel nok til å gi Lars Løkke en nøkkelrolle. Han felte da også noen gledestårer da resultatet kom.
De Konservative følger rett bak med 7,6 prosent (opp 2,1 pp) før vi finner to røde partier: Enhedslisten med 6,3 prosent (opp 1,2 pp) og De Radikale 5,8 prosent (opp 2 pp).
Dermed har alle røde partier – utenom Socialdemokratiet – en oppgang ved valget.
De blå Danmarksdemokraterne følger med 5,8 prosent (ned 2,3 pp), som kan tyde på at Inger Støjbergs tilhengerskare skrumper inn.
På bunnen finner vi røde Alternativet og blå Borgernes Parti som karret seg over sperregrensen (som kun er 2 prosent i Danmark) med hhv 2,6 og 2,1 prosent.
Dette gjør at Danmarkskartet stort sett er farget rødt, mens vi finner de blå vest i Danmark.
Politisk rot
Mange tror at Mette Frederiksen (S) fortsetter som statsminister, noe hun selv ønsker, men på hvilket grunnlag? Flere har nok fått med seg at valgkampen til S heller mot rød side, og kanskje var håpet en rød-lilla regjering av S, SF, De Radikale (som er et sosialliberalt parti) og M. Men det gir likevel bare 82 mandater. Da blir man avhengig av Enhedslistens 11 mandater (som er det mest venstreorienterte partiet i Folketinget, som Rødt i Norge).
Så er det et nytt problem: Lars Løkke har sagt at han ikke vil gjøre seg avhengig av ytterste fløy (verken på rød eller blå side).
Ikke nytter det å fri til Venstre (eller De Konservative) heller, for SFs leder Pia Olsen Dyhr, som gjør et godt valg, vil ikke sitte i regjering med noen av dem. SF har også erklært at de ikke vil være et støtteparti for en regjering.
Hva om Frederiksen da ser til høyre, noe som visstnok Løkke ønsker? Da mister hun SF, men kan kanskje fri til Venstre igjen slik at det kan dannes en regjering lik dagens (SVM), supplert med De Radikale og De Konservative. Det vil gi en flertallsregjering av fem partier, men flere kokker gir mer søl.
Skulle noen ønske at alle blå partier og M går sammen, så ødela DF den tanken på valgnatten:
– Vi blir Lars Løkke Rasmussens argeste motstandere i det nye parlamentet. Vi kommer til å ete ham og hans folk hver eneste dag, sa DF-leder Morten Messerschmidt.
Dessuten klarer ikke blå blokk å få noe flertall, ei heller med M eller de fire mandatene til Borgeres Parti.
Og nå starter kongerunden, der hensikten er å finne ut hvem som kan danne en ny regjering med støtte fra flertallet i Folketinget, eller i det minste uten å ha et flertall imot seg. Kongerunden avsluttes når en kandidat kan pekes ut som leder for forhandlingene (en såkalt kongelig undersøker), som deretter formelt får i oppdrag å danne regjering.