Da statsminister Ulf Kristersson (M) tok over regjeringsmakta fra sosialdemokratiske Magdalena Andersson for fire år siden manglet det ikke på advarsler. Nå kom Sverige til å ga til helvete – verken mer eller mindre. Og det tror visstnok mange svensker enda, sosialdemokratene er fortsatt det største partiet på meningsmålingene hos søta bror.
Det har vært fire utakknemlige år for den borgerlige regjeringen. I 2022 var inflasjonen på 10 prosent. Riksbanken hevet renten. Boligprisene var i fritt fall. De store eiendomsselskapene var på randen av konkurs etter å ha brukt perioden med lave renter til å gjennomføre en enorm gjeldsdrevet ekspansjon.
Husholdningene gikk i sjokk over skyhøye energipriser. Den svenske krona stupte i verdi. Kjøpekraften til husholdningene falt.
Eksporten ble rammet av Russlands invasjon av Ukraina. Svak krone ga et løft for eksportbedriftene, men den sendte inflasjonen enda høyere.
Utlendinger kunne nyte godt av alt dette, for det ga dem mer for pengene og de kunne også investere i hytter og sommerhus i Sverige.
Alt dette ligner på utviklingen ett sted: Norge.
Men historien må nå omskrives, og nettopp svenskenes snuoperasjon viser hvorfor det norske Arbeiderpartiet lyver så det renner av dem når de skal prøve å selge inn historien om at utviklingen i Norge omtrent er naturdrevet. I alle fall at den ikke har noe med (dårlig) politisk styring å gjøre.
Sverige leder an
Det tok den borgerlige svenske regjeringen tre år å snu utviklingen. Jamfør det med at Ap nå styrer på femte året – og det går like ræva. Om ikke enda verre, da Epstein-filene også har medvirket til et enormt tillitsfall til politikerne og vårt «representative demokrati», samt at den humanitære stormakt-nasjonen Norge ligger med brukket rygg.
Mens euroen har steget med rundt 15 prosent mot dollaren siden begynnelsen av 2025, har den svenske kronen tatt et nytt sprang oppover. Hele 25 prosent over dollaren. Styrkingen kommer til tross for at den svenske Riksbanken har kuttet renten litt mer enn Den europeiske sentralbanken (ESB) – fra 4 prosent til 1,75 prosent. Det viser at renteforskjeller langt fra er den eneste faktoren som driver valutabevegelsene.
I stedet for å snakke om en krise i det svenske eiendomsmarkedet, høy husholdningsgjeld og en tradisjonell bransje i motvind, har Sverige plutselig blitt symbolet på mange av de tingene vi bør – eller må – gjøre i Europa.
Først, som vi ikke skal bruke tid på i denne artikkelen, må den ikke-bærekraftige innvandringen reduseres så mye som mulig, helst stanset. Sverige er godt i gang. Det samme med kriminalitetsbekjempelsen, ikke minst med høyere straffer og der den kriminelle lavalder senkes. Man er blitt tøffere, og differensierer mer der det er nødvendig. Alltid med de sedvanlige uff & stønn fra de rødgrønne partiene.
De store svenske selskapene spenner over et bredt spekter, men har et bemerkelsesverdig antall tradisjonelle industriselskaper, forsvarsselskaper – og flere unge selskaper. Den svenske eliteindeksen (Elite Quality Index, EQx) har tre av 30 selskaper grunnlagt etter år 2000. Selv om hundretusener av nye virksomheter er stiftet i Norge etter 2000, er det typisk rundt fem av de 25 selskapene i eliteindeksen (OBX) som har sin opprinnelse/grunnleggelse i denne perioden, da eliteindeksen preges av etablerte tungvektere
Situasjonen for eliteindeksene på børsene i Norge (OBX) og Sverige (OMXS30) i 2024 og inn i 2025, preges av ulik bransjesammensetning og sektorfokus. Sverige har generelt en mer diversifisert og teknologitung indeks, mens Norge er sterkt preget av olje/gass og sjømat.
Dette betyr for Sverige en tilstrømning av utenlandsk kapital og dermed en sterkere valuta. Det betyr igjen at den svenske inflasjonen vil avta mer enn ellers – og akkurat som i eurosonen kan en sterkere valuta bety lavere rente enn den ellers ville ha vært. Og vi vet jo hvordan vi kaver i Norge, der det nå er snakk om like sannsynlig for renteøkning som rentenedsettelse.
Nye prosjekter i kø
Det kan se ut som det for mange områder er Sverige helt sentralt for Europas fremtid. I Nord-Sverige tar arbeidsfolk seg gjennom fjell for å utvinne sjeldne jordarter. Byggingen av nye kjernekraftverk er nå åpnet. Det vil gi et løft til den stabile delen av energiforsyningen i hele Nord-Europa (når det ikke er vind, da Sverige også har enorme vindparker, men de er som kjent ikke helt å stole på).
Den svenske forsvarsindustrien er også en av de beste i verden, hvor økt etterspørsel åpner for muligheter for innovasjon og utvikling av nye systemer.
Sverige har noe av det mest ambisiøse gründermiljøet i Europa. Det er her Sverige spiller en avgjørende rolle som en inkubator for Europas teknologiske fremtid. Stockholm, Göteborg og Malmö har alle styrker på forskjellige områder. Ja visst har de kollapsen av batterifabrikken Northvolt, men den er fortsatt i livet.
Listen over nye prosjekter er lang, og miljøet skaper en selvforsterkende positiv kultur der nye ideer blir til konkrete prosjekter. Europas ledende utvikler av kunstig intelligens, franske Mistral AI, har nettopp annonsert en investering på 1,2 milliarder euro (tilnærmet 14 milliarder kroner) i datasentre i Sverige.
Ifølge en analyse av professorene Luis Garicano og Per Strömberg har Sverige 48 såkalte «unicorns». Unicorn-bedrifter (enhjørninger) er privateide oppstartsselskaper (startups) som har oppnådd en verdivurdering på over 1 milliard amerikanske dollar, ofte drevet av rask teknologisk innovasjon og storstilt skalerbarhet. Begrepet understreker sjeldenheten av slik suksess og ble populært for å beskrive unike selskaper som endrer bransjer før de blir børsnotert. Norge, Danmark og Finland har til sammen 30 unicorns. Frankrike har 51. Sverige har således det høyeste antallet «enhjørninger» per innbygger i hele EU og høyere enn i USA.
Garicano og Strömberg mener at dette avhenger av en positiv spiral, der suksesser inspirerer andre til å prøve, og at det finnes mange investorer som er villige til å bidra. Samtidig er det helt andre betingelser for investorer i Sverige enn i mange andre land, og det er langt gunstigere å være aksjonær i Sverige enn i for eksempel Norge eller Danmark.
Suksessoppskrift
Så er det dette hersens skattesystemet. Sverige har avskaffet både formuesskatt og arveavgift, og det er nettopp disse skattene som «presser» norske gründere til Sverige. Her går Ap seg helt vill i eget DNA, sist uttalt i dag av Aps finanspolitiske talsperson, Tuva Moflag, i Dagbladet:
– Som representant for Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet er jo hele DNA-et vårt å jobbe for det brede lag av befolkningen. Vi jobber for omfordeling og for rettferdig fordeling, sier Moflag.
Omfordeling og rettferdig fordeling fungerer ikke, Ap. Det sier heller det meste om hvor langt ute på kålåkeren Ap er. Det nytter nemlig verken å dele eller omfordele før man har skapt.
I Sverige heter det at fortjeneste fra salg av unoterte selskaper – noe gründerselskaper er fra starten av – er skattefri dersom den investeres i nye selskaper. Suksess investeres derfor i nye prosjekter. Skjønte dere den, dere rødgrønne, i dette landet hvor du anses som en slags kjeltring hvis du har suksess – men heldig dersom du vinner hundrevis av millioner kroner fra Norsk Tipping AS. Og sistnevnte er skattefritt.
Det blomstrende gründermiljøet i Sverige er avgjørende for langsiktig økonomisk suksess. Men på kort sikt er det også mange faktorer som peker mot en sterk svensk periode.
Offentlige utgifter
Den svenske Riksbankens forsøk på å bekjempe inflasjon er å bruke høye renter til å dempe aktiviteten og absorbere kjøpekraft. Men hvis staten deretter pumper ut penger, vil det bare forlenge perioden med høye renter. Skjønte dere den, dere rødgrønne?
For det er akkurat det som skjer i Norge, vi har en offisiell rente på 4 prosent, mens Ap-regjeringen fortsetter å pumpe ut penger i form av økte offentlige utgifter. Man få bare lyst til å si: Helvetes oljefond. Og sa det.
Etter at den svenske Riksbanken begynte å senke rentene igjen, har M-regjeringen skrudd opp trykket. Store skattekutt, inkludert lavere bensinavgifter, strømavgifter og matmoms, har økt husholdningenes kjøpekraft betydelig. Sukk.
Samtidig forventes underskuddet i statsfinansene i år å bli det største siden midten av 1990-tallet (utenom koronaåret 2020), men den er fortsatt under 3 prosent av BNP. Sverige har også et økonomisk bærekraftig pensjonssystem, noe som for tiden mer enn plager land som Frankrike og Tyskland.
Privatforbruket i Sverige er på en oppadgående trend og forventes å få mer fart i løpet av året. Pessimismen har avtatt både i husholdninger og bedrifter.
Svensk eksport av tjenester har vært en stor suksess. Tradisjonelt har svensk eksport fulgt den tyske, da de produserer mye av det samme, men det var før. Tysk eksport er ikke større i dag enn den var i begynnelsen av 2018, mens svensk eksport har økt med 37 prosent.
Husholdningene har slitt på grunn av moderate lønnsøkninger og fallende boligpriser, men samtidig har altså mange sektorer styrket seg – og nye selskaper har dukket opp. Investeringene vil få et ytterligere løft fra store investeringer i forsvar, men også infrastruktur.
Og likevel står sosialdemokratene sterkt i Sverige, mens Ap fikk en slags fornyet tillit i Norge. Tror vi virkelig at anti-næringslivskrefter kan redde noe som helst, for ikke å si bidra til «omfordeling og rettferdig fordeling»?
Norge må ta seg kraftig sammen, og vi vet hvor vi må begynne.
(Saken tar utgangspunkt i Ulrik Harald Bies analyse, Berlingskes økonomiredaktør)