Ja, Mette-Marit inngikk en samfunnskontrakt.
Hennes del av avtalen var å representere med verdighet. Motytelsen var status, privilegier og et liv i luksus. Prisen var offentlighet – for henne selv og for familien. Det var et valg.
At hun kan ha misforstått eller sviktet deler av denne kontrakten, er én ting. Mennesker forandrer ikke personlighet bare fordi de gifter seg inn i en institusjon. Titler kan gis. Rolle kan læres. Karakter er mer seiglivet.
Men dette er ikke den egentlige historien.
For mens offentligheten stirrer på kongehuset, ser vi nå noe langt mer alvorlig: Hvordan personer med reell makt – ikke symbolverdi, men styringsmakt – har latt seg kompromittere.
La oss minne oss selv på hvem vi snakker om.
Thorbjørn Jagland
Tidligere statsminister.
Tidligere utenriksminister.
Stortingspresident.
Generalsekretær i Europarådet i ti år.
Leder av Nobelkomiteen.
En mann som har forvaltet Norges demokratiske og internasjonale kapital på øverste nivå.
Terje Rød-Larsen
Tidligere statssekretær og diplomat.
Arkitekten bak Oslo-avtalen.
FNs spesialutsending til Midtøsten.
President for International Peace Institute.
En sentral aktør i skjæringspunktet mellom norsk politikk og internasjonal makt.
Mona Juul
Statssekretær.
Norges ambassadør til Israel.
Fast representant til FN i New York.
President i FNs økonomiske og sosiale råd.
Norges ambassadør til Jordan og Irak.
Hun har representert Norge i verdens viktigste multilaterale fora.
Søndag ble det kjent at hun måtte fratre sin ambassadørstilling – men hun er fortsatt ansatt i Utenriksdepartementet.
Børge Brende
Utenriksminister.
Miljøvernminister.
Næringsminister.
Stortingsrepresentant.
I dag president i World Economic Forum.
Nå under etterforskning av Økokrim.
Børge Brende – tidligere utenriksminister og i dag president i World Economic Forum – har beveget seg så langt mot den sosialdemokratiske konsensusen at avstanden til Arbeiderpartiet fremstår mindre enn avstanden til Høyres opprinnelige idégrunnlag.
Dette er mennesker som har blitt gitt enorm tillit – nasjonalt og internasjonalt. Ikke symbolsk makt, men faktisk beslutningsmyndighet, nettverk, innflytelse og tilgang.
Fellesnevneren
Og hva er fellesnevneren når kritikken kommer?
«Vi må vurdere situasjonen.»
«Vi trenger mer tid.»
«Svar kommer senere.»
Stormen skal blåse over. Offentligheten skal miste interessen.
Det vitner ikke om anger. Det vitner om en elite som er blitt så vant til makt at de tror tillit er en permanent eiendel.
Tillit er ikke noe du fødes til. Det er ikke noe du får fordi du har partiboken i orden eller de riktige kontaktene. Tillit er noe du opparbeider deg – og kan miste.
Reell makt
Vi kan ha forståelse for at kongefamilien opplever situasjonen rundt Marius Borg Høiby som vanskelig. Enhver familie ville gjort det. Men kongehuset forvalter først og fremst symbolverdi.
Disse politikerne forvalter reell makt.
Når de lar seg korrumpere – av penger, posisjoner eller nettverk – da er det ikke bare deres eget navn som svekkes. Det er Norges institusjonelle troverdighet.
Vi tåler menneskelig svakhet.
Det vi ikke tåler, er en elite som tror den står over samfunnskontrakten.
For den kontrakten gjelder ikke bare en kronprinsesse.
Den gjelder – i langt større grad – dem som faktisk styrer landet.