EU-parlamentet godkjente tirsdag en lovendring som kan føre til at asylsøkere som ankommer EU/EØS-landene kan overføres til et annet land før asylsøknaden behandles, melder Euronews.
Endringen i konseptet «trygt tredjeland» fjerner kravet om tilknytning eller kobling mellom en søker og et overføringsland, slik at myndigheter kan overføre asylsøkere til land de aldri har vært i eller har noen kontakter eller familie i.
Hvorfor det skulle skape noe kritikk kan man jo lure på, all den tid det kommer tusenvis på tusenvis av asylsøkere hvert år til Europa uten noe kjennskap til Europa eller noen her.
Trygge land – men samme krav
Endringen baner vei for en avtale mellom EU-land og utenlandske regjeringer som aksepterer migranter fra Europa i bytte mot penger, i likhet med en ordning som Storbritannias forrige regjeringen prøvde seg på med Rwanda. Dette forsøket blokkerte imidlertid britisk høyesterett. Den nåværende Labour Party-regjeringen har skrotet hele forslaget.
Italia har imidlertid fått i stand en avtale med Albania. Det er jo et europeisk land, så her tok den italienske regjeringen EU-kommisjonen på sengen.
EU-forordningen slår nå fast at asylsøkere kan overføres til mange land i verden, forutsatt at det finnes en avtale eller ordning med et EU-land og at landet anses som «trygt». Det betyr at en person som søker internasjonal beskyttelse skal behandles i henhold til «internasjonale standarder».
Beskyttelse av asylsøkere omfatter å sikre dem mot forfølgelse og alvorlig skade, respekt for prinsippet som forbyr stater å sende en person tilbake til et land (eller område) der vedkommende risikerer forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling, samt muligheten til å motta effektiv beskyttelse under Genèvekonvensjonen om flyktninger og tilgang til et fungerende asylsystem med trosfrihet og utdannings- og arbeidstillatelser i tillegg til oppholdsrett. Hvorfor ikke «trosfrihet» kan privatiseres i større grad enn hva det er lagt opp til, er dessverre noe av dagens problem.
Unntaket fra denne nye bestemmelsen er enslige mindreårige (EMA), hvilket tilsier at å sende barn ut i verden kan bli enda mer attraktivt – da de samme EMA (helt lovlig) kan søke familiegjenforening. Skal det bare få fortsette?
Høyresiden vil stramme inn, venstresiden skeptisk
Endringen ble godkjent i EU-parlamentet med 396 stemmer for, 226 stemmer imot og 30 avga ikke stemme.
EPP, ECR, PfE og ESN er politiske grupper i EU-parlamentet (perioden 2024-2029), og de stemte for endringen. De representerer ulike ideologier, fra sentrum-høyre til nasjonalistisk konservative. EPP omtales som sentrum-høyre (kristendemokrater), ECR som nasjonalkonservative, PfE som høyrepopulistiske, og ESN som høyre-nasjonalistiske.
På den andre siden stemte et flertall av Sosialistene og demokratene (S&D) og Forny Europa imot.
– Ethvert land som ønsker penger, ville være villig til å akseptere denne typen avtale eller ordning [med EU-land]. Vi har allerede sett hva som skjer når disse tredjelandene deretter vil ha mer. De utpresser Europa, sa den italienske S&D-parlamentariker Cecilia Strada til Euronews.
Tenker hun på Tyrkias press som den daværende tyske forbundskansler Angela Merkel tilrettela for med sin stålkontroll over EU-kommisjonen?
Strada mener lovendringen «ikke er en god idé, ikke bare for asylsøkernes grunnleggende rettigheter, men for våre demokratier». Men dagens asylordning fungerer altså utmerket for våre demokratier?
European Council on Refugees and Exiles (ECRE), en allianse av 125 NGO-er fra 40 europeiske land, mener at mulighetene for asylsøkere til å få tilstrekkelig beskyttelse i tredjeland er tvilsomme. I tillegg tror de at den nye lovgivningen øker risikoen for sårbare grupper, som overlevende etter vold og LHBT+-personer. Hva NGO-er mener om en slik endring er jo temmelig forutsigbart, gitt at stort sett de alle sammen er venstreorienterte og innvandringsliberale – og har null ansvar for de negative konsekvenser av innvandringen.
Trygge opprinnelsesland
Parlamentet godkjente også den første EU-listen over «trygge opprinnelsesland» for asylsøknader.
Konseptet «trygt opprinnelsesland» er forskjellig fra konseptet «trygt tredjeland», men begge er ment å fremskynde asylprosessen i Europa. Trygge opprinnelsesland ble så langt definert til å være Bangladesh, Colombia, Egypt, India, Kosovo, Marokko og Tunisia, pluss alle kandidatlandene til EU unntatt Ukraina, som er: Albania, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia.
Men det er nok langt flere land som kan defineres som trygge – gitt at det ikke er vestlige standarder som skal være enerådende.
I henhold til EU-lovgivningen vil søknader fra migranter som er statsborgere i et av landene som er merket som «trygge opprinnelsesland», bli vurdert i en hurtigprosess. Er landet trygt nok, så bør den hurtigprossen tilsi hurtig hjem igjen uten muligheter for anke etter anke.