«Det er en økende tillit til regjeringen og Stortinget. Men tilliten til offentlig forvaltning går ned for andre gang på rad, viser ny undersøkelse.» Slik åpner statskanalen NRK sin omtale av Innbyggerundersøkelsen 2026 fra DFØ. Men den økende tilliten til regjeringen og Stortinget tillater jeg meg å tvile på. Kanskje er det mer sannsynlig at tilliten til offentlig forvaltning går ned, rett og slett fordi offentlig forvaltning ikke går gjennom så raske endringer som regjeringer og Stortinget?
Først av alt synes jeg det er et merkelig tidsrom DFØ har valgt å gjennomføre denne undersøkelsen på. Når den faller sammen med stortings- eller kommune/fylkestingsvalg, dertil i den perioden valget pågår, er det mye som kan påvirke. Og er det noe vi vet, så er det at Norge forvandles under valgkamper, i særdeleshet ved stortingsvalg. Da er det ikke måte på hva politikere lover – og til dels lyver om – og man kjenner knapt igjen partiene før det er gått noen måneder etter et valg.
Dessuten er tidslinjene for DFØs sammenligninger kortvarige, hhv fire og to år, hvilket neppe er godt nok til å snakke om forandringer, verken den ene eller andre veien.
I tillegg er det av stor betydning hva som kjennetegner hvert av årene undersøkelsen gjennomføres.
Koronaåret 2021
I 2021 var året fylt med det som i ettertid kan betraktes som til dels spinnville koronarestriksjoner. Våre nasjonale politikere, ikke minst regjeringen, var flink – antakelig ut fra beste mening – å skremme livskiten av oss innbyggere. Det ble innført flere nasjonale smittevernstiltak, iverksatt strengere tiltak for å redusere importsmitte, obligatorisk testing på grensen, kjøpesentre og butikker måtte innføre antallsbegrensninger slik at det ble mulig å holde avstand samt adgangskontroll, skriftlig eksamen for avgangselever ble avlyst, vi kunne bli beordret i karantene, helst ikke bruke kollektivt, ikke være sammen med for mange personer, det ble pøst på med penger til en rekke organisasjoner for å spre koronainformasjon til innvandrere og hundrevis av millioner kroner gikk til å forhindre permitteringer og oppsigelser, ja, listen er svært lang da det omtrent daglig kom nye formaninger eller råd.
Om vi stolte på regjering og Stortinget? Hadde vi noe valg? Gikk vi på tvers av kravene eller rådene risikerte vi jo å bli puttet i fengsel eller bøtelagt.
Fra Innbyggerundersøkelsen 2021 kan vi lese at tillit var et nytt tema dette året. Det handlet om både sosial tillit og tillit til institusjoner. «Folks tillit til myndighetene brukes ofte som en indikasjon på hvor godt et demokrati fungerer. Flere studier har blant annet vist at tillit til myndighetene under Covid-19-pandemien har vært sentral for folks tilbøyelighet til å følge regler og restriksjoner.»
Når det gjelder tillit til institusjoner ble vi bl.a. presentert for følgende figur:
Her ser vi at domstolene er på topp og mediene på bunn, der Stortinget skåret 67 prosent, mens regjeringen landet på 64 prosent.
I Innbyggerundersøkelsen 2024 het det at tilliten innbyggerne har til alle de ni institusjonene hadde gått ned siden 2021. Og det var slik sett radikale forandringer:
Innbyggerne har høyest tillit til domstolene og Politiet og lavest tillit til de politiske partiene. De to institusjonene som har hatt størst fall i tillit siden 2021, er regjeringen og Stortinget. På en skala fra 0-10 svarer innbyggerne 5,0 for regjeringen og 5,4 for Stortinget i 2023.
Det tilsier altså at Stortinget gikk fra 67 prosent i 2021 til 54 prosent i 2023. Regjeringen gikk fra 64 til 50 prosent.
Da uttalte direktør for DFØ, Hilde Singsaas, følgende:
– 2022 og 2023 har vært preget av flere krevende nasjonale og internasjonale forhold som økte levekostnader og renter, krig og andre hendelser. Dette kan ha preget innbyggernes holdninger. Årets undersøkelse viser at halvparten av innbyggere sier de er bekymret for husstandens økonomi og velferd de neste to årene. Dette kan bidra til å forklare den generelle nedgangen i tillit og tilfredshet.
Dyrtid og kriger
Etter stortingsvalget i 2021 og regjeringsskifte, der Ap og Sp tok over, gikk det bare én vei med Norge: Nedover. Regjeringen prøvde de neste årene febrilsk å skylde på geopolitiske forhold, ikke minst krigen i Ukraina. Det var liksom ingenting med egen politikk som var skyld i noe som helst.
Da DFØs måling ble gjort i 2023 sto det altså ikke så godt til i Norge, maten og strømmen ble svindyr, renten steg, kronen mistet stadig sin verdi og rikingene var begynt å flykte. Dertil ble det pøst ut milliarder av kroner på det såkalte «grønne skiftet» noe som ikke minst ekstremværet «Hans», som slo hardt til i Sør-Norge på høsten med flom, jordskred, evakueringer og betydelige infrastrukturødeleggelser, ble brukt som «bevis» for de enorme menneskeskapte klimaendringene. Det skulle rettferdiggjøre den enorme pengebruken på det grønne skiftet. I tillegg hadde regjeringen med på slep SV som ville stanse gass- og oljeboring, og straffe «rikinger» enda hardere.
Året var også preget av en rekke digitale angrep der Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og flere andre virksomheter ble rammet av omfattende angrep. Norge hadde også en uvanlig høy drapsstatistikk dette året med 36 ofre, det høyeste antallet på 10 år. I tillegg var det kommune- og fylkestingsvalg.
Den 7. oktober dette året gikk væpnede palestinere til terrorangrep i Israel og slaktet, voldtok og lemlestet hundrevis av uskyldige mennesker. De tok også en rekke fanger. Den norske regjeringen valgte imidlertid å stå på terroristenes side, hvilket de enda gjør, der både statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Barth Eide er persona non grata i Israel. Norge var tidlig ute med å erklærte et ikke-land, Palestina, som en egen stat. Siden har Ap-regjeringen bare fortsatt å pøse inn norske skattepenger til palestinere.
Men det var kanskje noe annet som mest av alt kan forklare fallet i tillit dette året: Alle skandalene blant politikere på Stortinget og regjeringens statsråder.
Skandaler
Ved ekstraordinært statsråd 16. oktober 2023 ble syv nye statsråder utnevnt samtidig som seks statsråder gikk av. Da hadde allerede en rekke statsråder forlatt sin post allerede.
4. mars 2022: Hadia Tajik (Ap). Måtte forlate regjeringen på grunn av juks med pendlerboliger og reiseregninger.
12. april 2022: Odd Roger Enoksen (Sp). Måtte forlate regjeringen grunnet to varsler knyttet til MeeToo – som visstnok hadde skjedd på begynnelsen av 2000-tallet.
28. juni 2023: Anette Trettebergstuen (Ap). Måtte forlate regjeringen på grunn av alvorlig feil knyttet til habilitet, da hun utnevnte og foreslo venner til viktige verv.
4. august 2023: Ola Borten Moe (Sp). Måtte forlate regjeringen grunnet brudd på habilitetsregler ved aksjehandler.
16. oktober 2023: Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Gjelsvik måtte ufrivillig forlate regjeringen etter ett og halvt år på post. Antakelig handlet det om Gjelsvik innsats for å omgjøre sammenslåinger av fylker og kommuner.
16. oktober 2023: Anniken Huitfeldt (Ap). Måtte forlate regjeringen etter uregelmessigheter knyttet til mannens aksjekjøp. Året etter ble hun utnevnt til norsk ambassadør i USA. Det har lenge vært kjent at Huitfeldt ikke kan fordra den amerikanske presidenten Donald Trump.
16. oktober 2023: Marte Mjøs Persen (Ap). Støre var kanskje ikke fornøyd med innsatsen til Persen, men det handlet kanskje vel så mye om at etter Trettebergstuen ble sparket tok han inn Lubna Jaffery, og to statsråder fra Bergen ble kanskje i overkant mye.
I ettertid er også ytterlige to statsråder sparket ut.
23. januar 2024: Sandra Borch (Sp). Søkte avskjed etter hun ble tatt for plagiat i masteroppgaven. (Kort tid etterpå, den 4. februar, forlot Sp regjeringen.)
19. april 2024: Ingvild Kjerkol (Ap). Forlot regjeringen da hennes masteroppgave ble underkjent som plagiat.
Med alle disse hendelsene, samt alt bråket om reiseregninger på Stortinget, er det kanskje ikke å undre seg over at tilliten hadde falt som en stein i undersøkelsen 2023.
Undersøkelsen i 2025
I Innbyggerundersøkelsen 2026 kan vi lese følgende:
Det var en klar nedgang i tilliten til både Stortinget og regjeringen mellom 2021 og 2023. I 2025 går tilliten en del opp igjen for begge. 57 prosent av innbyggerne oppgir å ha tillit til regjeringen og 58 prosent til Stortinget.
For disse tre målingene sitter vi med 67-54-58 for Stortinget, og 64-50-57 for regjeringen. Jeg ville ikke jublet for en slik måling, og slett ikke tatt den til inntekt for at tilliten går opp.
Det sier kanskje noe om at tillit er skjøre saker, og forvaltes det ikke rett kan innbyggerne raskt vise sin mistillit. Og i disse tider, der Epstein-filene avdekker kameraderiets koblinger i det politisk plasserte toppsjiktet i Norge, er det mange som lever farlig. For det kommer nok nye avsløringer.
Men vil Ap-regjeringen og Stortinget gripe fatt i det?