Frykten, og kanskje skammen, gjelder ikke bare kronprinsessen, men også ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul, Thorbjørn Jagland, Børge Brende – og hva med den påtroppende Høyre-lederen Ine Marie Søreide Eriksen og hennes nære vennskap til Juul? Mediene har vært opptatt av å komme med avsløringer om hva som er å finne i dokumentene om de enkelte, men når skal man begynne å se på koblinger rundt de enkelte?
Av alle de avsløringene som er kommet så langt kan vi selvsagt bli nedbrutt over situasjonen til det som skulle være vår fremtidige dronning har klart å vikle seg inn i. Vi er nok mange som ser monarkiet forvitre foran øynene våre, og kanskje – bare kanskje – kan det reddes hvis Haakon abdiserer og unge Ingrid Alexandra sier seg villig til å overta.
For Mette-Marit seg det svart ut. Det norske folk er kjent for sin tilgivelse, men vi er også et folk som misliker sterkt å bli ført bak lyset. Samtidig er det enkelt å forstå MM. Hun kom inn i den norske kongefamilien med en brokete fortid, som i seg selv var vanskelig nok. Hun har hatt strenge rammer hun måtte forholde seg til, der det å trå feil lett var veien til katastrofe. Kanskje hun oppfattet (den antakelig manipulerende) Epstein som et slags pusterom. Når hun skjønte hva hun hadde begitt seg ut på, var det for sent. Nå kunne hun bare håpe på at Epstein tok hemmeligheten med seg i graven. Slik gikk det ikke. Men «første runde» så nesten ut til å være vunnet, men det viste det seg at hun og de rundt henne hadde lurt oss. Kontakten var mye mer omfattende enn hva som først ble sagt. Og på toppen av det hele kom katastrofen med hennes sønn Marius, der rettssaken starter i morgen.
Og det på samme dag som Stortinget nettopp skal diskutere monarkiet som styringsform. Du snakker om «timing».
Men én ting er nå MM, langt mer alvorlig er det at noen av våre fremste internasjonale representanter, i tett kontakt med toppsjiktet i byråkratiet og politisk ledelse, strekker seg lengre enn langt for å få tak i statens penger, og gir og tar motyelser.
Det nye stikkordet i denne farsen fra både den ene og andre synes å være «dårlig dømmekraft». Hva med rundlurt? Rundlurt av en overgriper og finansmann som antakelig har tjent mye penger på nettopp sine kontakter og ikke minst; hva han visste om dem? Og hvorfor ble de rundlurt? Det er nærliggende å tro at de havnet der de havnet for egen vinning, der makt og penger var sentrale stikkord.
Ukultur
På mange måter er den pågående katastrofen velkommen. Den er en ypperlig mulighet til å avdekke kameraderiet i det politisk plasserte toppsjiktet. Avsløre de nære bånd og nettverk mellom personer med politiske verv og hvor høytstående embetsmenn bidrar til at disse miljøene forsterker hverandre. Det fremkommer nå når vi ser hvor mange norske personer som er involvert, mens det er lite som tilsier at Epstein klarte å få samme fotfeste i for eksempel Danmark. Med stadig forsterkede miljøer i Norge, jo flere tentakler kunne gripe om seg. Og man fikk et stadig fastere grep som sikret en selv fordeler på fellesskapets regning.
Hvor mye penger har for eksempel Ap-mannen Terje Rød-Larsen klart å karre til seg av fellesskapet midler?
Rød-Larsen var fra januar 2005 til 29. oktober 2020 leder for dette såkalte International Peace Institute (IPI) basert i New York. Han og tenketanken IPI fikk kritikk på grunn av donasjoner fra Epstein, i tillegg til et privat lån fra Epstein som Rød-Larsen ikke ville gjøre rede for. I 2020 måtte han gå av.
Men det var ikke bare Epstein som donerte penger til IPI. Det samme gjorde det norske Utenriksdepartementet.
I 2021 kom Riksrevisjonen (RR) med en rapport der de kritiserte UD for ikke å ha kontroll med hvordan IPI brukte pengene, at det var brudd på reglene for saksbehandling og at UD ikke tok habilitetsspørsmålet nok på alvor. Men RR kontrollerte bare perioden 2007-2012, en periode der UD hadde tildelt over 58 millioner kroner til IPI. I perioden 2005-2012 var Jonas Gahr Støre (Ap) utenriksminister.
Etter RR-rapporten kom (daværende) FrPs Christian Tybring-Gjedde med ramsalt kritikk av avsløringen rundt UD og Rød-Larsen:
– Gjennom en rekke avsløringer har vi fått dokumentert hvordan den diplomatiske elite passer på hverandre, gir hverandre vennetjenester, stillinger og bevilgninger. Dette er en ukultur som har vart i mange år over flere regjeringer, men som både Børge Brende og Ine Marie Søreide Eriksen dessverre har videreført, sa Tybring-Gjedde.
Han påpekte at ukulturen ikke var ny.
– Det er urovekkende at dagens utenriksminister pleier et nært bekjentskap med kona til en mann som Terje Rød-Larsen. Jeg stiller spørsmål ved om det er tette nok skott mellom statsråd Søreide Eriksen og Mona Juul? sier Tybring-Gjedde og avslutter:
– Terje Rød-Larsen har en lang og brokete fortid. Han måtte gå av som planleggingsminister etter en måned i 1996 fordi det ble avslørt at han hadde gjennomført høyst tvilsomme aksjehandler og ikke rapporter inn til skattemyndighetene. Jo mer man går Terje Rød-Larsen i sømmene, jo mer danner det seg et bilde av en svært tvilsom karakter. At han har fått drive på i en årrekke er en skandale som beviser han må ha hatt mange hjelpere og beskyttere på veien.
I 2012 overtok Espen Barth Eide (Ap) som utenriksminister, men Børge Brende (H) satt på posten 2013-2017. Da overtok Ine Marie Eriksen Søreide (H), hvor hun satt til 2021. Etter kritikk fra RR ble støtten til IPI stanset i 2018. Da hadde Rød-Larsen klart å karre til seg over 130 millioner skattefinansierte kroner.
Kameraderi på høyt plan
Det er nå også avdekket at Børge Brende var i Epsteins nettverk. Og hva med Ine Marie Eriksen Søreide? Hennes bestevenninne, som hun har fortalt offentligheten en rekke ganger, er som nevnt Rød-Larsens kone, Mona Juul. I 2019 utnevnte Eriksen Søreide Mona Juul til FN-ambassadør i New York. Juul er for tiden ambassadør i Jordan (Amman) og Irak (Bagdad).
Diplomaten Mona Juul har sagt at hun hadde «minimal kontakt» med Epstein, ifølge DN, samtidig med at det ble kjent at Epstein hadde testamentert ti millioner dollar til Rød-Larsen og Juuls to barn. Korrespondanse fra 2011 forteller imidlertid om et besøk til hans private øy.
Den 22. mars 2011 sendte Epstein en e-post til Rød-Larsen. Der lanserte han ideen om en dagstur til øyen hans for Rød-Larsen, Juul og deres to barn. Epstein kunne ordne frakten med jetfly. Og de kastet seg åpenbart rundt. For 28. mars takket Rød-Larsen for turen, og beskrev øya som «totalt unik». «Vi elsket det alle sammen!» før han la til: «Mona sender et kyss».
Ifølge DN viser de de frislupne dokumentene også at Epstein hadde en sentral rolle da Juul og Rød-Larsen kjøpte en eksklusiv leilighet på Frogner i Oslo til lav pris i 2018.
UD hevder de nå jobber med å få oversikt over ambassadør Juuls kontakt med Epstein. Det måtte altså en katastrofe til før noen begynte å tenke. Eller er det bare nok en avledningsmanøver? Hva med Rød-Larsen, skal han bare få slippe unna? Hvor i all verden er Økokrim og Kripos?
Nå ledes jo alltids Økokrim av Aps Pål K. Lønseth, så det kan være at der allerede er gått instruksjoner om å ligge unna? For hvis noen enda går rundt og tror på at det ikke er korrupsjon i Norge, så er det bare å leve videre i den drømmeverden.
Og hva med alle de andre som sitter i denne skitne oppvasken?
Det finnes neppe gode svar
Børge Brende er president og CEO for Verdens økonomiske forum (WEF). Han er omtalt flere ganger i Epstein-dokumentene. Ifølge Brende ble han introdusert for Epstein av Terje Rød-Larsen. Også Brende forsøker å bagatellisere sin kontakt med Epstein og prøver å gjemme seg bak at han «ikke visste» og «husker ikke». TV2’s sak avslører at Brende lyver så det renner av han. Sikkert vel vant med å slippe unna.
Det avsløres også at Brende er enig med Epsteins omtale av kona til Israels Netanyahu som «miss Piggy», hvilket jo virkelig er kledelig for lederen av WEF. Langt verre er det likevel at Brende i sin stilling snakker ned FN til fordel for WEF. Hvor lenge kan WEF ha en slik leder? Og hvilken toppstilling går Brende til da?
Så har vi den evige moralske Thorbjørn Jagland (Ap). Han har ikke bare vært statsminister, men også eks-generalsekretær i Europarådet og tidligere leder for den norske Nobelkomiteen. Da Jagland ble konfrontert med kontakt med Epstein i første runde, avviste han det arrogant med «normal diplomatisk aktivitet». Nå fremkommer det at Jagland blant annet har pratet om kvinner med Epstein, som Albanias «extraordinary girls» og at han ikke bare kunne omgi seg med unge kvinner («I can’t keep it going only with young women as you know»). Nå har Jagland sprunget til advokat. Det har han sikkert råd til – og det kan vise seg nødvendig. For hva mer har Jagland å skjule? Hvorfor direkte fra Putin til Epstein?
Ifølge NRK skal Jagland komme med en «omfattende redegjørelse om Epstein-saken». Vi tviler ikke, men hvor troverdig den blir er straks mer åpent. Når man først har valgt en strategi med å lyve blir det straks vanskeligere å hente seg inn igjen. Det gikk i de tider da MSM var særdeles lite kritisk til Ap-folk, men den tiden er forhåpentligvis forbi.
Hva sier så statsminister Jonas Gahr Støre? Egentlig veldig lite. Han fremstår ikke som en mann som innser at det som nå avdekkes har dyptgående og -inngripende røtter, men prøver å avspise det med enkeltpersoners «dårlige dømmekraft». Han oppfordrer de enkelte til å legge alle kort på bordet om sin kontakt med Epstein, og oppfordrer dem til å «komme med gode svar». Kanskje Støre burde jobbe litt med sine egne svar?
Det som bør være neste trinn nå er å kartlegge miljøene rundt de enkelte.