Statsminister Mette Frederiksen viste tidlig på pressekonferansen til at 27 europeiske land i slutten av 2025 lyktes i å komme frem en felles uttalelse, som de håper vil få dommerne i Strasbourg til å endre kurs i sin fortolkningspraksis.
Hun viste til at i dag tas det mer hensyn til gjerningsmennene enn til ofrene, og at gjerningsmennenes tilhørighet er en avgjørende parameter i utvisningssaker – også i danske domstoler, som følge av Menneskerettighetskonvensjonen.
– Vi er enige om at den tolkningen må endres, sa statsministeren.
Dette vil den danske regjeringen lovfeste.
– Så utlendinger må – som et helt klart utgangspunkt – utvises dersom de begår en alvorlig forbrytelse og dømmes til minst ett års fengsel – uavhengig av tilknytning til Danmark, understreket hun, og viste til at mange land deler den danske regjeringens ønske.
Men regjeringen innrømmer også at den har en utradisjonell tilnærming, og at den er beheftet med usikkerhet.
I tillegg vil regjeringen stramme grepet om de som oppholder seg i Danmark ulovlig, og at beboere på Kærshovedgård, utreisesenteret for utviste og kriminelle utlendinger, har terrorisert lokalsamfunnet i altfor mange år med både tyverier, narkotikasalg og vanviddskjøring, der blant annet en uskyldig kvinne ble drept.
Vi må gjøre noe
Forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) kalte det «urimelig» at kriminelle utlendinger som er dømt til mer enn ett års fengsel ikke kan utvises fra Danmark.
– Det er uholdbart. Vi må gjøre noe med det, påpekte han. – Flere burde rett og slett dra hjem. Det er bra for det danske samfunnet, og det er bra for vår rettsfølelse.
Lund Poulsen kalte det et «godt og riktig skritt mot å sikre en mer rettferdig behandling» av alle dansker og utlendinger som oppfører seg ordentlig.
Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) omtalte dette arbeidet som «viktig», samtidig som han fremhevet viktigheten av utenlandsk arbeidskraft. Og da må «ting være under kontroll». Det er snakk om åpne ambassade i Syria og etablere et administrativt samarbeid med Afghanistan uten å anerkjenne Taliban-regimet.
Løkke Rasmussen var opptatt av at Danmark er et foregangsland, der det som var et unikt dansk synspunkt begynner å bli mainstream.
– Som land har vi lenge vært i forkant av ideen om at Den europeiske menneskerettsdomstolen skal ha mindre innflytelse på utvisningsvedtak, sa utenriksministeren.
– Men vi kan også se at rettspraksis har endret seg til en viss grad. Derfor er det naturlig å ta et skritt videre.
Han understreker imidlertid viktigheten av å holde seg innenfor konvensjonene. Han er helt uenige med dem som vil trekke seg fra konvensjonene, for «på utsiden vil man ikke kunne presse frem en forandring».
Vil ikke vente på domstolene
Innvandrings- og integreringsminister Rasmus Stoklund (S) understreket behovet for endring. Ifølge Stoklund skal ikke kriminelle utlendinger være i Danmark i det hele tatt, men sendes ut.
Derfor er han glad for at regjeringen i dag går lenger enn noen regjering har gjort før. Han er stolt over at Danmark leder an, sier han.
Men tilstedeværende journalister tillater seg å betvile. Har dette faktisk noen effekt – det kan ta mange år før konvensjonen endres – sier dansk TV2, som lurer på om dette egentlig er «mer signalpolitikk», altså mer som enn symbolsk handling. Det avvises kontant av statsminister Frederiksen.
– Det er det absolutt ikke. Hvis vi hadde gjort det vi vanligvis ville gjort – ventet på at domstolene skulle endre praksis – ville det tatt lang tid. Og den tiden har vi ikke, sa hun.
Derfor vil regjeringen ikke vente på domstolene, men implementere lovgivningen nå.
Løkke Rasmussen mente at det er noen misforståelser om at vi nå må vente på en endring i praksis ved Den europeiske menneskerettsdomstolen. Utvisningsreformen hviler på «en slags forventet etterbevilgning av at det vil skje», sa utenriksministeren.
En journalist fra DR spør hva som skjer hvis en som utlending får en dom på ett år og har familie og barn i Danmark. Blir en sendt ut umiddelbart? Eller må en vente hvis vedkommende anker? Og hvis en vinner, får en komme tilbake? Rasmus Stoklund (S) svarer at utgangspunktet vil være at en blir utvist, og kaller det en «ny begynnelse».
Flytter grensen
Journalister lurer også på om denne lovgivningen risikerer å ikke bety noe dersom Danmark etterkommer en eventuell dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det avviser regjeringen, men erkjenner en viss «prosessrisiko».
Frederiksen viser til at Danmark allerede utviser mange kriminelle utlendinger, og at det er «både bra og dårlig». Rett og slett fordi det betyr at det fortsatt kommer inn i landet utlendinger som begår kriminalitet.
– Vi er ett av landene som utviser mange mennesker fordi vi har valgt å gå til grensen flere ganger. Og nå flytter vi grensen, fastslo statsministeren. Hun har tro på at man kan få til en endring, ikke minst fordi så mange land støtter dette. Men hun underslår ikke risikoen:
– Regjeringen løper en risiko. Men det er en risiko man tar for å passe på danskene.
De viktigste punktene i forslaget
De viktigste punktene i forslaget er summert opp av Berlingske.
Ved ulovlig opphold og frivillig utreise:
-
Flere overvåkingskameraer og flere ansatte ved utreisesenteret Kjærshovedgaard.
-
Et fotlenkesystem for kriminelle utlendinger ved utreisesentre som ikke overholder meldeplikten sin. Hvis den kriminelle ikke samarbeider med fotlenken, må vedkommende sone i fengsel.
-
Øke insentivene for utlendinger i Danmark til å reise og ved å øke diplomatiet i tredjeland.
-
Danmark vil gjenåpne ambassaden sin i Syria. Det vil også bli opprettet en «avreiseambassadør» som skal jobbe med å etablere avreisesentre i utlandet.
-
Danmark vil ta ledelsen i å etablere det første mottakssenteret utenfor EU i samarbeid med andre EU-land.
-
Regjeringen vil doble beløpet for frivillige repatrieringer for avviste asylsøkere, flyktninger og familiegjenforeninger uten lovlig opphold.
-
Innvandrere fra MENAPT-land som frivillig returnerer hjem får også mer penger.
Konvensjonene:
-
Regjeringen vil utrede om det er mulig, innenfor rammene av konvensjonene, å tilbakekalle flyktningers oppholdstillatelser i større grad enn i dag.
-
De vil sikre at reglene for permanent oppholdstillatelse ikke begrenser oss i å gå til kanten av de internasjonale forpliktelser i forhold til å trekke tilbake flyktningers oppholdstillatelser.