Europas lokomotiv Tyskland er på vei til å bli ugjenkjennelig. Fakta taler for seg. Det samme gjelder Sverige, men det er Tyskland som er «best i klassen» av de to landene, viser et nettsted over den demografiske utviklingen, demografie-europa.eu.
Tallene som brukes i kartene er basert på offisielle registre fra de respektive landene.
I dagens Tyskland står 58 prosent av befolkningen oppført uten innvandrerbakgrunn mens 42 prosent har migrasjonsbakgrunn. I 2035 – om ni år – skjer skiftet. Andelen uten innvadrerbakgrunn synker under 50 prosent til 49,66 prosent. I 2050 øker andelen med innvandrerbakgrunn til 60 prosent, mens de opprinnelige tyskerne da utgjør 40 prosent av befolkningen, om kun 24 år.
For Sverige er situasjonen slik: I dag er andelen personer i Sverige uten innvandrerbakgrunn på 59 prosent. Går man videre i det interaktive kartet skjer skiftet i 2050/2051. Da blir svenskene i mindretall.
Beregningene er gjort på bakgrunn av den faktisk pågående innvandringen og befolkningssammensetningen.
Verdenshistorisk
Den demografiske utviklingen i Vest-Europa, Norge inkludert, er historisk. Ja, endog verdenshistorisk, for hvilket annet kontinent skifter aktivt ut egen befolkning?
Historisk fordi dette har aldri skjedd i en slik mengde, dertil med en masseinnvandring fra andre kontinent med kulturer som ikke er kompatible med vår.
Fremdeles går «de gode» i harnisk hvis man bruker betegnelsen befolkningsutskiftning, men hva skal man kalle dette? At ledelsen av et folk med viten og vilje utformer en politikk som fører den opprinnelige befolkningen i mindretall i det som var ens eget land? Møysommelig bygd opp gjennom generasjoners slit, lag på lag med normer og verdier som ble formet av et fellesskap, hele tiden med sikte på at neste generasjon skal overta landet i enda bedre forfatning enn forrige generasjon opplevde det.
Ja, selvsagt spiller franskmannen Renaud Camus (79) inn. Det var han som lanserte begrepet Le Grand Remplacement, Den store utskiftningen, på de siste tiårenes ukontrollerte innvandring. Derav ble han brennemerket i de pene salongene – som frem til dags dato nekter å ta innover seg de demografiske endringene på bakkeplan.
«Dere skal ikke erstatte oss!»
Boken av Camus med den norske tittelen Dere skal ikke erstatte oss (2023), presenteres slik hos Norli:
Innvandring, som var en dekorativ firfisle da den ble anskaffet for lenge siden, er i mellomtiden blitt en kolossal krokodille som legger beslag på halve stuen, mens man er stilltiende enige om at man later som om udyret ikke er der og fortsetter dagliglivet på samme måte som før. Nå og da, når det er i humør til det – og det er stadig oftere – river udyret til seg et ben eller en arm som det begjærlig fortærer, samtidig som man serverer te, drøfter togenes avgangstider eller vurderer om det muligens kunne være en idé å bytte ut tapetet på veggen over udyret, som om dette er en sofa som liksom ikke helt passer inn lenger, og så er det jo masse blod på stolene og teppet, usj …
Denne noe eksentriske beskrivelsen kan man med letthet overføre på Sverige. De svenske gatene er ikke hva de en gang var. Jeg opplevde det selv til gangs i 2011 under en reise fra Nord-Sverige og sørover i landet. Endog i små byer og på tettsteder observerte man kvinner i nikab. Det var rett og slett sjokkerende å se hvordan den kulturelle revolusjonen hadde spredd seg ut fra storbyene. «De» var overalt.
Sverigedemokraterna (SD) ved Jimmie Åkesson laget et migrasjonskart i fjor for å vise utviklingen i Sverige fra 2002 til 2024. Man kan se med det blott øyet fakta på bakken. Kartet er laget ut fra påviste befolkningstall hos det svenske statistikkbyrået SCB.
Debatten presser seg frem
Det nettbaserte verktøyet til SD visualiserer en virkelighet som ikke kan fornektes. Sveriges befolkning har økt med rundt svimlende 1,6 millioner mennesker siden årtusenskiftet på grunn av innvandring. Andelen personer født i utlandet har dermed økt fra litt over 10 til over 20 prosent. Konsekvensene kulturelt sier seg selv. Men også økonomisk får denne utviklingen utslag, som at Malmø kommune nå i årevis har overlevd som velferdskommune på grunn av rause statlige overføringer.
Bort med følelser i debatten, frem med fakta, fakta over en bevisst politikk ført både av borgerlige Moderaterna og Socialdemokraterna, henholdsvis Høyres og Aps søsterparti. Konsekvensene ser man ikke minst i kriminalitetsbildet, på skolene, i rettsvesenet og på velferden, samt i den økende segregeringen av landet.
I Danmark er beregningen at danskene blir i mindretall like før århundreskiftet, ut fra offisielle prognoser. Dette faktum utløste en voldsom debatt om remigrasjon. Lederen for Liberal Alliance, Alex Vanopslagh, sa før jul at hans parti vil stoppe den videre innvandringen fra islamske stater av hensyn til danske verdier og for å stagge fremveksten av totalitær islam. Partiet hans vil også at kriminelle utlendinger skal utvises.
«Vi vil ha et Danmark med mindre antisemittisme, mindre press på kvinners rettigheter, mindre sosial kontroll, mindre islamisme og færre parallellsamfunn. Et Danmark hvor mennesker som ikke deler de grunnleggende demokratiske verdier som vårt frie samfunn bygger på, ikke får statsborgerskap eller permanent opphold.»
Debatten presser seg frem i Norge også på sikt, spørsmålet er bare hvor lang tid det tar. Det vil antakelig bli avgjørende om Høyre neste måned velger et nytt mannskap som radikalt vil endre sin innvandrings- og verdipolitikk. For Ap, med kaoskameratene på bakrommet, kommer nok ikke til å ta innover seg realitetene. I alle fall ikke i det offentlige rommet. Man skal jo tekkes potensielle velgere.
Realitetene kan ikke lenger benektes.
Hovedillustrasjon: HRS