Det er pinlig stille fra den norske regjeringen ledet av Ap og statsminister Støre. Iran står i brann. Moskeer svis ned. Folk satser sitt eget liv i gatene mot mullaregimet som har knust deres liv i snart et halvt århundre.
Folket roper på en ny leder, kronprins Resa Pahlavi. Et håp. Endelig er det en person å henge håpet om en kontrarevolusjon på.
Det vi vitner er kanskje større enn Berlinmurens fall. Dette er ikke overdrevet. Iran har nemlig sine tentakler over nesten hele verden, inkludert i Norge, der de forpester oss med en ideologi mørkere enn verden noensinne har opplevd.
Vår politisk ledelse er pinlig taus. Derfor er det en befrielse å kunne publisere Morten Messerschmidt, leder av Dank Folkeparti, sine ord fra lørdagen:
HELHJERTET STØTTE TIL KAMPEN FOR IRANERS FRIHET – BÅDE HER OG I IRAN
Jeg møter ofte utlendinger – spesielt iranere – som støtter Dansk Folkeparti. De har flyktet fra islamismens undertrykkelse og det iranske geistlige regimets diktatur. Nå ser de med egne øyne hvordan den samme islamismen slår rot i Danmark – med venstresidens og sosialdemokratenes godkjennelse: Bønneoppfordringer og kjønnsdelte møter under kommunevalgkampen er bare de siste eksemplene.
Disse frihetskjemperne vet nøyaktig hva som skjer når religion blir politikk: Kvinners rettigheter knuses med hijab og vold. Derfor støtter de Dansk Folkeparti, som kjemper for et fritt, sekulært og dansk Danmark. Jeg er stolt av valget deres.
Iranerne leder an: Etter 50 år med islamistisk tyranni reiser de seg nå i gatene i Teheran mot mullah-regimet. Kvinner kaster av seg hijabene og risikerer livet for frihet. Opprøret deres er ikke bare Irans – det er også vår inspirasjon i Danmark.
La oss lytte til disse frihetselskerne når de advarer mot imamer som forkynner hat og politikere som gir etter for islamsk spesialbehandling.
Kampen i Teherans gater er den samme som vår hjemme: Mot islamisme, for frihet, likhet og retten til å være seg selv – uten å bli fremmed i sitt eget land.
Du har min fulle respekt. Vi kjemper for den samme saken – både her og i resten av verden.
Hvorfor får vi ingen slike uttalelser fra norske politikere?