Natt til lørdag 3. januar 2026 ble Venezuelas diktatoriske president Nicolas Maduro og hans kone tatt til fange av amerikanske spesialstyrker og fraktet til USA. Spekulasjonene om hva som er Trump-administrasjonens motiv er godt i gang.
Angrepet kommer etter at Trump-administrasjonen har økt presset på Maduro de siste månedene, opprustet betydelig i regionen og angrepet en rekke skip i Stillehavet og Karibia. Noen definerer det som en kamp mot narkotikaterrorisme og import av kokain, besittelse av maskingevær og masseødeleggelsesvåpen rettet mot USA, om regimets utarming av befolkningen i det oljerike landet, mens andre hevder det er en «krigshandling» og et ran av landets oljereserver og mineraler. Nå gjelder spørsmålet om «global orden», der lyskasteren rettes ikke minst mot Russland og Kina. Så hva som vil skje nå fremstår høyst uklart, men ifølge Trump er Venezuela «kanskje ikke det siste landet der USA vil gripe inn».
I 2022 var det Russlands invasjon av Ukraina. I 2023 var det 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza. I 2024 skapte gjenvalget av Donald Trump de store overskrifter, der Trump har fortsatt å pryde forsiden av nyhetsbildet. I 2025 var det en transatlantisk allianse i endring. Listen kan gjøres mye lengre, ikke minst hva gjelder usikkerheten utløst av USAs krav overfor Danmark om Grønland.
I Iran kjemper nå folket for friheten fra diktaturet med livet som innsats. Demonstrasjoner pågår over hele landet mot de blodige mullaene i Teheran. Norske medier fokuserer på at dette er et økonomisk opprør og vil i særdeles liten grad peke på at opprøret bunner i en higen etter frihet fra islams tentakler. Vi vil ta opp dette nærmere i tiden som kommer.
Her hjemme går det i stort og smått, men Norge er selvsagt preget av alt som skjer i verden. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fokuserte i sin nyttårstale på den konfliktfylte tiden vi er inne i og hvor viktig det er med tillit mellom folk. Kong Harald fokuserte på «hverdagsdemokrati» og samhold. Felles for talene er at de var luftige og lite konkrete. Det ser pent ut på papiret, men hvordan skal det realiseres?
Det mangler ikke på hendelser å konsentrere seg om i 2026, men foreløpig er ikke HRS helt med. Jul og nyttår har vært preget av sykdom, som det virker som svært mange har slitt med, og Julie er enda ikke helt på føttene. Vi skal imidlertid fortsette å prøve å gjøre vårt beste.
Vi takker derfor alle våre støttespillere gjennom 2025, der mange av dere har bidratt til at vi faktisk evner å stå i dette. Det gjelder ikke minst økonomisk, for uten dere, ingen HRS.
Da gjenstår det å ønske alle et riktig godt nytt år – det trenger mange på ulike måter. Skal vi skape tillit mellom folk, samhold og hverdagsdemokrati må vi faktisk innrette Norge slik at det gir muligheter for nettopp det. Det er en stor prøvelse i seg selv.