Det er i Global Risk Report 2026, som Verdens økonomiske forum (WEF) utarbeider hvert år i samarbeid med forsikringsselskapet Zürich, det fremkommer at svenske næringslivsledere rangerer kriminalitet og ulovlig økonomisk aktivitet den største kortsiktige risikoen. Sverige skiller seg således ut i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). OECD, stiftet i 1961 med hovedsete i Paris, er en internasjonal organisasjon der 38 land med markedsøkonomi skal fremme økonomisk vekst, velstand og bærekraftig utvikling.
Organisert kriminalitet
Mattias Fritz, administrerende direktør i Zurich Nordic, bemerker at i de fleste land har denne risikoen sunket. Sverige skiller seg altså betydelig ut.
– At den rangeres høyest av svenske næringslivsledere henger sammen med utviklingen vi ser i Sverige, hvor organisert kriminalitet har infiltrert både offentlige og private virksomheter. Det er også et tema som diskuteres mye i politikken akkurat nå, bemerker Fritz til Tidningen Näringslivet.
Utviklingen er svært bekymringsfull, sier Jale Poljarevius, politimester og etterretningsdirektør i svenske Region Mitt. Men han håper at utviklingen kan fungere som en vekker.
Poljarevius påpeker at selskaper ofte blir brukt til kriminell virksomhet fordi de er enkle å starte og gir nyttige strukturer for ulovlige aktiviteter. Ifølge ham bygger den kriminelle økonomien på hvitvasking, korrupsjon og svindel, hvor ulovlige midler flyttes inn i det lovlige markedet gjennom selskaper. Han understreker også at det er langt vanskeligere å avdekke kriminalitet i selskaper enn ved tradisjonelle politiaksjoner.
– Det er selvsagt stor forskjell på å gjøre en narkotikarazzia i en leilighet vi har spionert på, og å avdekke kriminaliteten som kan pågå i et selskap, sier Poljarevius til Tidningen.
Nei, lett skal det ikke være, og det gjør det neppe enklere i denne «globaliserte verden».
Utkonkurreres av kriminelle
Fredrik Erfelt, leder for samfunnsrelasjoner ved Stockholms Handelskammer, har utarbeidet flere rapporter som belyser den økende kriminalitetsraten i landet.
– Dette er et sentralt anliggende for våre medlemmer, da de i stadig større grad blir berørt av denne utviklingen, sier Erfelt.
Den globale risikorapporten definerer kriminalitet og ureglementert virksomhet som en situasjon hvor slike aktiviteter får fotfeste og påvirker bedrifters evne til økonomisk vekst. Dette kan undergrave markedets funksjonsevne, svekke skattegrunnlaget og begrense statens mulighet til å levere essensielle tjenester.
Rapporten fremhever nettopp disse omfattende og strukturelle konsekvensene. Ifølge Erfelt er dette en tendens som nå også er tydelig i Sverige.
– Når kriminelle aktører tar en større andel av økonomien og BNP, kan lovlydige virksomheter bli utkonkurrert fordi de kriminelle holder lavere kostnader gjennom blant annet skatteunndragelse og brudd på arbeidsmiljølovgivningen. På denne måten får de et konkurransefortrinn, noe som truer både vekst og konkurranseevne, sier han.
Samtidig som det antakelig vil påføre et økt skatte- og avgiftstrykk på vanlige borgere.
Gjennomsyrer
Denne utviklingen bekreftes i den nylig publiserte rapporten «Svarta siffror» fra ESO (Ekspertgruppen for studier i offentlig økonomi), som viser at den kriminelle økonomiens omfang har doblet seg på to år – fra 150 til 352 milliarder svenske kroner, med en estimert fortjeneste på rundt 185 milliarder svenske kroner (justert for 2024-priser).
HRS har tidligere kommentert denne rapporten, der den illegale økonomien omhandler ikke minst våpensmugling og narkotikahandel. Det er som den svenske rikspolitisjef Petra Lundh kommenterer:
– Det som uroer er at det gjennomsyrer hele samfunnet, alle bransjer.
Kriminaliteten, på ulike nivåer, synes å ha bitt seg stygt fast i Sverige. Det handler ikke minst om alle de kriminelle pengene som transporteres ut av Sverige.