Ap har lagt seg i konkurranse verbalt med FrP om å være vel så strenge i innvandringspolitikken. Hittil har grepet feilet totalt, meldte vi i går.
UDI sier at Norge forventer 12.000 nye familiefamilieinnvandrere inneværende år. Det tilsvarer en by som eksempelvis Førde og Volda. Bare på familieinnvandring.
I går presenterte UDI sine prognoser for søknad om beskyttelse i Norge: 18.500. Det varsles samtidig om at en urolig verdenssituasjon krever en høy beredskap fremover.
Det forventes søknader og innvandring av rundt 30.000 personer tilsvarende en middel stor norsk by som Hamar eller Bodø.
Slitasje på kommunene er stor
– En urolig verdenssituasjon gjør at våre prognoser for dette året er veldig usikre, noe som krever en høy beredskap fremover, sier UDI-direktør Snorre Sæther, melder NRK.
Totalt planlegger de for at det kommer 18.500 søknader om beskyttelse, derav 14.500 fra Ukraina. De siste 4.000 søknadene er fra en rekke andre land.
4.000 fra andre land er en usikker prognose, vedgår UDI, og er relativt lav sammenliknet med tidligere år. Tallet vil bli justert fortløpende, heter det.
Det er flere forhold som påvirker hvor mange som søker til Norge for å finne trygghet.
Krig, konflikter og uroligheter er viktige årsaker, men også politisk forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene.
Ukraina står i en særstilling, da krigen utspiller seg på europeisk jord. Men også Syria og Venezuela skaper mye usikkerhet hva gjelder ankomster til Norge.
Onsdag meldte også UNE at de gjenopptar returer til Syria etter 15 år. Norge stoppet returer til Syria på grunn av utbruddet av borgerkrigen i 2011.
I år trer også den europeiske asyl- og migrasjonspakten i kraft, som bidrar til tettere samarbeid og bedre kontroll.
Pakten betyr blant annet obligatorisk solidaritet mellom de europeiske statene om en byrdefordeling. Land som mottar store antall irregulære ankomster, skal kunne bli møtte med «obligatorisk solidaritet» fra andre medlemsland med lavere ankomster.
NRK-tabell.
Slitasjen er stor på kommune-Norge. Særlig i Østfold, der det største mottakssenteret i Norge ligger på Råde.
Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) har sagt at kommunen bruker 80 prosent av sosialbudsjettet på flyktninger, og at mange flytter til kommunen etter å ha bodd et annet sted i landet først.
Kommunene i Norge er bedt om å bosette 13.000 flyktninger og asylsøkere i år. Men flere sier nå nei, mens andre ber om knapt halvparten av andelen de bes om å bosette.
Sæther sier at det fortsatt er et stort behov for å bosette flere.
– Det er veldig mange som er bosatt, men behovet er fortsatt høyt for å bosette også i år med de ankomsttallene vi tror at vi får. Slik jeg ser det, så tror jeg det vil bli flere som bor lenge i mottak og flere mottak.
Mange ubehandlede søknader
Mange saker ligger ubehandlet i UDI. Andelen har sunket fra 61.000 til 45.000 i løpet av fjoråret.
– Det at så mange venter på behandling av sine saker, betyr at det også framover vil bli et stort antall utlendinger som får oppholdstillatelse i Norge, påpeker direktør i UDI, Snorre Sæther.
Danmark forventer på sin side at også i år som i foregående år får færre enn 1.000 personer innvilget asyl. Danmark som styres av arbeids- og integreringsminister Kjersti Stensengs og Gahr Støres sosialdemokratiske kollega, Mette Frederiksen. Kanskje Stenseng Støre skulle melde seg på et privat kurs hos Frederiksen og hennes stab?