Det haster for sosialdemokratene i hele Vest-Europa. De vet de har feilet, de vet at de har endret sitt respektive samfunn så raskt og uten forankringer i sosiale realiteter at det har gått helt galt. Verken Sverige, Norge, Danmark eller Storbritannia kjenner annet enn at det knaker i samfunnets forføyninger.
Derfor stiller eksempelvis Mette Fredriksen og Keir Starmer seg skulder ved skulder. De som representerer parti som har vanstyrt eget land, ber nå om troverdighet: De er de rette personene fra de rette partiene til å rydde opp i et halvt århundrets ødeleggende form for innvandring. De andre, «de populistiske», har ikke troverdighet, skal vi tro.
Prøv å si dette til dem som har fulgt FrP og Carl I. Hagen i en mannsalder. I dag Norges største parti.
De åpne grensers politikk
Det blir umulig ikke å trekke på smilebåndet når VGs Hanne Skartveit, tidligere AUF, skal forklare oss hvor riktig Ap har ført innvandringspolitikk tilbake til daværende statsminister Trygve Bratteli, som i 1975 innførte såkalt innvandringsstopp. Ap er således «tilbake til der partiet tradisjonelt har befunnet seg», påstår VGs Skartveit.
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg minner i sin bok, «Min historie», om at det var Ap, med daværende statsminister Trygve Bratteli, som i 1975 innførte innvandringsstopp.
I Stoltenbergs regjeringsperiode, fra 2005 til 2013, strammet Ap inn asylpolitikken på mange områder. I boken sin skriver han blant annet:
«Flere sosialdemokratiske partier i Europa har undervurdert den kraften som ligger i asyl- og innvandringspolitikken. De mister sin posisjon som dominerende partier. Arbeiderpartiet har klart å stå på en streng og rettferdig linje i årtier.»
Innvandringsstoppen i 1975 var alt annet enn en stopp. Man åpnet dørene på vid gap for innvandring av ektefeller og barn og nye transkontinentale tvangsekteskap og rene henteekteskap. Tusener på tusener vandret inn de neste årene, «i humanismens navn». Skartveit er så langt fra virkeligheten som det er mulig å komme. Spør bare noen av dem som i dag er i 50- 60-årene om hvordan det var å bli giftet bort på landsbygda til foreldrene og bli tvunget til å leve i de påtvungne ekteskapene og føde barn på barn.
At Støre åpnet for 10.000 syrere på sitt første landsmøte som ny partileder, anser Skartveit for å ha vært et vendepunkt i den «strenge» linjen til Ap. Er det noen som kjenner igjen denne strenge linjen? Men nå skal altså Støre virkelig bli streng, skal vi forstå, og Aps nestleder Tonje Brenna trekkes frem i VG som forbilledlig, fordi hun har uttrykt barnelærdommen i forrige uke: Dess flere som innvandrer, jo vanskeligere blir integreringen. Hurra, for en klok slutning!
Kommentarfeltet setter Skartveit og VG ettertrykkelig på plass. Folk har med andre ord selv sørget for å holde seg opplyst. De ser dessuten med egne øyne i sine lokalsamfunn hva masseinnvandringens har medført av negative konsekvenser. Folk lar seg ikke lure lenger.
Skammelig blindhet
Kampen om troverdigheten går høyt nå ettersom knapt noe land i Vest-Europa har sluppet unna de katastrofale konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen som har blitt ført i et halvt århundre. Dagbladet har meldt seg ut før kampen er i gang. Det er sjeldent jeg ler spontant og høyt av en lederkommentar i avisene, men denne til Dagbladet tok virkelig kaka. «At de tør å sette på trykk noe så hjelpeløst», ramlet ut av munnen min.
Dagbladet kjører tittelen «Dyster kursendring» med påfølgende ingress: «Den norske innvandringspolitikken er i ferd med å bli utsatt for en kraftig brutalisering.»
Det er altså ikke det norske samfunnet og innfødte i sine nærmiljø som har vært ofre for «en brutalisering».
Det er ingen løsning å stue flyktninger på vei til Norge inn på et mottak i et tredjeland. (…) Nå åpner Ap igjen døra for at Fremskrittspartiet kan si «velkommen etter» i en sak Frp har stått for over tid. Samtidig er Høyre innstilt på å få Ola Svenneby som nestleder. Han har hatt strengere innvandringspolitikk, blant annet med stopp i kvoteflyktninger og beskyttelse i tredjeland som viktige elementer, som en av sine fanesaker. (…) Frykten for den grenseoverskridende kriminaliteten er i ferd med å vokse. Svaret på dette er likevel ikke å stenge grensene, opprette asylmottak i utlandet og nærmest avblåse inntaket av kvoteflyktninger. Svaret kan for eksempel være å gjøre noe med kommuneøkonomien, så lokalsamfunnene settes bedre i stand til å håndtere integreringen (utheving, red.).
Det bør ikke være mulig, ei heller lov, å være så ideologisk blindet som Dagbladet med all tydelighet beviser at avisa er. Det var i denne avisa jeg gjennom 90-tallet trådte mine journalistiske sko og la igjen mange svært brutale historier fra Norges nye virkelighet med den blodige æres- og klankulturen i dens midte. Det er nesten så man fristes til å be ledelsen om å hente frem de banebrytende artiklene, spikre dem opp på veggen i redaksjonslokalet og ha felles høytlesning minst en gang i uka. Deretter reflekterer over hvorfor situasjonen har eskalert år etter år og nå er verre enn noensinne.
Men Dagbladet vil ikke endre seg. De vil ikke lære. De posisjonerer seg politisk på den samme blinde venstresiden. Det er rett og slett ikke bare pinlig, det er rett ut skammelig.
Og dette skrives «dagen derpå». Når 16 så langt er meldt døde etter det islamistiske terrorangrep mot det jødiske samfunnet i Sydney, Australia, og flere titalls er såret. Angrepet var «ren ondskap», sier Australias statsminister Anthony Albanese.
Nå er det i hovedsak fem ting som gjelder:
1. Ideologisk kartlegging av dem som skal få opphold i Norge.
2. Ideologisk kartlegging av dem som søker permanent opphold og/eller statsborgerskap.
3. Asylstopp.
4. Full brems i muligheten for å hente familie til Norge.
5. Remigrasjon av dem som ikke gjør Norge godt, økonomisk og verdimessig.
Illustrasjon: HRS