På Blindern, Oslo Universitet, har det i mangfoldige år vært både bønnerom og islamvaskerom. Altså full tilrettelegging for den tilvandrede religionen islam. Det er ikke måte på hvor imøtekommende vi her på berget er overfor et tankesett som aldri har vært i nærheten av en opplysningstid.
Blindern, foto tatt av leser.
Det som skjer er altså en ren islamisering i det offentlige rom.
«Undertrykkelsesmekanisme», sier statsministeren
«Nå blir nøklene til de mest omdiskuterte lokaler på København Universitet dreid om», skriver Berlingske. Altså skal lokalene stenges ned.
Ledelsen ved Københavns Universitet har besluttet å stenge de såkalte stillerommene, i alt syv stykker, «i sin nåværende form» fra mandag, noe som særlig får muslimske studenter til å protestere og knytte avgjørelsen til økende press på danske muslimer.
I dag blir det derfor demonstrasjon mot nedleggelsen. En ny liste, Frie Stillerom, stilte med over 60 kandidater til forrige ukes universitetsvalg, inkludert til styret ved Københavns Universitet (KU). Deres motsats, de konservative studentene, er helt uenige og mener nedstegningen er helt på sin plass.
I motsetning til vår statsminister Støre, mener Danmarks statsminister Mette Frederiksen, at bønnerom ikke hører hjemme i høyere utdannelse. Dette tok hun opp i grunnlovstalen 5. juni i år.
– Vi tar aktivt posisjon i at vi ikke ønsker det, sa Mette Frederiksen (S) etter talen:
– Fordi det brukes som en undertrykkelsesmekanisme mot jenter og potensielt også gutter.
Det er rett og slett umulig å se for seg Støre si det samme. Helt umulig. Han trives som kjent på sokkelesten i Brorskapets moské i Oslo, Rabitamoskeen.
Ekstremisme promoteres
Det er en kjent sak at fundamentalismen trives særlig godt blant unge muslimer med høyere utdannelse, som vi skrev den gang i 2010:
En av de vondeste erkjennelsene har nettopp vært at integrering ikke kan kobles til utdannelse. For: hvordan skal da storsamfunnet løse problemet med mangel på integrering? Hvilke virkemidler kan da tas i bruk?
Vi hadde altså kommet frem til det som danskene kaller «den tredje erkjennelsen» innen integrering, nemlig at man kan skåre topp på alle ytre parametere, men ideologisk være helt på kant med storsamfunnets normer og verdier.
Berlingske har påvist at kjønnsinndeling er en del av miljøet rundt bønnerom. Uniavisen har på sin side avdekket brosjyrer fra den antidemokratiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir og en bok av hatpredikanten Bilal Philips (som er en ledestjerne for Islam Net), i et bønnerom på som beskrives som en hatpredikant, i et slikt rom på en campus tilhørende København Universitet.
Berlingske har funnet frem til en medisinstudent, Jesper Gür i Studentrådet som er muslim og som er misfornøyd med universitetets avgjørelse. Han synes oppriktig synd på muslimer i Danmark, og mener at «presset på danske muslimer øker».
«Det er i form av språkbruk som blir mer stigmatiserende og marginaliserende for hver dag, på grensen til direkte oppvigleri, med ord som remigrasjon og en generell mistenksomhet mot sin egen person, bare fordi man er muslim», skriver han i en artikkel i Uniavisen :
«Det er i seg selv bekymringsfullt at denne typen retorikk også normaliseres i media og fra toppen av dansk politikk. At universitetet vårt, som inkluderer muslimske studenter som bidrar til og representerer Københavns Universitet, bukker under for dette presset er mildt sagt skuffende.»
Hva med presset på muslimer om å stille seg på geledd og be? Hva med presset på jentene om å følge de rigide islamske reglene for kjønnsadskillelse?
Fører til trivsel
Samme Gür mener at bønnerom/stillerom fører til økt trivsel og et «velfungerende studentliv». Studenter kan «finne ro, meditere eller be, enten de er nevrodivergent, har funksjonsnedsettelser eller er religiøse».
Gür mener heller universitetet burde gjøre disse rommene bedre kjent blant studentene.
– Det er mange studenter som ikke kjenner til dem og ikke vet hva de kan brukes til, anslår han.
Berlingske spør om ikke heller et universitet skal være fritt for religiøs praksis all den tid dette er en sekulær utdanningsinstitusjon.
Gür er uenig. Han etterlyser det han kaller et «nøytralt tilbud for alle som måtte ha et behov, enten det er funksjonelt, åndelig eller religiøst».
En rapport fra KU, «Rapporten om stille rom», konstaterer at sju prosent av studentene ved KU er muslimer.
«Det er arbeidsgruppens inntrykk – basert på dialog med brukerne av stillerommene og ressurspersonene, samt det anslåtte antallet muslimske studenter ved UCPH – at de aller fleste muslimske studenter ved UCPH ikke bruker stillerommene», står det.
De fleste brukerne av stillerom er dog muslimer, ifølge rapporten, og den konkluderer med at kjønnsadskillelse forekommer.
Kontroll av kvinnelige studenter
Ifølge Josefine Paaske, hovedkandidat for Konservative studenter og student i statsvitenskap, må ledelsen ved KU ta grep mot kjønnssegregering.
– Så er det riktig å stenge stillerommene?
– Ja, akkurat nå, helt sikkert. Man må gripe inn når man ser hva som har skjedd, sier hun.
Josefine Paaske understreker at hun ikke nødvendigvis er imot stillerom. For eksempel for sårbare elever som lider av angst eller andre sosiale utfordringer:
– Det burde bare ikke være slik det har vært så langt.
Som hun skriver i et innlegg i Uniavisen:
«Det er ingenting galt med ideen om stillerom hvor studentene kan trekke seg tilbake og puste. Problemet oppstår når disse rommene i praksis fungerer som muslimske bønnerom med regler og innredning som står i skarp kontrast til universitetets sekulære og egalitære fundament.»
I en mindretallsuttalelse fra arbeidsgruppen bak «Rapport om stille rom» heter det at «vitnesbyrd fra flere ressurspersoner» tyder på negativ sosial kontroll, spesielt overfor kvinnelige studenter som enten er frafalne muslimer eller ikke ønsker å praktisere sin tro under studiene.
Hovedillustrasjon: HRS