Kommunenes økonomi knekker sammen. Dette er realiteten i et stort flertall svenske kommuner, i hele 230 av Sveriges 290 kommuner.
Antallet personer som jobber og betaler skatt er færre enn de som ikke jobber. Dermed er skatteinntektene for lave, og et mindretall av innbyggerne betaler for alle lovpålagte oppgaver som skal drives, være seg skole, helsevesen og alle andre offentlige tjenester.
Bare i en femtedel av kommunene er det flere sysselsatte i aldersgruppen 20–64 år enn de som trenger støtte. Dette viser tall fra Svensk Näringsliv, som indikerer at kommunenes økonomi er en tikkende bombe, skriver Samnytt.
– Må stå lengre i jobb
Verst stilt er de minste kommunene. Katarina Wagman i Ekonomifakta, som tilhører Svenskt Näringsliv, bemerker at årsakene til den økonomiske kollapsen i kommune-Sverige er en aldrende befolkning kombinert med lave fødselsrater, arbeidsledighet og redusert arbeidsinnvandring. Dermed mener hun løsningen er redusert arbeidsledighet, økte fødselsrater, arbeidsinnvandring og økt produktivitet.
– For å møte denne utviklingen må både eldre mennesker jobbe lenger, og vi må få flere unge mennesker inn i arbeidsmarkedet, sier Katarina Wagman.
Altså må svenskene stå lengre i arbeid enn i dag, mener hun.
Kjensgjerningen er at arbeidsledighet i stor grad er importert, stikk motsatt av hva «eksperter» også her i Norge har sagt gjennom hele dette årtusenet: Vi er avhengige av innvandring for å opprettholde velferdsstaten, har påstanden vært.
I Sverige anslås nå nesten 800.000 personer å være i yrkesaktiv alder, personer som kan jobbe men som ikke gjør det.
(Svenske, red.) Statistisk sentralbyrå definerer ubrukt arbeidskraft som alle arbeidsledige, deltidsansatte og latente arbeidssøkere. Den største delen av gruppen består av arbeidsledige. Utenlandsfødte er en gruppe som har en svak posisjon på arbeidsmarkedet.
«Bedre utnyttelse av den eksisterende arbeidsstyrken er sentralt for å møte den demografiske utfordringen», skriver Ekonomifakta.
Der folk faktisk bor
Eksemplet Sarpsborg slo ned som en bombe for kort tid siden da kommunen selv gikk ut med tallenes klare tale: 80 prosent av all sosialhjelp går til personer med innvandrerbakgrunn.
De siste 15 årene har Sarpsborgs andel innvandrere økt med 132 prosent, og innvandrerne utgjør nå hver fjerde innbygger i kommunen. NRK skrev: «Funnene har fått politikerne til å rope varsku:»
- Det er et stort gap mellom de merutgiftene kommunen har, og det staten gir i kompensasjon.
- 80 prosent av utbetalt sosialhjelp går til flyktninger.
- Innen barnevern, oppvekst og helse er det påfallende stor ressursbruk.
- Det er en stor vekst i barn og unge med minoritetsbakgrunn som har omfattende bistandsbehov.
- Kun 57,7 prosent i alderen 15–74 år er sysselsatt.
- Mange bor i uegnede boliger, og det er krevende å finne nye.
Om halvannet år er det kommunevalg i Norge. Vi mer enn aner at et hovedtema blir innvandringens konsekvenser for kommunene, der folk faktisk bor. Det blir i så fall 20-30 år for sent.
Illustrasjon: HRS