En ghettoliste, som nå kalles «parallellsamfunnslisten», er en årlig dansk liste utarbeidet av regjeringen over bestemte boligområder som vurderes å være sosialt utsatte, eller det som norsk politi gjerne vil kalle «prioriterte områder».
Parallellsamfunnslisten er baseret på kriterier som arbeidsledighet, inntekt, kriminalitet, utdanningsnivå og andelen av innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres etterkommere). Formålet er å identifisere områder som trenger særlige innsats.
Områder som har vært på listen i fem år på rad klassifiseres som «transformasjonsområder» med krav om drastiske tiltak, herunder potensielle tvangsflyttinger.
Kriteriene har vært svært vellykket, noe statistikken viser, men har også fått negativ oppmerksomhet og kritikk. Nå sier Den europeiske unions domstol at det «kan» være noe i det. Den europeiske unions domstol er en av EUs institusjoner, som siden opprettelsen i 1952 hatt ansvaret for å tolke unionens regelverk.
Kjernen i problemet
Ta for eksempel Mjølnerparken på Nørrebro, en indre bydel i København. I årevis var området et symbol på parallellsamfunn med høy innvandrertetthet, gjengkriminalitet og mange arbeidsledige. I dag er Mjølnerparken forvandlet etter en omfattende «renovering». Boligblokker har blitt revet eller renovert, og en rekke beboere er blitt tvunget til å flytte i et forsøk på å dempe de sosiale problemene. Her måtte over 1.000 beboere flytte ut.
Nå er ikke Mjølnerparken på parallellsamfunnslisten.
Kjernen i problemet kokes ned til ett enkelt – men helt avgjørende – kriterium for at ett boligområde i det hele tatt skal være på parallellsamfunnslisten:
At minst halvparten av beboerne i boligområdet har ikke-vestlig bakgrunn.
Hvis dette kriteriet er tilstede, starter den politiske beredskapen.
Flere danske advokater, som for eksempel Pia Justesen (doktorgrad i likebehandling og driver sitt eget juridiske konsulentfirma) og professor Kirsten Ketscher (ved Københavns Universitet, som er ekspert på diskrimineringsrett) tolker den danske lovgivningen som «åpenlyst ulovlig».
Tamara Ćapeta, advokat ved Den europeiske unions domstol, professor i EU-rett ved Universitetet i Zagreb, kom med sin konklusjon før dommen ble avsagt:
«Selv om leietakerne, hvis leiekontrakter ble sagt opp ikke ble valgt på grunnlag av deres ikke-vestlige opprinnelse, er de likevel utsatt for direkte diskriminering på grunnlag av etnisitet», sto det i hennes forslag til vedtak, ifølge en pressemelding.
I tillegg hevdet hun at lovgivningen er «stigmatiserede» og «reduserer snarere enn øker sjansene deres for integrering».
Ćapeta, som generaladvokat ved EU-domstolen, er en høyt kvalifisert jurist som utarbeider et detaljert, faglig forslag til avgjørelse i hver enkelt sak før dommerne fatter sin endelige dom. Forslaget fra generaladvokaten er ikke bindende for domstolen, men er en veiledende og viktig del av rettsprosessen.
Kampen fortsetter
I går falt dommen, og generaladvokat Ćapeta ble delvis imøtekommet.
Ifølge EU-domstolen kan den danske loven til og med være «direkte diskriminering», men det er til syvende og sist opp til det danske rettsvesenet å vurdere om dette er tilfelle.
Det var Østre Landsrett i København som hadde bedt EU-domstolen om å avgjøre saken, som nå altså sender ballen tilbake til Danmark.
En rekke beboere i Mjølnerparken og Schackenborgvænge i Slagelse (tett ved grensa til Tyskland), som har blitt oppsagt eller omplassert fra sine kommunale boliger, har gått til retten og anlagt søksmål mot Social- og Boligministeriet, blant annet krav med om økonomisk kompensasjon. En rekke saker er også under behandling i Likebehandlingsnemnda.
Og den kampen er dermed ikke helt avgjort ennå.
Hvordan det ender vil ikke bare ha konsekvenser for de berørte innbyggerne. Den kan bli et vendepunkt for hele den politiske logikken bak innsatsen mot parallellsamfunn.
Det positive i saken er at EU-domstolen ikke overkjører Danmarks selvråderett, men samtidig viser dommen med all tydelighet at det er skrekkelig vanskelig å få bukt med problematikken med ghettoer eller parallellsamfunn. Ergo må en være på ballen før problemene oppstår, hvilket i seg selv gir løsningen: Den ikke-bærekraftige innvandringen til Europa må stoppes.