Da en rekke land ble enige om asyl- og utreisesentre i tredjeland utenfor Europa, het det fra justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) at Norge åpner for å vurdere asylmottak i utlandet. Altså har ikke Ap-regjeringen bestemt seg for å jobbe for en slik løsning, som kan henge sammen med at de helst ser at andre gjør jobben og der de selv ikke kan lastes for «alt».
Slik tenkes det ikke i Danmark. Der har de jobbet hardt i årevis for å overbevise andre europeiske land om å flytte asylbehandlingen ut av Europa. Kretsen av EU-land som støtter slike nye og innovative løsninger har blitt stadig større, sier det danske Justisdepartementet i en pressemelding.
Finansiering og relevant lovgivning
Totalt 19 EU-land – som representerer mer enn to tredjedeler av alle EU-land – har nå gått sammen om ett nytt brev til EU-kommisjonen. Her oppfordrer de kommisjonen og EUs utenrikstjenesten om å «fortsette det positive arbeidet med nye og innovative løsninger, inkludert fokus på økonomisk og diplomatisk støtte».
Konkret ønsker de 19 landene at EU kan bidra til at finansieringen av blant annet asyl- og utreisesentre kan gjøres ved hjelp av EU-midler.
Innvandrings- og integreringsminister Rasmus Stoklund (S) sier:
– Under det danske formannskapet har vi tatt viktige skritt mot et bedre europeisk asylsystem, slik at vi kan dempe den irregulære tilstrømningen og sende flere utlendinger uten lovlig opphold raskere ut av Europa.
– Arbeidet er ikke over, og jeg er glad for at vi nå er 19 EU-land som står bak et brev der vi oppfordrer EU-systemet til diplomatisk og økonomisk å bidra til at nye og innovative løsninger – som utreisesentre – faktisk blir en realitet.
Også den danske utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) er tilhenger av at vi skal «tenke utenfor boksen» når det gjelder innvandringsutfordringene i Europa.
– Derfor oppfordrer vi – sammen med et flertall av EU-landene – at EU åpner opp for nye løsninger gjennom både finansiering og relevant lovgivning.
Operasjonalisering
Brevet fra de 19 landene kommer altså etter at et flertall av EØS/EU-landene ble enige om en rekke beslutninger på et uformelt ministermøte tidligere i desember som vil endre Europas asylsystem betydelig. Det kan bety at asylbehandlingen blir flyttet helt bort fra europeisk jord.
Da vil praksis kunne bli at de titusenvis av innvandrere som prøver å ta seg til Europa kan bli stoppet og avvist ved grensen uten å få sitt asylkrav behandlet i ett EØS/EU-land. Så gjenstår spørsmålet om selve retten til å søke asyl, som er nedfelt i lov, kommer til å stå uendret i fremtiden.
Samtidig finnes ikke Norge blant disse 19 landene som ønsker slik finansiering. Det kan bety at Ap-regjeringen i realiteten er noe lunken til hele forslaget, som igjen kan henge sammen med deres forhold til sine rødgrønne politiske venner. De 19 landene på sin side ser nok betydning av å institusjonalisere slike sentre for å unngå at en rekke land må samarbeide og samordne seg for å realisere sentrene.
Som det blant annet heter i brevet:
Effektiv bruk av finansielle ressurser er nødvendig for etablering og operasjonalisering av innovative former for samarbeid, forankret i helhetlige og gjensidig fordelaktige partnerskap. Med riktig finansieringsstruktur på plass kan programmer utformes og gjennomføres for å skape forutsetningene for raskere etablering av innovative løsninger i fremtiden. Det er behov for en samordnet strategi for finansieringsinstrumenter.
( … )
For å sikre effektiviteten av innovative løsninger er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse avgjørende. Det er viktig å vurdere hvilken rolle EU-byråer og internasjonale organisasjoner kan spille i fasene for utforskning, utforming, gjennomføring og overvåking av innovative løsninger. I denne sammenheng bør EU-byråene kunne yte støtte til gjennomføringen av innovative løsninger innenfor rammen av sine mandater.
De undertegnede ministrene oppfordrer Kommisjonen og EU-byråene til, innenfor sine respektive ansvarsområder, å utrede og foreslå nødvendige lovgivningsmessige og politiske endringer. Dette omfatter, der det er relevant, revisjon av Frontex’ mandat og kompetanse for å sikre effektiv støtte og tilstrekkelig kapasitet på dette samarbeidsområdet med tredjeland.
Internasjonale organisasjoner kan gi uvurderlig, utfyllende støtte til medlemsstatene, særlig i utviklingen og gjennomføringen av innovative løsninger, i tråd med sine respektive mandater og i full respekt for europeisk og internasjonal rett.
Rammebetingelser
I brevet påpekes også at slike innovative løsninger, som skal skje innenfor rammen av bærekraftige og gjensidige fordelaktige partnerskap, «åpner for nye former for samarbeid, som bør ses som en integrert del av EUs bredere eksterne strategi for asyl og innvandring, og utvikles parallelt med – og som en del av – helhetlige og gjensidig fordelaktige partnerskap».
Denne felles forståelse mener avsenderlandene kan «utvikles gjennom dialoger, toppmøter og prosesser mellom EU og dets medlemsstater og tredjeland, samt multilaterale og regionale organisasjoner, og i andre fora». Kommisjonen og EUs diplomatiske tjeneste (EEAS) oppfordres således «til å legge til rette for EU-koordinering av felles budskap, og til i større grad å integrere innovative løsninger i EU-toppmøter og dialoger med land langs innvandringsrutene».
For å sikre seg at ikke slike tiltak skal bli stoppet med påstander om brudd på konvensjoner og lover, minnes det avslutningsvis i brevet om:
Vi gjentar at alle nye tiltak må gjennomføres i full overensstemmelse med Unionens og medlemsstatenes internasjonale og EU-rettslige forpliktelser og lovgivningsrammer, samt rettighetene til de berørte innvandrere, herunder prinsippet om non-refoulement (som forbyr stater å sende tilbake en person til et land der vedkommende risikerer forfølgelse, tortur, eller umenneskelig behandling red.), Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, Den europeiske menneskerettskonvensjon og annen relevant EU-rett og folkerett.
Utover Danmark er de øvrige 18 landene:
Nederland
Tyskland
Italia
Sverige
Østerrike
Polen
Litauen
Estland
Malta
Kypros
Hellas
Latvia
Finland
Tsjekkia
Bulgaria
Romania
Kroatia
Man kan jo også merke seg at utover Norge er heller ikke eksempelvis Storbritannia, Belgia, Sveits, Frankrike, Spania og Portugal å finne som avsender.