Den kulturelle revolusjonen

Venstre-politiker innrømmer: Innvandringspolitikken har grunnleggende feilet

Det må kunne kalles en slags gladsak, selv om flere av oss vrir oss i ergrelse. Men Hans Jacob Huun Thomsen (24), tidligere nestleder i Unge Venstre og nå vararepresentant til Stortinget, går til frontalangrep på sitt eget partis innvandringspolitikk.

Ergrelsen handler selvsagt om at det mange av oss har hevdet i årevis med store personlige kostnader nå endelig blir forstått av stadig flere. Denne gangen er det altså den unge Hans Jacob Huun Thomsen som innrømmer at innvandringspolitikken grunnleggende har feilet og krever at den må legges fullstendig om.

– Venstre har vært altfor naive. Jeg mener vår liberale innvandringspolitikk ikke lar seg forsvare lenger, sier Thomsen til Nettavisen.

Ikke bare har Venstre vært altfor naive, de sliter også med at de tok en posør som Abid Raja (50) på laget. Raja, som medieyndling først og fremst på grunn av sitt pakistanske opphav, kunne vært med å endre Norge til det bedre for flere tiår siden. Men han har heller mange skjebner med innvandrerbakgrunn på sin samvittighet.

For Raja brukte tiden, som han ellers fortsatt gjør, på å fremheve seg selv, i tillegg til å forvirre norsk offentlighet og sitt eget parti.

Slik sett er det ikke så underlig at også partikollega Hans Jacob Huun Thomsen gikk i baret.

 – Absurd

Thomsen har innsett at dagens asylinnvandring (han kunne lagt til flyktningepolitikken) verken hjelper de mest sårbare eller skaper bærekraftige samfunn.

– Asylsystemet er ødelagt, og bør erstattes. Søknader må behandles utenfor Europa, og vi bør opprette mottak i tredjeland. Det handler ikke om taktikk eller å vinne velgere. Det handler om hva som faktisk fungerer, sier han.

Hvorvidt utspillet handler om å vinne velgere eller ikke kan nok diskuteres, særlig siden samme Thomsen henviser til Venstres søsterparti i Nederland, Democraten 66 (D66), som gjorde et brakvalg i høst og ble landets største parti, blant annet etter en kraftig innstramming på innvandringspolitikken.

Det som først og fremst synes å ha blitt erkjennelsen til Thomsen er at dagens system slett ikke er så human som man har prøvd å overbevise seg selv om. Nå omtales systemet tvert om som «absurd».

– Vi hjelper en promille av verdens flyktninger – til en skyhøy kostnad. De mest sårbare får ingen hjelp, mens vi tiltrekker dem som har ressurser nok til å betale menneskesmuglere. Det er absurd.

Mindre liberalt

Selvsagt er det absurd, i all sin betydning: Meningsløs, urimelig og fornuftsstridig. Og til svindyre kostnader – både økonomisk og kulturelt.

Ifølge Thomsen bør Venstre tørre å erkjenne realitetene:

– Det er ikke til å stikke under stol at visse kulturer har et helt annet syn på kvinner, homofili, jøder og liberale verdier. Å ta imot store grupper med et annet verdigrunnlag skaper parallellsamfunn, negativ sosial kontroll og i verste fall mindre liberale samfunn.

Den «i verste fall» kan den nyfrelste Thomsen bare innse først som sist allerede er en realitet. Vi er blitt et mindre liberalt samfunn, og verre vil det bli, og det selv om innvandringspolitikken ble lagt radikalt om i morgen.

Samtidig har han helt rett i at vi står i utfordringer som ikke bare kan løses gjennom «en bedre integreringspolitikk».

Når kommer beklagelsen?

– Jeg innrømmer det gledelig: Frp har hatt rett på mye av innvandringspolitikken. Venstre burde lyttet tidligere.

Ja, Venstre og mange andre burde ha lyttet tidligere. Ikke bare til FrP, men til de unge kvinner med innvandrerbakgrunn som under store personlige kostnader sto offentlige frem på begynnelsen av 2000-tallet. De tegnet og forklarte overfor politikerne om hvilke realiteter de levde under – i Norge.

Lytte politikerne? Ja, de lyttet, de gråt og var fortvilet. Men forsto de? Nei. Og nettopp det utnyttet personer som Abid Raja, mens islamister og andre uten våre frihetsverdier i bagasjen fikk enda større handlingsrom. Det er et svik som ikke bare er vanskelig å tilgi, det spørs om man noen gang kan tilgi.

Kanskje vi kunne «glemme», men det ville fordret at det ble tatt kraftige politiske grep. Hva ble det? En pill råtten kamp om faktuelle forhold.

Nå er det gått et kvart århundre og mange av dem som sviktet har gått til evige jaktmarker eller til andre «betydningsfulle» posisjoner og stillinger. Der kan de først og fremst skjule sin egen dumhet. Altså sin mangel på intelligens, klokskap eller fornuft.

Det er mange som burde beklage. Imens kan vi ønske flere nyfrelste velkommen.