Innsendt av TZ (som etter publisering ble litt betenkt med å stå frem med fullt navn da det som kjent kan påføre problemer i ettertid i det Nye Norge, derfor nå anonymisert), representant for en gruppe som presenterer seg som det polske miljøet i Norge
Nedenfor legger jeg (TZ, red.) ved teksten vi sendte til NRK. Den tar opp de siste hendelsene i et større perspektiv og handler om hvordan Polen og polakker ofte blir fremstilt i NRK på en måte vi opplever som ugunstig og ganske subjektiv. Mange av sakene er produsert av Zofia Paszkiewicz (som selv opprinnelig er polakk, omtalt av oss her, red.), og som polsk miljø i Norge ber vi NRK om at hun ikke lenger kommenterer saker som gjelder Polen.
Misvisende
Som del av det polske miljøet i Norge kan vi ikke lenger tie og passivt se på hvordan Polen og polakker gjennom mange år har blitt fremstilt i enkelte NRK-saker. Vi har gjentatte ganger observert misvisende, forvrengte eller sterkt ensidige skildringer av vårt land, og omfanget og gjentakelsen av disse gjør at vi ikke lenger kan forholde oss likegyldige.
I mange år har artiklene og reportasjene til Zofia Paszkiewicz skapt et bilde av Polen som i betydelig grad forvrenger virkeligheten og skaper et sterkt negativt inntrykk av vårt land. Som polakker bosatt i Norge følger vi disse sakene med økende forundring, og ser hvor ofte fakta tas ut av kontekst, presenteres ensidig eller formidles på en måte som fører til negative generaliseringer av en hel nasjon.
Slik journalistikk har ingenting å gjøre med objektivitet, som burde være grunnpilaren for en offentlig kringkaster. Dette handler ikke om «ytringsfrihet». Ytringsfrihet slutter der mennesker skades og stigmatiseres. Og det er den polske befolkningen i Norge som har måttet bære konsekvensene av dette gjennom mange år.
Doble standarder
Som polakker bosatt i Norge ser vi tydelig hvor varsomt, følsomt og tilbakeholdent NRK behandler saker som handler om andre minoriteter. NRK understreker alltid behovet for å unngå generaliseringer, viktigheten av å vente på fakta og ekspertvurderinger – for å ikke skade noen gruppe.
Derfor er det desto mer sjokkerende for oss at slike prinsipper ikke gjelder når det handler om polakker.
NRK hadde ingen betenkeligheter med å omtale flere hundre tusen mennesker som fredelig feiret sitt lands uavhengighet – sammen med sin president – som «nazister». Vi er overbevist om at ingen annen etnisk gruppe i Norge ville blitt behandlet på denne måten.
Ignorering av polsk historie og følsomhet
Å kalle polakker «nazister» er ikke bare krenkende – det er historisk absurd.
Polen var det første landet som ble angrepet av nazistene og det første som gjorde motstand. Vi betalte den høyeste prisen i Europa – seks millioner drepte borgere.
Warszawa, byen der NRK ifølge sin omtale hevdet at det fant sted en «nazistmarsj», var stedet for Warszawaoppstanden i 1944: Den største anti-nazistiske motstandsaksjonen i det okkuperte Europa. Der kjempet tusenvis av soldater og hundretusener av sivile – mange uten våpen – i et desperat forsøk på å frigjøre byen og landet. 85 prosent av Warszawa ble jevnet med jorden, og nesten 200.000 av sivil innbyggere ble drept av nazistene.
For polakker er denne historien ikke noe som bare står i en lærebok – den er en del av vår identitet.
Derfor er det for oss helt uforståelig at en ansatt i den norske statskanalen, 80 år etter disse hendelsene, bruker betegnelsen «nazistisk marsj» om polakker som feirer sin nasjonaldag.
Ensretting og måten budskapet bygges på
Artikkelen om dette arrangementet – skrevet av Zofia Paszkiewicz – var nok et eksempel på en sterk ensidig fremstilling, både i teksten og i et svært selektivt bildevalg. Alt som ikke passet inn i en forhåndsbestemt fortelling, ble utelatt: At familier med barn deltok, at veteraner var til stede, at hundretusener av vanlige borgere med svært ulike oppfatninger gikk i samme markering, samt at også utlendinger med ulik hudfarge deltok – og ofte delte i sosiale medier hvordan de opplevde en varm og inkluderende atmosfære under arrangementet. Det faktum at arrangementet var ett av de største i Europa og at det ikke fant sted en eneste alvorlig hendelse – ble også utelatt.
Mange NRK-seere har i årevis påpekt at stoffet til Zofia Paszkiewicz om Polen er preget av vedvarende negativitet, spesielt mot alt som har konservative verdier eller avviker fra hennes egen verdensoppfatning, og at fokuset nesten utelukkende ligger på å skape negative assosiasjoner.
Det er vi – polakker bosatt i Norge – som må tåle konsekvensene av dette.
Reelle konsekvenser for polakker i Norge
Når, slik det har vært tilfelle med omtalen av den siste marsjen, det gjennom mange år publiseres reportasjer der ord som «fascisme», «ekstremisme», «antisemittisme», «aggressivitet», «anti-ukrainsk», «mangel på respekt for kvinners rettigheter» eller «mangel på respekt for minoriteters rettigheter» gjentatte ganger kobles til ordene «Polen» eller «polakker», fører det til en vedvarende forvrengning av hvordan vi blir oppfattet i det norske samfunnet.
Dette er ikke bare ord i en artikkel. Det har konkrete følger:
- stereotypier på arbeidsplassen,
- urettferdige antagelser fra institusjoner,
- negativ holdning overfor polske barn i skoler og barnehager,
- en følelse av mistillit og lavere sosial verdi som rammer hele vårt miljø.
Vårt standpunkt
Vi mener at en offentlig kringkaster som så ofte understreker sitt samfunnsoppdrag og sin objektivitet, ikke kan akseptere at én journalist gjennom mange år former et sterkt negativt og ensidig bilde av en hel nasjon.
Derfor etterlyser vi at Zofia Paszkiewicz fristilles fra oppgaver som gjelder dekning av Polen, ettersom hennes reportasjer konsekvent er preget av ensretting og skaper reell skade for et stort minoritetsmiljø i Norge.
Vi forventer kun det som er fundamentet for en offentlig kringkaster: saklighet, rettferdighet og ansvar.
(Hovedillustrasjon: HRS)