Utvilsomt prøver svenskene så godt de kan å rydde opp i eget rot, der en altfor liberal innvandringspolitikk har ført landet inn i store problemer. Hvorvidt det i det hele tatt lar seg gjøre å rydde opp gjenstår å se, men den borgerlige regjeringen skal i alle fall ha for forsøket.
Nå har de besluttet å øke repatrieringstilskuddet til 350.000 SEK per voksen person (over 18 år) som selvsagt er noe annet enn de lusne 10.000 SEK som har vært til nå. De 350.000 kan selvsagt friste langt flere, og når de også får 25.000 SEK per barn begynner det å ligne noe. Likevel er det satt et tak; maks 600.000 per husholdning og 500.000 for gifte eller samboere. Uansett er dette godt med penger i de fleste land disse asylantene etter all sannsynlighet kommer fra.
Hvordan er så mottakelsen?
Mottakelsen
Indikator Opinions meningsmåling gir, etter bestillerens vurdering, overraskende resultater:
– Vi synes det er veldig interessant, det hadde vi ikke forventet, sier Ahmed Abdirahman, daglig leder i Järvaveckan-stiftelsen, som bestilte undersøkelsen, til at forslaget blir best mottatt blant personer med innvandringsbakgrunn som bor i utsatte områder i Sverige.
Blant innvandrere bosatt i utsatte områder sa 39 prosent at de ser positivt på et økt repatrieringstilskudd, mens 30 prosent ser negativt på det.
Tilsvarende tall for resten av landet, som inkluderer både innvandrere og svensker, er 27 prosent positive og 38 prosent negative.
Den sterkeste støtten finner man blant innvandrere i utsatte områder som har vært i Sverige i mindre enn fem år. Her er nesten halvparten, 46 prosent, positive til forslaget.
Det er også ulikt fordelt etter den politiske skalaen. Meningsmålingen viser at støtten til det økte returtilskuddet er størst blant velgere fra Kristdemokratene og Sverigedemokratene, hvor henholdsvis 45 og 47 prosent er positive. Lavest er den blant velgere fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet, der henholdsvis 52 og 60 prosent er negative.
Undersøkelsen har 4.900 respondenter, herav 2.718 bosatt i utsatte områder, og spørsmålet som ble stilt var: Vad tycker du om följande politiskt förslag: Kraftigt höja återvandringsbidraget (ekonomiskt bidrag för personer med uppehållstillstånd som vill lämna Sverige och bosätta sig i sitt hemland eller i annat land)?
Strengere innvandringspolitikk
Abdirahman mener man kan forsøke å spekulere rundt hvorfor resultatet ble som det ble:
– Er du født i utlandet og har kommet til Sverige fra et land utenfor Europa, i dette samfunnsklimaet hvor innvandringspolitikken har blitt grundig lagt om, hvor reglene endres nesten daglig. Da er det er en stor usikkerhet en lever i, sier Abdirahman.
Det er altså en strengere innvandringspolitikk som gjør at innvandrere vil dra igjen. Rett og slett fordi de frykter hva neste innstramning kan besto i. Da vet vi i alle fall at den svenske regjeringen er på rett spor, for det er jo nettopp å stramme inn kravene til innvandrere og deres etterkommere som er denne regjeringens mål – samtidig som å gjøre det vanskeligere både å komme til Sverige og få svensk statsborgerskap. Og forsøke å få dem som ikke lykkes i Sverige til å dra igjen.
En av dem som er positive til økt repatrieringstilskudd er afghanske Golahmad Jamili (67). Ifølge SVT flyktet han til Sverige med kone og datteren etter å ha mistet to sønner i konfliktene mellom nomadestammer og urbefolkningen i området de bodde i Bamian, en by i det sentrale Afghanistan.
– Jeg hadde et lite jordstykke som jeg arvet fra faren min som jeg solgte for å betale reiseutgiftene til Sverige, nå har jeg ingen inntektskilde, sier Golahmad.
Han har siden de kom til Sverige blitt separert, og han bor nå alene sør i Sverige, i Höör i Skåne län. I Sverige har han møtt flere utfordringer, som språkvansker og sosial isolasjon. Nå lengter han tilbake til et sted der han forstår språket, og antakelig også kulturen. Med tilskuddet håper han å kunne kjøpe et hjem og starte sin egen bedrift i Afghanistan for å bygge en stabil og uavhengig fremtid, heter det hos SVT.
Neppe noen stor suksess
Ikke alle ser muligheter med et slikt tilskudd. Saif Alrikabi, som er asylsøker fra Irak, mener at penger og tilskudd ikke vil få folk til å forlate Sverige.
En annen, kun nevnt som Ali, mener at tilskuddet i seg selv er «ydmykende».
– Det er umenneskelig å behandle folk som varer, som om vi ikke er velkomne i landet. Penger er ikke alt i livet, sier Ali til SVT.
Det er jo også en måte å se det på, men uten penger kan verken Ali eller Sverige ivaretas. Så kan en selvsagt prøve å dreie det til at innvandrere ikke er velkomne i Sverige eller Vesten generelt, men enhver bør nå ha fått med seg at det er stor forskjell på innvandrere. Er man selvforsørgende, bidragsyter og patriot til det nye hjemlandet, er det ingen grunn til å avvise noen. Er det derimot noe som synes å legge til grunn mennesker som «en vare», er det asylpolitikken.
Men det er dessverre god grunn til å anta at selv det økte tilskuddet ikke er nok til å få mange til å returnere. Det ligger slik sett alt for mye penger i Sverige som kan være tilgjengelig, i tillegg til at Vesten byr på muligheter som de selvforskyldte destruktive landene ikke klarer å få stablet på beina. De som har klart å komme seg til Vesten virker heller ikke mye interessert i å bidra til å bygge opp sine egne land.
Situasjonen er nok irreversibel.