I vår artikkel den 23. oktober, USA – på vei mot demokrati, tok vi for oss en av særegenhetene som praktiseres i den amerikanske Kongressen, nemlig fenomenet gerrymandering. Med det menes den mulighet en delstat, eller en county/kommune, har til å manipulere grensene mellom de enkelte valgdistriktene slik at man øker sannsynligheten for å få det ønskede resultat ved valg.
Så lenge USA har et topartisystem (demokrater og republikanere) og der det de fleste steder kun velges én representant til delstatsforsamlingen eller Representantenes Hus, så gjør begge partier det de kan for å manipulere grensene for valgdistriktene dersom de har mulighet for det.
I denne artikkelen skal vi se på et annet merkelig fenomen som man kan benytte seg av i Senatet.
Hva er filibuster?
Akkurat som hos oss så blir det hvert år vedtatt et budsjett for neste år. Hos oss fremmes forslag til budsjett av regjeringen, hvoretter Stortinget vedtar budsjettet med alminnelig flertall. I USA er dette litt mer komplisert. Presidenten fungerer både som statsoverhode og statsminister, og det er derfor administrasjonen som på vegne av presidenten fremlegger forslag til budsjett for Representantenes Hus med sine 435 representanter. Deretter må Senatet med sine 100 senatorer godkjenne budsjettet som til slutt må signeres av presidenten.
I og med at republikanerne i denne perioden har flertall både i Representantenes Hus og i Senatet, og Trump som kjent leder republikanerne, så burde man tro at det var greit å få vedtatt et budsjett. Problemet er bare at det er tilnærmet full krig mellom republikanerne og demokratene. Dette skyldes at med noen få unntak (bl.a. senator John Fetterman, demokrat fra Pennsylvania) lider demokratene av noe som av republikanerne har fått betegnelsen TDS, dvs. Trump Derangement Syndrom, som best kan defineres som en sterk forakt for og uvilje med alt Trump står for, selv om de hadde vært enige i sak dersom presidenten ikke het Trump.
Det er her «filibuster» kommer inn som mindretallets hemmelige våpen. På gammelengelsk har ordet betydd «landeveisrøver», på nederlandsk «fribytter», og dette er langt fra positive betegnelser. Etterhvert har ordet betydd obstruksjon av vedtak i lovgivende forsamlinger.
I Senatet er det i utgangspunktet slik at etter at Representantenes Hus har vedtatt et lovforslag eller et forslag til budsjett, må Senatet godkjenne det med støtte fra et flertall av senatorene, det vil si med minst 51 stemmer. Men det forutsetter at debatten i Senatet er ferdig, og den er ikke ferdig før alle senatorene har sagt sitt og er klare til å avgi stemme. Og her er det ingen tidsbegrensninger! Resultatet er at enkelte senatorer har holdt skravla gående uten stopp i timevis. Rekorden har senator Strom Thurmond som i 1957 snakket uavbrutt i 24 timer og 18 minutter.
Hva skjedde med budsjettet?
Det var dette som skjedde tidlig i september, da demokratene i Senatet nektet å vedta forslaget til budsjett og erklærte at debatten ikke var avsluttet. De ville holde den gående inntil de fikk republikanerne med på å øke budsjettet med 1,5 milliarder USD til en helseordning som også ville omfatte gratis helsehjelp til alle de millionene av migranter som kom seg inn i USA under president Joe Bidens «open door policy».
Dette var helt umulig å godta for republikanerne i Senatet.
Etterhvert gikk det tidligere budsjettet ut på dato og demokratene nektet å vedta et midlertidig budsjett inntil de var kommet til enighet, noe begge partier tidligere hadde pleide å bli enige om.
Resultatet var at hele offentlig sektor ble nedstengt. Og til tross for at republikanerne inviterte til avstemming 13 ganger så nektet demokratene å erklære debatten ferdig og delta i noen avstemming. Med andre ord – en klassisk filibuster.
Splittelse blant demokratene
Senatet har en nødløsning for å skjære igjennom når et mindretall har satt i gang en filibuster, men det krever at 3/5-deler av Senatet stemmer for at debatten skal avsluttes. Dette innebærer at 60 senatorer må bli enige om et budsjett. Problemet er bare at i Senatet sitter det kun 53 republikanere, mens det er 43 demokrater og to uavhengige.
Først etter 43 dager ga åtte demokratiske senatorer etter for presset og stemte for budsjettet. Årsaken var hensynet til alle de offentlige ansatte som ikke fikk lønn, flyveledere som ikke møtte på jobb slik at folk ikke kom seg på besøk til familien under thanksgiving, og sosialklienter som ikke fikk utdelt betalingskort for å kjøpe matvarer.
USAs budsjettkrise er derfor avblåst for denne gang, men bare frem til 31 januar. Da må det midlertidige budsjettet avløses av et endelig budsjett, og vi risikerer akkurat de samme problemene om igjen. Demokratene kan nekte å stemme for budsjettet og sette i gang en ny filibuster.
Det er derfor Trump har foreslått å oppheve mulighetene for å sette i gang en filibuster, det vil si at et simpelt flertall i senatet skal være tilstrekkelig til å godkjenne lovforslag og budsjetter. Men et slikt forslag må godkjennes av Senatet, og da kan selvsagt demokratene sette i gang en filibuster mot forslaget om å avskaffe filibuster…
Rotårsaken
Den underliggende rotårsaken til alle problemene i Kongressen er at demokratene aldri har akseptert at Trump vant presidentvalget i november i fjor. Demokratene gjør derfor det de kan for blant annet å stoppe den nye administrasjonens omgjøring av vedtak som Bidens administrasjon hadde ansvar for, og for å forhindre deportasjon av de 10-15 millioner migranter som har kommet seg ulovlig til USA under Biden – og som demokratene ser på som fremtidige velgere.
Dette går i en voldsom fart fordi Trump har dårlig tid. Hvis republikanerne mister flertallet enten i Representantenes Hus eller i Senatet ved mellomvalget om ett år, blir det vanskelig å få gjennomført de nødvendige reformer.
Hvis demokratene vinner presidentvalget om tre år så er republikanerne dessuten redd for at den nye presidenten vil få vedtatt tre reformer så snart det blir mulighet for det:
- Erklære Washington DC og Puerto Rico som nye stater i USA, hvilket innebærer at de får rett til å sende to senatorer hver til Senatet, slik at det totale antall økes fra 100 til 104. Disse fire nye senatorene vil garantert komme fra demokratene.
- Avskaffe filibuster, slik at et republikansk mindretall ikke kan bruke filibuster for å stanse vedtak i Senatet.
- Øke antall dommere i USAs høyesterett med tre, fra 9 til 12. Dagens høyesterett har fem dommere utnevnt av republikanske presidenter og fire utnevnt av demokratiske presidenter. Da vil den nye demokratiske presidenten selvsagt håndplukke tre nye dommere med det «rette politiske grunnsynet», slik at det blir syv dommere fra demokratene og fem fra republikanerne. En senere republikansk president vil da møte betydelig mer motstand i høyesterett enn hva tilfellet er i dag.
Slik er situasjonen i USA for tiden, men dette synes ikke norske medier å være spesielt opptatt av. I stedet kritiseres Trump for å opptre som en mafiaboss som styrer etter innfallsmetoden og holder på å kjøre landet i grøfta. Mediene glemmer at velgerne ga ham tillit, vel vitende om at han ikke er politiker, han er en forretningsmann som aldri la skjul på hva han gikk til valg på.
Dessuten – Trump har hittil overlevd to attentater og har som mål å få snudd skuta før det kommende mellomvalg eventuelt gir et annet flertall enten i Representantenes Hus eller i Senatet. Alternativt – til attentatmann nr. 3 lykkes med å ta livet av ham.
Man kan få tidsnød av mindre enn det.