Her er svaret på giftigt spørgsmål: Hjælper det at forbyde muslimske tørklæder i skolen? har danske Berlingske kalt artikkelen som gjennomgår funnene i Eric Maurins nye bok.
Ja, forbudet har vært en dundrende suksess. I hvert fall hvis man ser på høyere utdanningsnivå hos jentene som avgjørende for integrering.
Langt flere muslimske jenter har tatt utdanning på bachelor- eller høyere nivå etter at hijabforbudet ble innført i 1994.
Laïcité
Laïcité er det franske begrepet som betegner den sekulære staten, det vil si der religionen ikke har institusjonell innflytelse i statsanliggender, og omvendt at staten ikke har slik innflytelse på religionens anliggender. Uttrykket kan ikke oversettes direkte til norsk, men er grunnleggende for innføringen av hijabforbudet. I Frankrike er det et uttalt skille mellom offentlig styring og religion, og derfor er religiøse markører som hijab forbudt både i barne-, ungdoms- og videregående skole.
Nå foreligger resultatene av praksisen som ble innført ved lov i 2004.
Det er, når man dykker ned i tallene, simpelthen et klokkeklart før og etter, fastslår Éric Maurin, som er tilknyttet École des hautes études en sciences sociales, i boken »Trois leçons sur l’école républicaine«, skriver Berlingske.
I utgangspunktet var det Bayrou-rundskrivet fra 1994 som forbød «prangende religiøse symboler» på offentlige institusjoner, etterfulgt av at det ble videreført i loven.
Fra 2004 har utdanningsnivået til muslimske jenter forbedret seg betydelig, viser Maurins funn.
Verdikamp
Mens debatten om hijabforbud fremdeles raser i Frankrike, betegner Berlingske forbudet mot religiøse symboler som startskuddet for verdikampen om islams rolle i landet.
1994 er på mange måter som et år 0 i den voldsomme verdikrigen om islams rolle i samfunnet – spesielt i det offentlige rom – som har blitt utkjempet i Frankrike i flere tiår.
I årene før hadde det gradvis blitt vanlig at jenter fra muslimske familier dukket opp på skolen iført hijab.
Flere steder i landet hadde skoleledere uten hell forsøkt å pålegge kleskode mot fenomenet.
Verdikampen har vært tiltakende i Frankrike etter hijabforbudet ble innført. Berlingske nevner også at burkaforbudet som ble innført i 2011 gjentatte ganger førte til opptøyer når det ble håndhevet. De muslimske miljøene var og er på ingen måte stilletiende om det de ofte hevder er diskriminering. En periode ignorerte mange muslimske jenter og kvinner burkaforbudet, rett og slett fordi de slapp å betale bøtene sine.
På samme tid opererte en algerisk rikmann i mange år som «beskytter» og betalte hundrevis av bøter for kvinner som hadde blitt dømt for å ha brutt forbudet.
«Noen kvinner har oppdaget at forbud kan brukes til å agitere for radikal islam. På denne måten skaper vi akkurat det monsteret som vi ønsket å forhindre», lød dommen fra sosiologen Agnès de Féo, da Le Monde gjorde status over kampen mot hijaben for noen år siden, skriver Berlingske.
Suksessen
Til tross for at hijabforbudet fremdeles er et betent spørsmål i Frankrike, mener Maurin at forbudet unektelig har vært en suksess. Ikke bare for det sekulære samfunnet generelt, men for muslimske kvinner spesielt.
Ifølge sosiologen skyldes dette sannsynligvis at forbudet i familiene har hatt en helt annen effekt enn man skulle tro på bakgrunn av den heftige samfunnsdebatten.
Metoden Maurin benyttet er enkel. Sosiologen sammenligner ganske enkelt andelen muslimske kvinner med studenteksamen før og etter at hijaben forsvant fra skolene.
Blant jenter født på 1970-tallet som gikk på skolen før forbudet, tok bare 50 prosent eksamen. For ikke-muslimske jenter var andelen 62 prosent, skriver Berlingske.
20 år senere gikk det langt bedre med muslimske jenter født på begynnelsen av 1990-tallet, både i absolutte tall og i forhold til resten av de kvinnelige studentene, gjengir avisen.
Nå sto den på 68 prosent mot 74 prosent, og muslimske jenter hadde redusert etterslepet fra 12 til 6 prosentpoeng. En trend som fortsetter den dag i dag.
Samtidig viser tallene for de enkelte årskullene at den positive utviklingen begynner umiddelbart etter at forbudet er på plass. I samme periode har Frankrike gitt flere ressurser til skoler i sosialt vanskeligstilte områder, som igjen har bidratt til generelt å øke prestasjonene til muslimske elever. Men det forklarer ikke den påfallende store fremgangen blant muslimske jenter, for verken muslimske gutter eller ikke-muslimske jenter i de samme områdene hadde tilsvarende framgang, framkommer det i Maurins gjennomgang.
Det er derfor utvilsomt hijabforbudet som har utgjort den store forskjellen for de muslimske jentene.
Konfliktforebyggende
En uventet effekt av hijabforbudet i skolen er at de muslimske jentene slipper å være i konflikt med foreldrene og det muslimske miljøet. Samfunnet har rett og slett tatt kampen for dem, slik at det ikke finnes noe valg.
De klare linjene har i stor grad forhindret konflikter mellom jentene og foreldrene om bevegelsene utenfor hjemmet, noe som har gitt dem mer ro i sjelen til å konsentrere seg om skolearbeid, oppsummerer Berlingske.
«Samtidig blir jentene sannsynligvis ikke diskriminert i samme grad som om de fortsatt hadde på seg slør,» sa Éric Maurin til Libération, gjengir avisen.
Stikk i strid med verdikjempernes argumentasjon om at muslimske jenter diskrimineres dersom de må ta av seg hijaben, opplever de mindre diskriminering. Ikke bare av samfunnet, men av foreldrene sine. De slipper å stå i den vanskelige spagaten mellom foreldrenes ønske om at de skal gå med hijab og et eget ønske om å la være.
Forbudet mot hijab på skolene er utvilsomt en integreringssuksess, enten man liker det eller ikke. Tallene lyver ikke. Så kan man ha i bakhodet at det kun finnes ett stortingsparti i Norge som vil forby barnehijab. Lenger har ikke integreringsviljen kommet her til lands.