VG har brukt overskriften Millionkutt i psykiatrien: – I verste fall fare for liv og overskriften er det så absolutt dekning for. Avisen presiserer bakgrunnen for bekymringen:
De ansatte på barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved Oslo universitetssykehus har nettopp fått beskjeden:
I 2026 har BUP fått et kuttkrav på totalt 19 millioner kroner.
Bekymringen er overveldende når en arbeidshverdag bestående av beinharde prioriteringer og etiske dilemmaer, kan ligge rett rundt hjørnet.
– Vi kan ende opp med å måtte prioritere mellom en alvorlig syk psykotisk gutt med voldsfantasier, en dødssyk anorektiker, og en elleve år gammel gutt som ikke har vært ute av hjemmet på tre år.
En realitet som er satt på spissen, men ikke uvirkelig, ifølge overlege Siri Egeland.
Kuttet i barne- og ungdomspsykiatrien følger tilsvarende kutt i voksenpsykiatrien. Vi skrev om det i saken Vil du se en katastrofe i sanntid? Se på de varslede kuttene i psykiatrien i Oslo. Saken ble skrevet for tre år siden, og til tross for at politikere i valgkampmodus alltid lover å prioritere psykisk helse, er realitetene noe ganske annet. Den gang oppsummerte med denne ingressen:
På planboka for klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS) i 2023 er innsparinger i 200 millionersklassen. Etter tiår med nedbygging av psykiatrien i Norge er det ikke til å begripe at tilbudet skal bli enda dårligere enn det er i dag, men det skal det, dersom forslaget fra OUS blir fulgt. Ingen kan si at dette ikke er en varslet katastrofe.
Behovet er enormt
Folkehelseinsituttet bruker to ulike begreper om dårlig psykisk helse. Det ene begrepet er de mildere formene som kalles psykiske plager, og de mer alvorlige formene som omtales som psykiske lidelser. «Psykiske plager er vanlige blant ungdom. For jenter i alderen 13-24 år har andelen som rapporterer psykiske plager som bekymring og stress økt de siste tiårene. Norske studier viser at rundt 7 prosent av barn og unge i alderen 4-14 år har en psykisk lidelse» skriver Folkehelseinstituttet. Og andelen av særlig unge jenter med psykiske lidelser øker.
I Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) heter det at planen «skal bidra til bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen, og at det finnes god og lett tilgjengelig hjelp for personer med psykiske helseutfordringer.» Men i stort er planen rettet mot generelle psykiske plager, altså ikke de alvorlige tilfellene av psykiske lidelser. Spesifikt heter det videre:
Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov
De med alvorlige psykiske lidelser må få mer helhetlig behandling og oppfølging. Hele behandlingskjeden for de med langvarige og sammensatte behov skal styrkes. Det er flere utfordringer ved tilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Samhandlingen innad i helse- og omsorgstjenestene og mellom ulike tjenester og sektorer er en særlig utfordring.
Dette er blitt et slags mantra, altså at samhandling mellom ulike tjenesteytere må bli bedre, man hører det over alt. Senest var det fokus under tirsdagens Debatten, men da om de kriminelle barna. Troen på at enda flere velmenende kjerringer – unnskyld uttrykket – skal utrette noe mer og annet enn en eller to velmenende kjerringer (unnskyld igjen), lever i beste velgående, men bak denne troen ligger en virkelighet der et effektivt tilbud faktisk forsvinner for svært mange. Det kan sikkert være spennende for de ansatte i ulike etater å bygge tverrfaglige team og føle seg viktige, men det innsnevrer behandlingskapasiteten og færre får hjelp. Slik er det for kriminelle og slik er det for psykisk lidende.
Tilbudet må finnes for i det hele tatt å kunne gis. 19 millionerskuttet i barne- og ungdomspsykiatrien vil forøvrig ramme begge grupper – både de unge kriminelle som ofte ikke har psyken på stell og de mange andre som sliter med alt fra spiseforstyrrelser til alvorlige lidelser etter å ha vært utsatt for overgrep av de samme ubehandlede kriminelle. Psykiater Pål Hartvig påpekte det i VG allerede i 2007 i saken Innvandrere overrepresentert i rettspsykiatrien:
– Innvandring medfører økt psykisk sykelighet. En innvandringssituasjon er forbundet med høyere psykisk press og vanskelige tilpasningsforhold. Økt stress kan komplisere den mentale tilstanden, sa Hartvig.
Totalt sett ser det ut til å bli laget et politisk system der det er de svakeste som taper uansett. I skolen er den såkalte mobbeparagrafen, §9A, innført med katastrofale følger, i strafferetten er hatparagrafen, §185, innført med tilsvarende katastrofale konsekvenser. Intensjonene kan være så gode de bare vil. Straks det er mulighet til å utnytte særrettigheter vil akkurat det skje, det er forutsigbart. I kombinasjon med nedbygget psykiatri er det oppskriften på sosial katastrofe.