Trumps plan setter et stramt tidsskjema: En umiddelbar våpenhvile, utveksling av alle 48 gjenværende gisler (hvorav rundt 20 antas å være i live) mot palestinske fanger, og en gradvis israelsk tilbaketrekning. Planen inkluderer også etablere en overgangsregjering ledet av en internasjonal styrke og krav om at Hamas legger ned sine våpen. Akkurat det punktet har vært et stridstema i årevis. Det er for tiden 303 sikkerhetsfanger med livstidsdommer i israelske fengsler, skriver israelske aviser.
Hamas’ respons ble i helgen formidlet via saudiske Al Arabiya og indikerer en viss fleksibilitet. Hamas har bedt om en midlertidig pause i de israelske luftangrepene for å fullføre innhentingen av levningene til de drepte gislene. I morgentimene mandag melder Times of Israel at de israelske angrepene på Gaza fortsatt pågår til tross for Hamas’ krav, all den tid Hamas fortsatt angriper israelske styrker.
Og idet store forhandlingsdelegasjoner samler seg i Egypt, dukker også Hamas’ krav opp. Times of Israel siterer en rapport fra Channel 12 som er basert på informasjon fra en kilde i terrororganisasjonen. Blant terroristene Hamas ønsker løslatt er Marwan Barghouti, en leder i Fatah Tanzim som soner fem livstidsdommer for å ha planlagt tre terrorangrep som drepte fem israelere under den andre intifadaen. De krever også løslatelse av Ahmad Sa’adat, leder for Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP), som ble dømt til 30 års fengsel for å ha stått bak drapet på den israelske turistministeren Rehavam Ze’evi i 2001. Videre inkluderer kravene Ibrahim Hamed som soner 45 livstidsdommer for å ha vært hjernen bak drap på mange israelere, Abbas al-Sayed som var ansvarlig for bombeangrepet på Park Hotel i Netanya i 2002 som drepte 39 israelere, og Hassan Salameh, som er dømt til 48 livstidsdommer for flere selvmordsbomber kreves også løslatt ifølge avisen.
I tillegg krever Hamas at en rekke terrorister som deltok i massakrene 7. oktober for to år siden blir løslatt. Tilsynelatende er det sikkerhetsfanger Israel har nektet å frigi som er de mest attraktive forhandlingskortene for Hamas.
Vanskelige forhandlinger
I løpet av helgen har den Hamas-vennlige avisen Quds Press publisert en rekke artikler om hvor overlegne og profesjonelle Hamas framstår ved å ha gitt beskjed om at de vil overlevere alle de gjenværende gislene og legge ned våpnene. Søndag kveld begynte pipen å få en annen lyd på nettstedet, der det virker som om paranoiaen er i ferd med å spre seg på Gaza.
Motstandsbevegelsens sikkerhetsstyrker på Gazastripen advarte søndag om en organisert kampanje okkupasjonen har til hensikt å starte, samtidig med starten av forhandlingsrunden. Kampanjen vil innebære spredning av rykter og oppdiktede nyheter, som en del av en psykologisk krig som har som mål å påvirke den palestinske opinionen og forstyrre de pågående forhandlingene.
Motstandsbevegelsens sikkerhetsstyrker sa i en uttalelse mottatt av Quds Press at fienden forbereder seg på å lansere en intens bølge av villedende informasjon via medier og sosiale medieplattformer.
Han la til at målet med denne kampanjen er å undergrave tilliten mellom folket og motstandsbevegelsens forhandlingsdelegasjon, og å forsøke å oppildne den indre fronten til å presse motstandsbevegelsens beslutninger. Den har også som mål å spre falske nyheter om innrømmelser eller gevinster for å skape frustrasjon eller falske forventninger blant innbyggerne.
Åpenbart er Hamas fortsatt opptatt av å framstå som det palestinske folkets felles stemme i forhandlingene, og ikke minst er de opptatt av å ha monopol på informasjonen som gis til beboerne på Gazastripen.
At forhandlingene ikke nødvendigvis blir like enkle som det så ut fredag, bekreftes også av den israelske avisen Kan.
Høytstående egyptiske tjenestemenn fortalte den libanesiske avisen Al-Akhbar i morges (mandag) at de forventer at forhandlingsrundene vil bli «vanskelige og vare i lange timer». De forventes å diskutere viktige punkter i avtalen, først og fremst tidsplanen for løslatelsen av de israelske gislene, noe som ikke forventes å skje innen 72 timer. I følge avtalen vil det også være forbudt å holde seremonier under overleveringen av de israelske gislene til Røde Kors.
Hamas krever videre garantier for en fullstendig tilbaketrekking av israelske styrker fra Gaza, inkludert en tidsplan for når tilbaketrekningen skal skje. De ønsker at den innledende tilbaketrekkingen skal være større enn det som ble presentert i et kart fra Trump på søndag, og krever at IDF trekker seg tilbake til posisjonene de hadde i januar under den forrige våpenhvilen. Ifølge kilder nær forhandlingene, skriver Kan, er Hamas’ hovedprioritet «dybden og tidsrammen for IDFs tilbaketrekking», mens spørsmål som demilitarisering av Gaza er mindre sentrale for dem nå.
Prioriteringer og press
Times of Israel skriver at Hamas’ forhandlingsteam ledet av Khalil al-Hayya, også vil føre samtaler med en delegasjon fra Palestinske selvstyremyndigheter (PA) for å sikre at PA får en rolle i styringen av Gaza etter krigen. PA-president Mahmoud Abbas uttalte lørdag at han vil gjennomføre reformer, inkludert en midlertidig grunnlov innen tre måneder og valg innen et år. Ifølge Channel 12 vil Abbas kun tillate Hamas å delta i valgene hvis de anerkjenner Israels rett til å eksistere.
Forhandlingene i Egypt vil være avgjørende for å finne en løsning, men Hamas’ krav om å frigi høyt profilerte terrorister og deltakere i 7. oktober-angrepet kan komplisere prosessen betydelig.
Det er vanskelig å ikke bli sittende med en følelse av at forhandlingene symboliserer en slags evig runddans, der Israel må frigi hundrevis av terrorister i bytte mot løfter om fred, mens de samme terroristene blir sentrale i nye terrorangrep i fremtiden. Slik har det vært ved hver eneste «fred», og det er ikke grunnløst å bekymre seg for hvorvidt Trumps fredsplan vil være akkurat likedan.
Det vi likevel kan forutse er at vårt hjemlige NRK skal kjøre sin velkjente kampanje for frigivelse av Marwan Barghouti, slik de har for vane å gjøre. Urix-episoden i lenken handler om at Marwin Barghouti kan «samle palestinerne». Og akkurat som NRK kommer Hamas til å forhandle den kommende uken, med sterke krav om oppreisning for «urett» begått av Israel, mens hovedfokuset vil ligge på å få utlevert de mest brutale terroristene de har klart å fostre.