Anders Magnus har i mange år vært høyt respektert i journaliststanden, og han har hatt kremjobber i NRK som blant annet utenrikskorrespondent. Etter at han pensjonerte seg har «noe skjedd». Fra å være en del av den fastlåste politisk korrekte eliten i mediene, har han tatt skjeen i en helt annen hånd, en hånd som nå forsyner seg glupsk av kunnskapens tre. Magnus har forstått at Norge går under på sikt, i tospann med resten av Vest-Europa, om vi ikke radikalt endrer innvandringspolitikken. At han har forstått, er ett moment, for det er det nok mange som også har i de journalistiske rekkene. Det andre momentet er at han faktisk omsetter kunnskapen sin i åpne ord i det norske huset.
Se dét er det ytterst få som våger, for man vet jo hvordan dørene da lukkes til de pene forsamlingene.
Grenseløs kriminalitet møtt med naivitet
Magnus’ oppvåkning er ikke minst knyttet til klan- og gjengkriminalitet, som endog Aps ledelse ikke lenger kan benekte eksistensen av. Det nytter ikke «å snakke om trangboddhet og sårbar ungdom» lenger, sier Magnus og peker på at endelig la også Oslos politimester Ida Melbo Øystese «bort tøysepraten om at årsaken til kriminalitets-økningen var trangboddhet og sårbar ungdom». For, sier Magnus: «De kriminelle granatkastende og knivstikkende ungdommene har innvandrerbakgrunn.»
Ferdig snakka.
Disse kriminelle organisasjonene er grenseløse, og er nå i ferd med å vokse seg store som en kreftbyll på liberale demokratier over store deler av Europa.
Problemene er altså «importerte», som Magnus sier det, og ingen av de berørte landene er Europa har klart å håndtere situasjonen. Som HRS har sagt det år ut og år inn: Innvandring fra islambeltet skaper de samme problemene i hele Vest-Europa, og ingen land – uansett ført integreringspolitikk – har klart å løse problemene. Ingen. Det er et ubestridelig faktum, nå også for Magnus.
Vi har tillatt en innvandring som vi ikke har klart å håndtere. Fra land med en helt annen kulturbakgrunn og en helt annen holdning til klanbasert kriminalitet – ofte kalt gjengkriminalitet eller organisert kriminalitet.
Vi har rett og slett importert denne kriminaliteten til våre land.
Overfylte fengsler – med innvandrere
Utlendinger og innvandrere fyller opp fengslene i Vest-Europa. «I Tyskland gjelder det 37 prosent, i Østerrike 52 prosent, i Sveits hele 73 prosent.» I Norge har 27 prosent av de innsatte ikke norsk statsborgerskap. Men SSB vil/kan ikke (foreløpig?) fortelle oss om innvandrerandelen på fengselspopulasjonen. I Danmark har hele 44 prosent av de innsatte innvandrerbakgrunn, mens de utgjør 16 prosent av den totale befolkningen i Danmark. Aller verst stilt er København med hele 66 prosent.
Statistikken viser også tydelig at menn fra Midtøsten og Nord-Afrika er overrepresentert i straffesaker om vold og grov kriminalitet.
Dersom norske politikere tør å be Statistisk sentralbyrå om en tilsvarende oversikt, vil den trolig vise mange av de samme resultatene som i Danmark. Og for Oslos vedkommende – som i København.
Men politikerne vil altså ikke vite hva virkeligheten er her hjemme.
Hva kan vi gjøre? spør Magnus
Nummer en av tiltak er dette, mener Magnus:
Stanse tilførselen av mennesker fra land hvor den kriminelle klan-kulturen står sterkt.
Det han da ikke sier direkte, er at dette gjelder hele islambeltet. Å ta islam i sin munn, er antakelig helt uspiselig – foreløpig – for ham.
Magnus konstaterer at tilsiget er enormt med nesten av million asylsøkere i Europa i 2024. Til Norge kom det over 4.000 asylsøkere i fjor (utenom Ukraina), «over halvparten av dem fra Syria og over 70 prosent menn. I tillegg kom 1200 kvoteflyktninger, de fleste fra Syria, DR Kongo og Afghanistan». I tillegg fikk vi innsig av rundt 10.000 familieinnvandrere fra land utenfor EU- og EØS-området.
I alt har det kommet 126.000 innvandrere til Norge på denne måten de siste ti årene (familieinnvandringer, red.). I fjor var de største landgruppene Syria, India og Pakistan.
Magnus konstaterer at det årlig kommer rundt 15.000 personer til Norge fra land med en helt annen kulturbakgrunn.
Mange av disse innvandrerne er det svært vanskelig å integrere. På grunn av språket, men kanskje mest på grunn av kulturen.
– Kan vi stole på Ap?
Ap sier nå at Norge ikke kan ta imot flere enn vi klarer å integrere, et utsagn som hviler på fortidens tankesett, for vi kan ikke integrere noen som helst som ikke vil det selv og frivillig legger fra seg klan- og æreskulturen. Magnus parerer utsagnet slik:
Hvis vi kan stole på at Arbeiderpartiet virkelig tar sine egne utsagn på alvor, innebærer det en ny innvandringspolitikk fra regjeringspartiet: Ingen flere flyktninger og innvandrere.
For: Vi har ikke klart å integrere dem som allerede har kommet hit. Hvordan skal vi da klare det dersom tilstrømmingen aldri stanser?
Tross alle milliardene Norge har brukt på integreringstiltak klarer vi verken å redusere den grove kriminaliteten, ei heller å bedre de tragiske sysselsettingsstatistikkene blant dem fra islambeltet.
Dette viser at det ikke nytter å bare kaste mer og mer penger etter tiltak for integrering og sysselsetting.
Tiden er inne for å stille krav til egen forsørging og møte kriminell atferd med konsekvenser.
Magnus vil senke den kriminelle lavalderen, noe vår Julie Dahle, med lang fartstid i barnefaglige spørsmål, ikke tror er det beste virkemiddelet. Vi trenger heller flere lukkede institusjoner der barn kan bli optimalt trygget, og også isoleres fra kriminelle voksne som jobber for å få tak i dem som kriminelle løpegutter, mener Dahle.
Magnus mener vi trenger «mer politifolk til overvåking, etterforskning og patruljering», som «bør være et minstekrav».
Arbeiderpartiet sa allerede for halvannet år siden at de skulle «brekke ryggen på gjengene».
Siden den gang har gjengene heller styrket ryggmuskulaturen og presset seg inn i stadig flere byer og bygder her i landet.
Aps lovnader
Ap har lovet to ting som de vil gjøre:
«Å brekke ryggen på gjengene» og i praksis stoppe all innvandring fordi vi «ikke kan ta imot flere flyktninger enn vi klarer å integrere».
Arbeiderpartiet har regjeringsmakten i Norge, og kan klare å få gjennomført begge sine lovnader om de ønsker det. Flertall for slike tiltak finnes i Stortinget, med Arbeiderpartiets stemmer.
Når skal Arbeiderpartiet gjennomføre det de har lovet oss velgere?
Ja, det lurer vi også på. Og vi lo rått internt av utspillet til Tajik og Brenna om å knekke ryggen på gjengene, vel vitende om at utspillet kom som et forsøk på å vise at Ap er like tøffe som FrP, og at å knekke ryggen på gjengen ikke lar seg gjøre med verktøyene som finnes i den norske verktøykassen. Og hvorfor skulle vi i Norge klare det når ingen andre i det vestlige Europa klarer det?
Sannheten er nok at tiltakene som må til er så uspiselige fremdeles at politikerne vil fortsette å løpe etter med sine brannslukningsapparater mens den ene nye brannen verre enn den andre blusser opp rundt dem.
Velkommen til virkeligheten. Og takk til Magnus for – om enn vel sent – å tenke høyt om den ukontrollerte situasjonen som er skapt.
Skjermdump, NRK 2015.