Den 5. november 2009 rystet et massivt skyteangrep Fort Hood, en stor amerikansk militærbase i Texas, hele den amerikanske nasjonen. Det som utspilte seg var en ren massakre som Nidal Hasan selv innrømmet under rettssaken var motivert av en dyp radikalisering for islamisme, der han rettferdiggjorde volden som en jihad for å beskytte det han kalte «det islamske imperiet». Han ble dømt til døden av en militær domstol i 2013 og har ingen gjenværende ankemulighet.
Nesten 16 år senere forbereder det amerikanske forsvarsdepartementet seg på å be president Donald Trump godkjenne Hasans henrettelse, som i tilfelle blir den første militære henrettelsen i USA på over 60 år, melder Fox News.
Når man leser om saken får man et klart inntrykk av at det som utspiller seg er både politikk og sivilisasjonskamp, for Hasan var sønn av palestinske immigranter fra Jordan og ble ikke dømt under terrorparagrafen. Tilsynelatende vil Pentagon statuere et eksempel når de ber om militær henrettelse parallelt med den amerikanske støtten til Israel under den pågående krigen på Gaza, men eksempelet handler også om å ikke frykte anklager om «islamofobi», for Hasans terror kunne vært unngått dersom det hadde vært tatt tak tidligere.
Fra offiser til jihadist
I en omfattende og godt kildebelagt artikkel på Wikipedia beskrives Nidal Hasans liv og hva som ledet fram til at han gikk berserk med et halvautomatisk skytevåpen i november 2009. Han vokste opp i en muslimsk familie og viste tidlig interesse for medisin. Hasan gikk på Virginia Tech University, der han tok en bachelorgrad i biokjemi i 1995. Samme år meldte han seg inn i den amerikanske hæren, som ga ham stipend for videre utdanning. Han fullførte medisinstudiet ved Uniformed Services University of the Health Sciences i 2001 og spesialiserte seg i psykiatri ved Walter Reed Army Medical Center.
Nidal Hasan slik han så ut da han fremdeles tjenestegjorde. Wikimedia Commons
Bilde: Nidal Hasan
Hasan tjente i nesten 20 år i hæren, hovedsakelig som psykiater der han behandlet soldater med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter tjeneste i Irak og Afghanistan. Radikaliseringen var drevet av en kombinasjon av personlige traumer, profesjonell frustrasjon og eksponering for ekstremistisk propaganda på internett. Etter foreldrenes død søkte han trøst i islam og dette eskalerte til en svært radikal tolkning. Han ble spesielt påvirket av den jemenittiske imamen Anwar al-Awlaki med bånd til al-Qaida, som ble drept i en amerikansk droneangrep i 2011. Fra 2008 sendte Hasan 18 e-poster til al-Awlaki, der han søkte religiøse råd om emner som selvmordsbombing og krigen mot islam.
At Hasan ikke ble tatt ut av tjeneste på et tidlig tidspunkt framstår i ettertid mer enn merkelig, for adferden hans ble lagt merke til og også varslet om to år før massakren. Likevel fikk den stadig mer radikaliserte Hasan fortsette. Dette har fått mye fokus i USA, både i politikken og i militæret, og i 2018 ble det gjennomført en case studie om Hasan. Den endte i en rapport fra George Washington Universitys Program on Extremism som beskriver hvordan Hasan gradvis internaliserte en ideologi som så USA som en fiende mot islam. Hasan mente at soldater som kjempet i Irak og Afghanistan var «okkupanter» og at vold mot dem var legitim jihad.
Frykt for å framstå islamofobe
I rapporten kan man også lese at allerede i 2007 presenterte Hasan en PowerPoint-presentasjon om «Religiøs konflikt blant amerikanske muslimske soldater», der han argumenterte for at muslimer i hæren sto overfor en umulig lojalitetskonflikt. Kolleger rapporterte om at han hadde økende opposisjon mot USAs kriger, og han forsvarte offentlig selvmordsbombing som «en legitim krigshandling». En fetter bemerket at Hasan var «forferdet» over ideen om å bli utstasjonert til Afghanistan, der han fryktet å måtte skyte mot muslimer.
FBI og militæret overvåket delvis kommunikasjonen han hadde med al-Awlaki, men undervurderte trusselen, delvis på grunn av frykt for å fremstå som «islamofobe». Det følger et etterhvert klassisk mønster i vestlig unnfallenhet, og unnfallenheten er altså ikke isolert til Europa.
Radikaliseringen kulminerte i 2009, da Hasan ga bort møbler og delte ut koranen med visittkort som inkluderte en referanse til «SoA(SWT)» – «Soldier of Allah (Subhanahu Wa Ta’ala)».
Klokken 13:30 den 5. november 2009 gikk Hasan inn i Soldier Readiness Processing Center på Fort Hood, et senter der soldater forberedte seg til utplassering. Bevæpnet med en semiautomatisk pistol utstyrt med lasersikte ropte han «Allahu Akbar» før han åpnet ild mot ubevæpnede soldater og sivile. Han skjøt over 200 skudd på under ti minutter, og drepte 13 personer – inkludert en gravid soldat – og skadet 32 andre.
Hasan ble skutt av militærpolitiet, men overlevde. Angrepet skjedde mens soldater ventet på medisinske undersøkelser før avreise til krigssoner. Obama-administrasjonen klassifiserte det som «arbeidsplassvold», en beslutning som møtte sterk kritikk fra ofre, familier og nasjonale sikkerhetseksperter som med rette poengterte at det skjulte de ideologiske motivene. Det Hasan gjorde var ren jihad, mens Obama-administrasjonens klassifisering gjorde at de overlevende verken ble klassifisert som terrorofre eller kunne bli kompensert som terrorofre. De ble stående igjen som «ofre for vold på arbeidsplassen» – i «antirasistisk» ånd.
I militære kretser ble dette aldri glemt, forståelig nok, og etter massivt press fikk ofrene oppreisning i 2015.
Dødsstraff
Hasan representerte seg selv under rettssaken i 2013 ved Fort Meade i Maryland. En militærjury dømte ham skyldig i 45 tilfeller av forsettelig mord og drapsforsøk, og han ble idømt dødsstraff 28. august 2013. Han ble degradert og sendt til U.S. Disciplinary Barracks i Fort Leavenworth i Kansas, der han er én av fire fanger på death row i militær forvaring.
Appellene har dratt ut i over ti år, med siste avvisning i april i år.
Forsvarsminister Pete Hegseth uttalte nylig: «Jeg er 100 prosent forpliktet til å sikre at dødsstraffen utføres for Nidal Hasan. Denne barbariske terroristen fortjener den strengeste lovlige straffen for masseskytingen på Fort Hood i 2009. Ofre og overlevende fortjener rettferdighet uten videre utsettelser.»
Det er med dette bakteppet Pentagon forbereder en anbefaling til Trump som kan godkjenne henrettelsen, som altså blir den første siden 1961 dersom den gjennomføres.
Det er etter mitt skjønn sannsynlig at Trump vil gi klarsignal. I en geopolitisk virkelighet der USA er det eneste vestlige landet med bred støtte til Israel i krigen mot Hamas’ jihad, vil en militær henrettelse av Nidal Hasan understreke at Trump mener alvor. Det er i så fall langt fra uproblematisk. Siden innføringen av livsvarig fengsel uten prøveløslatelse i 1997 har militæret selv foretrukket dette alternativet, spesielt etter konflikter som Gulfkrigen. I et svært spent politisk landskap med økt opprustning parallelt med at amerikanere er lei av å kjempe kriger i fremmede land, kan gjennomføring av militær henrettelse føre til det stikk motsatte av orden i rekkene.
Hovedillustrasjon: FORT HOOD, Texas – Levningene etter ofrene for massakren ved Fort Hood 5. november ble lastet om bord i et fly før de ble fløyet til Dover Air Force Base i Delaware. (Foto av den amerikanske hæren: Sersjant John Ortiz, Wikimedia Commons)