Drapet på den konservative aktivisten Charlie Kirk rystet en hel verden i går kveld. Anstendige mennesker over hele det politiske spekteret uttrykte sorg og avsky.
Å bli skutt mens man står foran en folkemengde og snakker politikk, det er ingenting annet enn terror. Det å skyte en politisk stemme er ikke bare et drap på et menneske, det er å drepe ytringsfriheten. Det spiller ingen rolle hvilke politiske meninger Kirk hadde, det hadde vært akkurat like forferdelig og like tragisk om det var en taler på ytre venstre fløy i politikken som ble drept på samme måte.
Ytringsfriheten er alle friheters mor.
Nestleder i Rød Ungdom, Ahmed S. Al-Saedi, opplyser torsdag morgen at han går av som nestleder i protest mot utspillet til sin egen leder. Det står det respekt av.
Videoen av Kaur som smiler og ler av drapet på Kirk har vekket forferdelse og uro, og Kaur selv sier til Dagbladet at hun angrer. Hun har slettet videoen. Men det er for sent. Kaur er en voksen kvinne. Hun er leder for et ungdomsparti. Rødt som parti er etter stortingsvalget i den posisjonen at de skal i regjeringsforhandlinger. At ingen i partiets ledelse sørger for at Kaur mister ledervervet i Rød Ungdom umiddelbart, er mildt sagt ubegripelig.
Det er åpenbart at Rødt-leder Marie Sneve Martinussen ikke likte utspillet.
– Rødt tar den sterkeste avstand fra alle former for vold og drap. Det hører ingen steder hjemme å vitse med dette. Dette skulle aldri Kaur ha gjort, skriver Martinussen i en melding til Dagbladet.
Men det er for lite – og allerede er det for sent å endre på at det er for lite. Rødt skulle umiddelbart mobilisert og bedt Kaur trekke seg.
Man kan enkelt se for seg hvordan reaksjonene hadde vært dersom eksempelvis AUF-leder Gaute Skjervø eller FpU-leder Simen Velle hadde publisert videosnutter av seg selv der de flirte over drapet av en politisk aktivist med andre meninger enn dem selv. De hadde måttet trekke seg. Det finnes ingen som tror noe annet.
På Facebook skriver en klok mann følgende:
Spørsmålet er om vi skal se på Amrit Kaur som et enkeltstående tilfelle, eller som en representant for en stor og voksende gruppe unge mennesker som har et fullstendig annerledes samfunnssyn enn det vi andre har. Hun er jo valgt_ som leder av Rød Ungdom. De som valgte henne må ha støttet metodene hennes.
Hun representerer også et parti som historisk sett har støttet politiske drap som metode, og ikke minst har vært for utrydding av motstandere («væpna revolusjon»). Kaur gleder seg over drap på de hun ikke er enig med. Jeg håper virkelig hun står mest mulig alene (men tror ikke hun gjør det).
Hun står ikke alene. Det er det som er problemet. Det må være sterke krefter i både Rødt og Rød Ungdom som fortsatt vil ha Kaur som leder, hvis ikke hadde hun sporenstreks vært ute.
Rødt må skru opp forventningene til sine egne. Så enkelt er det. Enn så lenge har de meldt seg ut av enhver opplyst politisk samtale.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK