Alle storavisene har selvsagt dekket at det smalt i Pilestredet i går kveld. Politiets detonasjon av granat nummer to ble filmet, og du kan se opptak av det igjen og igjen og føle deg trygg, forstår vi av Aftenposten, som i saken Se video: Her smeller det i Pilestredet, har gjengitt en melding fra politiets operasjonsleder Rune Hekkelstrand:
– Vi opptatt av at publikum skal oppleve at de er trygge og blir ivaretatt. Det er derfor satt inn flere patruljer i området, og et større område er avsperret. Publikum bes om å holde seg borte fra området inntil videre, skrev han.
Nå er det ganske unormalt å føle seg trygg og ivaretatt når det sprenges håndgranater på åpen gate, men det er altså beskjeden publikum får. Føl deg helt trygg. Kjenn på en virkelig opplevelse av trygghet. Det var jo ikke rettet mot deg, det var bare et oppgjør mellom kriminelle. Føl deg trygg og ivaretatt, du.
Tre av 200 farlige gjengangere
At det rusler bevæpnede unger rundt i gatene er jo ikke noe ukjent fenomen. Tidligere i år gikk Aps justisminister Astri Aas-Hansen ut i VG med budskap om at regjeringen skulle starte arbeidet med et 24 timers én-til-én-oppfølging av ungdom som begår gjentatt kriminalitet. Også det skulle få publikum til å føle seg trygge. Vi har omtalt dette enormt kostnadskrevende tiltaket mot kriminalitet inngående tidligere i saken Nei, Ap. Nei.
Oslo Ap vil bruke 80 millioner kroner på å fotfølge voldskriminelle barn og unge hele våkentiden, samt gi foreldrene ukentlige møter med et team bestående av familierådgiver, psykolog og pedagoger. Legger man ressursbruken til side – hårreisende som den er – er tiltaksforslaget også i direkte strid med barnevernloven, for ikke å si med selve virkeligheten, skrev vi da.
Nå kan vi selvfølgelig ikke vite hvorvidt de håndgranatutstyrte barna i Pilestredet hadde fått tilbud om dette tiltaket. Det kan faktisk godt hende barna og familiene deres har fått tilbud om fotfølging, men takket nei, for tilbudet var frivillig. Okke som: En eksplosjon her, en knivstikking der, et ran, en voldtekt, et drap… Det vil komme flere tilfeller, og det er bare snakk om timer før de innbragte barna er ute på gaten igjen. De er jo nettopp barn, de er under den kriminelle lavalder og kan ikke fengsles.
Det er uansett grunn til å stille spørsmål ved hvordan det går med den frivillige fotfølgingen generelt, for i all trygghetspludringen fra politikere og politi, er granatsprenginger i gatene et uttrykk for at ikke alt er helt på stell. Noen må nødvendigvis ha visst at disse barna ikke har helt alminnelige oppvekstvilkår, for det er ikke hvilken som helst 13-åring som får tak i granater produsert for militærbruk og heller ikke hvilken som helst 13-åring som deltar i et kriminelt oppgjør mellom ulike gjenger. 13-åringen i min egen familie er opptatt av fotball og fisking, noe eksempelvis lærerne hans og kameratenes foreldre vet veldig godt. Tilsvarende vil lærere og andre som har hatt befatning med de bevæpnede barna nødvendigvis ha registrert både adferd og uttalelser som indikerer hva granatbarna gjør på fritiden. Noen har antakelig visst det lenge.
Og 100 til
Da Aps justisminister lanserte fotfølgingsstrategien, ble det anslått at det var omtrent 200 unge gjengangere som var involvert i så alvorlig kriminalitet at de var farlige for omgivelsene. Parallelt ble PSTs Nasjonale Trusselvurdering for 2025 sluppet, og der dukket det opp 100 barn til. De var radikaliserte.
Da avdelingsdirektøren i PST ble intervjuet av Dagbladet i forbindelse med lansering av rapporten, var han da også bevisst på forskjellen mellom radikaliserte islamister og radikaliserte høyreekstremister.
Lars Lilleby, avdelingsdirektør i kontraterroravdeling i Politiets sikkerhetstjeneste, bekrefter overfor Dagbladet at flere enn hundre ungdommer og barn, helt ned i 12-13 års alderen, har blitt radikalisert i Norge.
– Vi ser at stadig flere mindreårige – barn og ungdom – radikaliseres. Det skjer både blant islamister og høyreradikale. Dessverre forventer vi at denne negative utviklingen fortsetter, sier avdelingsdirektøren i PST.
Leser man selve rapporten, ser man at radikaliseringen fører til direkte angrep, og at barna er blant de «sårbare».
Flere av de mindreårige som radikaliseres, har ulike utfordringer som gjør dem sårbare og dermed lett mottakelige for et ekstremistisk budskap, blant annet utenforskap og psykisk uhelse. Samhandling med andre samfunnsaktører er derfor særlig viktig i PSTs forebyggende arbeid med mindreårige.
Da vi tidligere i år kommenterte rapporten, skrev vi at radikalisering og kriminalitet blant barn bør sees på som to sider av samme problematikk. Det er den samme barnegruppen som er i risikosonen i begge tilfeller. «Sårbare» er en sekkebetegnelse på ulike former for uheldige kombinasjoner av arv og miljø, ofte kamuflert under betegnelsen «utenforskap».
Den ekstreme ressursbruken på dysfunksjonelle innvandrerfamilier er kontraproduktiv og et uformalisert unntak fra lovens bestemmelser. Dersom foreldrenes omsorg for ungene er så elendig at kommunen må overta ansvaret hele barnets våkentid, er det rent faktisk nedfelt i loven at barna beste er å ikke bo med foreldrene.
Dessverre ser PST ut til å tro at fotfølging også skal forebygge terrorisme.
Samtidig er kontraterrordirektøren klar på at PST trenger hjelp fra både familie, venner, skoler og arenaer hvor unge oppholder seg, for å stoppe radikaliseringen.
Grunnen til at vi er så opptatt av disse mindreårige er jo fordi de i utgangspunktet er svært sårbare. Selve radikaliseringen – både til høyreekstremisme og islamisme kan skje veldig raskt, skrev Dagbladet.
Det er en sannhet med store modifikasjoner, skrev vi.
Det bør ikke være tvil om at familie, venner, skoler og arenaer hvor unge oppholder seg har et tilsvarende innblikk i barns kriminelle adferd som i barns radikaliserte adferd. Det er to sider av samme mynt.
Flokken
Barna er på alle måter skruppelløse og voldsparate, til tross for at de i Vesten beskyttes mot straffeforfølgelse ved henvisning til både den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs barnekonvensjon. Dette gjelder kriminelle barn med håndgranater og det gjelder ekstremistbarn. Disse «barna» må i høyeste grad sies å være barn i navnet, ikke i gavnet, og de kriminelle nettverkene ser også ut til å dra nytte av Vestens barnefokus. Det er ikke uten grunn at de tre mindreårige ble sendt ut. De går fri kort tid etterpå. Kriminelle utnytter selvsagt dette, det gir jo muligheten til å utføre grov kriminalitet uten å risikere straff.
Det ligger et vesentlig poeng i en temarapport fra 2021, utgitt av PST. Rapporten heter Mindreårige involvert i terror og terrorrelaterte handlinger, og det som står der har direkte overføringsverdi til «vanlige» kriminelle barn.
Påvirkning fra foreldre og søsken har ofte vært viktig. En undersøkelse fra 2016 viste at 88% av ekstreme islamister registrert i PSTs etterretningsregister, hadde foreldre eller søsken som også var registrert i registeret .
Enkelte mindreårige har vært utsatt for radikalisering fra barnsben av. Noen ganger fremstår dette som en bevisst målsetting fra foreldrene og andre ganger som en konsekvens av det å vokse opp i omgivelser der ekstreme holdninger er alminneliggjort (min utheving).
Det er ikke annerledes for kriminelle barn med håndgranater. De kommer fra en flokk. I klartekst sier PST at masseinnvandring og moskémiljøer, kombinert med tilgang på internett, er oppskriften på økt terrorfare. Det er også oppskriften på økt kriminalitet, enten man liker det eller ei.
Svaret på spørsmålet i overskriften er ganske enkelt. Fotfølgingsstrategien vil ikke avverge at det vil komme flere granatsprenginger etter denne. Inspirert av politiets ord «føl deg trygg», kan vi kanskje oppsummere slik: Føl deg trygg nå, så kan du se fram til å føle deg enda tryggere i årene som kommer.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde av Aftenpostens video av granatdetonasjonen