Mens norske politikere og medier er fullt opptatt av å fordømme Israel for å bedrive det som omtales som folkemord i Gaza, er det andre som er i stand til å tenke mer konstruktivt. For eksempel om hva som bør skje i Gaza når terrororganisasjonen Hamas er nedkjempet og Gaza på nytt skal reise seg fra ruinene.
Og da tenker vi ikke på den KI-genererte videoen som noen hadde produsert for å illustrere det som ble hevdet å være president Trumps visjon om Gaza som Midtøstens svar på rivieraen, og som han åpenbart syntes var så morsom at han delte den på Instagram.
For mens statsminister Keir Starmer fra Labour gjør seg lekker for president Trump for å sikre en ny handelsavtale med USA, synes det som om han bare venter på at Air Force One letter fra London Stansted Airport, slik at han kan anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Israel og statsminister Netanyahu vil selvsagt ikke ta hensyn til en slik forutsetning som helt klart er diktert av venstresiden i Labour.
Det er Reuters som melder dette, der det heter at
Starmer, who is under pressure from some in his Labour Party to take a harder line against Israel, had said Britain would recognise Palestinian statehood at the United Nations General Assembly next week unless Israel took substantive steps to alleviate the situation in Gaza.
Hadde Starmer gjort det rett før statsbesøket hadde det lett blitt noe muggen stemning under banketten.
Palestinerne – de nye jødene?
Det pussige er at det er nettopp Labour’s grand old man, tidligere statsminister Tony Blair, mannen bak «New Labour», som ifølge The Times of Israel har lagt frem et veikart for gjenoppbygging av Gaza etter at krigen har tatt slutt. Og ifølge samme avis har Blairs plan allerede fått støtte fra Trump.
Det som er viktig å merke seg er at Blairs plan ikke innebærer at de rundt 2 millioner innbyggerne i Gaza skal flyttes til nye områder i Sinaiørkenen, noe Israel har laget en plan for tidligere.
Både Netanyahu og Trump er selvsagt fullt klar over at en slik folkeforflytning i praksis er umulig å gjennomføre. Dette ville i såfall være en folkevandring som bare kunne sammenlignes med jødenes utmarsj fra Egypt, ledet av Moses, etter at Herren hadde påkalt de 10 landeplager over egypterne, som endte med at farao til slutt insisterte på at jødene snarest skulle forsvinne ut av Egypt. For de spesielt interesserte anbefales å slå opp i 2. Mosebok i Bibelen der historien om Excodus er fortalt. Dette skal ha skjedd i år 1446 f.Kr. og innebar at jødene måtte krysse Rødehavet, noe Moses ordnet ved at havet delte seg.
Nå vil det være vesentlig kortere vei for palestinerne å gå fra Gaza til Sinai enn for jødene å gå fra Egypt til Kanaans land, noe de skal ha brukt 40 år på. Men de har ingen Moses til å lede dem, og selv om de slipper å krysse et hav for å komme til Sinai og busser i mellomtiden er oppfunnet, så vil parallellen til Excodus være så åpenbar at det vil være vanskelig å bestride at palestinerne da ville ha blitt «de nye jødene».
Og det er selvsagt det siste Netanyahu ønsker å oppleve.
Hva innebærer Blairs plan?
Jared Kushner, gift med Ivanka Trump og derfor president Trumps svigersønn, er som mange vil vite arkitekten bak de såkalte Abraham-avtalene som har som mål å normalisere forholdene mellom Israel på den ene siden og Bahrain, De forende arabiske emirater, Sudan og Marokko på den annen side.
Fra en kilde i Trumps administrasjon er det opplyst at Kushner i vår ga «Tony Blair Institute for Global Change» (TBI) – som allerede var engasjert i saken takket være den tidligere britiske statsministerens bånd til israelske ledere, de palestinske selvstyremyndigheter (PA) og arabiske ledere – i oppdrag å komme opp med en etterkrigsplan.
Blair hadde deretter møter med ledere i hele regionen og har holdt Trumps administrasjon løpende orientert om samtalene. Etterhvert kunne Blair utforme et utkast til en «postwar plan». Planen går ut på at det skal etableres en Gaza International Transitional Authority (GITA), med en rekke underliggende organer, som skal etableres av FN’s sikkerhetsråd. GITA er ment å ha fullstendig overhøyhet over Gaza i en overgangsperiode og skal ledes av et styre av inntil 10 personer med politisk og økonomisk ekspertise. Det er meningen at det i styret skal oppnevnes muslimer slik at det blir lettere å få aksept i de omkringliggende muslimske land.
Det vil også være et krav at det gjennomføres vesentlige endringer i PA’s drift av Vestbredden, noe som vil sitte langt inne hos PA og president Abbas. Grunnen til behovet for reform av PA ligger i at planen innebærer at PA på sikt overtar styret av Gaza, slik at Vestbredden og Gaza etter hvert blir en ny palestinsk stat. PA’s gjennomkorrupte ledelse kommer også til å nekte å gi GITA kontrollen med alle økonomiske bidrag fra vestlige land som har gjort dem selv søkkrike.
Dette er selvsagt helt urealistiske tanker for dagens israelske regjering og statsminister Netanyahu, og kommer til å skape ville protester. Men ettersom tiden går så kommer det nye regjeringer i Israel. Netanyahu er historisk upopulær, og det er ikke utenkelig at et mer moderat parti enn Netanyahus Likud vil komme seirende ut ved neste valg. Da vil situasjonen fort bli annerledes.
Mange skjær i sjøen
Det er mye som må klaffe for at Kushner og Blair skal lykkes med en slik plan. Én ting er at det som omtales som «Vestbredden», i praksis Judea og Samaria, etter hvert vil bli så oppstykket av israelske utbygginger at det PA skal styre blir helt uhåndterlig. Det er selvsagt helt bevisst fra Israels side. Og Israel kommer aldri til å jage egne innbyggere ut av sine hjem, noe som ble gjort i Gaza i 2005. Den tabben gjør de ikke igjen.
Dessuten – det vil garantert bli et krav fra PA at Øst-Jerusalem skal ble den nye palestinske statens hovedstad, noe både Likud og den israelske opposisjon kommer til å sette foten ned for. Jerusalem er Israels hovedstad, det vil aldri være et forhandlingstema.
Det at Trump støtter planen er derfor ingen garanti for at en slik plan lar seg gjennomføre. Trump kan presse Netanyahu et godt stykke, men det er en grense også for ham.
En slik avtale som det jobbes med hos Kushner og Blair betinger tross alt at begge parter er enige om dette, fordi begge mener at alternativet er verre. Alternativet er å legge hele Gaza i grus og annektere området som en del av Israel. Men det er jo Israel allerede i ferd med å gjennomføre. Israel har vel derfor strengt tatt ikke så mye å tape på å bare kjøre på.
Om dette uansett ender opp med en ny Excodus ut i ørkenen, med buss men uten Moses snart 3.500 år siden den forrige, vil bare tiden vise.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde MSN