Den årlige partikongressen til Socialdemokratiet gikk av stabelen i Ålborg i helgen, en kongress som ga politisk gjenklang over hele Danmark. For statsminister Mette Frederiksen er ikke som de andre sosialdemokratiske lederne i Sverige og Norge. Frederiksen er uforsonlig på innvandringsfeltet, altså, hun er realistisk til fingerspissene.
Frederiksen fremstår som en politiker og privatperson som fullt og helt har tatt innover seg at Danmarks fremtid nå avhenger av en knallhard innvandringspolitikk som setter den danske nasjonens vel og vel i førersetet – og dermed velferdsstaten og den kristne kulturen.
Med andre ord: Islam skal ikke ha makt i Danmark, ei heller den voldelige æreskulturen som følger med på lasset. Frederiksen vil endog ikke bruke begrepet «ære» når hun omtaler vold mot muslimske kvinner.
Burde vi ikke avskaffe det uttrykket? For det har intet med ære å gjøre.
Det handler først g fremst om små usikre menn som henger fast i en fjern fortid. … La oss kalle det for hav det er: Vold mot kvinner er vold.
At Frederiksens «bror», Jonas Gahr Støre, var med på videolink under partikongressen, forteller oss følgende: Ap er fullt informert om innvandringens katastrofale konsekvenser for verdiene våre, for den grove kriminalitetsutviklingen, for banesårene på velferdsstaten, for kampen for å bevare landet vårt som en nasjon fundert i det kristne verdigrunnlaget. Han sier det bare ikke høyt. Han velger fortsatt å sette seg på gulvet i en moské styrt av Det muslimske brorskapet i joviale, lyttende samtaler. Han kan gjøre det risikofritt, for mediene sitter på det samme gulvet.
«Det gjør meg så sint»
Frederiksen slo dette fast i sin tale:
«Det viktigste for samfunnet og velferdsstaten er at innvandringspolitikken holdes så streng som mulig.»
Denne erkjennelsen leder frem til Frederiksens neste tanker:
«Regjeringen forbereder en straffereform, og dessverre er dette tett knyttet til innvandringspolitikken.»
Frederiksen innrammet ikke straffereformen som en del av en generell innsats mot kriminalitet. Hun gjorde en ny straffereform til nesten 100 prosent innvandringspolitikk. Slik formulerte hun seg:’
«Når vi er redde, er vi som mennesker ufrie», sa hun.
Hun snakket om 13-åringer som ble lokket inn i narkotikamisbruk. Om vold. Om æresforbrytelser og kvinneundertrykkelse. Og hun motsatte seg selv bruken av ordet «ære» i forbindelse med kriminalitet.
«La oss kalle det hva det er: Vold mot kvinner er vold.»
Hun snakket om antisosial atferd. Frykt i hverdagen. Usikkerhet. Angstknuter i magen.
Og knyttet det hele sammen i en stor utenrikspolitisk angstknute:
«Når man legger alt dette sammen, er en del av svaret fortsatt en streng innvandringspolitikk», sa hun.
«Altfor mange ikke-vestlige innvandrere og etterkommere kjører hensynsløst og setter uforsvarlig livet til tilfeldige mennesker i fare. Angriper umotivert uskyldige unge mennesker på byen, på S-togstasjoner, og som i grupper trakasserer og opptrer truende», sier hun og fortsetter:
«Det gjør meg så sint. Du har et valg! Du har et ansvar! Hvorfor kan du ikke bare oppføre deg ordentlig? Dominanskulturen. Terrorisme. Islamisme. Dette har ingen plass i samfunnet vårt.»
Frederiksen lover en enda hardere kriminalitetspolitikk.
«Rettferdig og realistisk»
Det var i 2018 – tre år etter migrasjonskrisen også rammet Danmark hardt – at Socialdemokratiet (S) la frem en oppsiktsvekkende ny og streng innvandringspolitikk under tittelen «Rettferdig og realistisk». Med dette tok S et stort steg inn på den borgerlige banehalvdelen. Partiet ville avskaffe retten til å søke asyl på dansk jord.
– Det er kommet flere til Danmark og Europa enn vi har kunnet integrere på en god og ordentlig måte. Det er en enorm stor utfordring for sammenhengskraften i våre samfunn, og dermed om vi på sikt overhodet kan ha et velferdssamfunn, sier partileder Mette Fredriksen, som erkjenner at problemene ikke vil gå seg til av seg selv. – Problemene er langt større enn folk aner, fastslår hun.
Frederiksen sa den gang at «asylsystemet har brutt sammen», og at hun derfor lovet et tak på hvor mange som kunne komme på familieinnvandring og kraftige kutt i kvoteflyktninger. Men dette har vist seg ikke å hold.
Det må enda sterkere lut til erkjenner Frederiksen nå.
Til kamp mot konvensjonene
Ethvert land i Vest-Europa har latt seg kneble i innvandringspolitikken av hensyn til internasjonale konvensjoner inngått i et helt annen tid. Frederiksen og hennes regjering er tydeligvis trøtt og lei av situasjonen konvensjonene har satt oss i.
Frederiksen er lynende klar: «Som statsminister kommer jeg aldri til å melde Danmark ut av internasjonale konvensjoner. For tross deres utfordringer, så har vi som et lite land kun én interesse: Og det er en regelstyrt, internasjonal verdensorden.»
Men, slår Frederiksen fast: Konvensjonene er ikke hugget i stein.
Derfor er det også en diskusjon som jeg har med mine kolleger i Europa. Og det er en diskusjon vi kommer til å bruke mer tid på fremover.
Så til det taktiske grepet Frederiksen og kolleger i den danske regjeringen nå tar: De skal «utpeke en ambassadør som kun skal arbeide med de internasjonale konvensjonene. … Vår oppgave vil alltid være å ta vare på når vår befolkning når andre vil oss vondt».
Det vi i Norge kan slå fast er: Både statsminister Støre og finansminister Stoltenberg er fullt ut innforstått med samtlige punkter som S og Frederiksen ramser opp. Ikke delvis, men fullt informert. Men stillheten deres fikk ikke problemene til å forsvinne, som Frederiksen formulerer det i dansk kontekst.
I motsetning til i Danmark har dog Ap et svulmende oljefond å lene seg på. Er det slik at oljefondet blir vår verdimessige bane? Vi trenger enn så lenge ikke å tette slusene for den kulturelt og økonomisk ødeleggende innvandringen fra islambeltet?
Les hele talen her.
Collage: HRS