Om innvandring: Ikke en avgjørelse vi har tatt med åpne øyne

«Man har historisk sett undervurdert hvor mange som ville komme når vi har skapt store åpninger for arbeidskraft eller flyktninger», vurderer Kaare Dybvad Bek (S).

Ministeren nevner spesifikt tre år der det ble tatt politiske beslutninger som resulterte i mye større innvandring enn antatt:

I 1967 da det ble åpnet for det som den gang ble kalt «utenlandske arbeidere», og man antok at det ville komme et par tusen.
I 1983 da den nye utlendingsloven ble laget, hvor ble det sagt at maksimalt 1.000 ville komme.
I 2005, etter EUs østutvidelse, ble det antatt at mellom 1.000–2.000 ville komme.

I alle tre tilfellene ble det bommet stygt.

Nesten 40.000 såkalte gjestearbeidere, inkludert familiene, kom etter 1967. I 1985 kom om lag 6.500, og i 1986 over 7.000. I 2019 ble nesten 70.000 heltidsjobber i Danmark fylt av personer med statsborgerskap fra et av de 13 nye EU-landene.

– Hvis man hadde gjort et realistisk anslag og fortalt danskene hvor mange som kunne komme etter 1967, 1983 og 2004, tror jeg folk ville ha gjort opprør og blitt rasende over utsiktene til at det skulle være en million med utenlandsk bakgrunn i Danmark i 2025, sa Dybvad Bek til Berlingske i sommer.

Det er en utvikling statsråden «generelt sett» ikke mener er positiv.

– Man må si at det ikke er noe vi som samfunn har tatt avgjørelser om med øynene åpne. Det er noe som har skjedd kontinuerlig på grunn av avgjørelser som har blitt tatt – og som har vært dårlige, fastslår Dybvad Bek.

Han understreker, nok programforpliktet, at det selvsagt også finnes gode ting med innvandring, og at det er mange som gjør det bra. Men det er et men:

– Men det har skapt områder der dansk kultur er under press, og det har skapt større ulikhet i samfunnet vårt på tvers av ulike kommuner, ulike boområder. På steder der det har kommet mange innvandrere, er det generelt vanskeligere å for eksempel ha en velfungerende grunnskole og velfungerende barnehager, sier han.

Syrere

Et eksempel på hvordan integreringen ikke har vært spesielt vellykket, er knyttet til de syriske flyktningene som kom til Europa og Danmark i 2015.

– Vi var i en situasjon der så mange kom til landet ukontrollert at folk flest kunne se at det ville bli vanskelig å integrere dem. Noe som ettertiden har vist. Likevel skrev Politikens lederskribenter og økonomer i Finansdepartementet at det ville være god butikk, påpeker Dybvad Bek.

Sannheten skulle imidlertid vise seg å være en annen. Han fremhever at tall fra Finansdepartementet (fra 6. februar 2025) har vist at syrere i Danmark genererer inntekter for det danske samfunnet verdt 4 milliarder – men samtidig genererer de utgifter verdt 11 milliarder. Det er mildt sagt dårlig butikk.

– Det er sannsynligvis rekord for hvor dårlig en befolkningsgruppe kan bli integrert i Danmark. Jeg tror ikke det finnes noen historisk presedens for at noen har blitt så dårlig integrert, hevder Dybvad Bek.

Akkurat det ville jeg ikke ha skrevet under på, for det handler kanskje mer om antallet ankomne fra de ulike innvandringsgruppene.

Overvurdert

Generelt mener ministeren at de positive fordelene ved innvandring ofte har blitt overvurdert.

– Det er veldig vanskelig å finne noen som har overrasket positivt i forhold til hva folks forventninger var da de kom. Tamilene er kanskje en gruppe som har gjort det bedre enn forventet, kanskje også bosnierne. Og det er bare veldig gjennomgående, uavhengig av om de har vært arbeidere eller flyktninger, ifølge Dybvad Bek.

Her hopper statsråden bukk over noe sentralt, kanskje fordi han ikke vet bedre, eller fordi det blir for sensitivt. For tamiler er først og fremst hinduer, mens for bosniere var situasjonen slik at Bosnia var et land der fundamentalistisk islam ikke hadde noe sterkt grep, men etter krigen på 1990-tallet pøste Saudi-Arabia inn petrodollar og wahhabisme (som langt på vei er det samme som salafisme). Med andre ord er det neppe muslimer som dominerer i disse innvandrergruppene.

Men Berlingske sitter fast i et blindt økonomispor:

– Men utenlandsk arbeidskraft står tross alt for 12 prosent av vår BNP?

Dyvad Bek påpeker at det også er 12 prosent av arbeidsstyrken som er utenlandsk, der blant annet Brian Mikkelsen, fra Dansk Handelskammer, snakker om hvor mange milliarder kroner utenlandsk arbeidskraft bidrar med. Men det man utelater fullstendig fra disse regnestykkene, er utgiftene. De er bare fjernet. De fleste av oss ville hatt en betydelig bedre økonomi hvis vi bare kunne overse våre utgifter, og det er visstnok bare i innvandringspolitikken dette er en gangbar strategi.

Gjenta gamle feil

Det er nettopp på bakgrunn av de økonomiske gevinstene at det relativt nystiftede Moderaterna, med tidligere statsminister og Venstre-mann, nå utenriksminister, Lars Løkke Rasmussen har appellert for «bedre vilkår for bedrifter som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft».

Motsatt har regjeringspartiene i Sosialdemokratene brukt de siste månedene på å advare mot å gjenta tidligere feil. Ledende sosialdemokrater frykter at, akkurat som med gjestearbeidere på 60- og 70-tallet, blir integreringsutfordringene som kan følger med utenlandsk arbeidskraft undervurdert – og utgiftene som kan følge med det. Men det handler selvsagt om hvem som «inviteres», for det er ikke for eksempel briter som utgjør en utfordring, men skal man kunne foreta slik «diskriminering» da?

– Hvis du drar til Skagen (Danmark nordligste by i Frederikshavn kommune, med litt over 8.000 innbyggere, min anm.) har du hele boligområder hvor det bare bor rumenere. De jobber på skipsverft og bor i eneboliger. Det har jeg i seg selv ikke noe imot, fordi Skagen har problemer med å tiltrekke seg nye borgere, sier Dybvad Bek, men også her er det et men:

– Det er bare å si at det vil komme en dag da Frederikshavn kommune også må sende hjemmehjelpere til dem. Og de utgiftene, de teller vi ikke engang med i dag når vi snakker om utenlandsk arbeidskraft.

En av avgjørelsene som Kaare Dybvad Bek mener var utvetydig dårlig for dansk innvandringspolitisk historie, er utlendingsloven fra 1983.

– Det verste lovforslaget

Loven ble vedtatt av et politisk flertall og innførte en rekke juridiske rettigheter for asylsøkere i Danmark. Loven ble senere kjent som den mest liberale utlendingsloven i verden.

– Det er sannsynligvis det verste lovforslaget som noen gang er laget i dansk historie. I hvert fall i demokratiske tider. Jeg har vanskelig for å komme opp med noe som kan sammenlignes med det, når det gjelder hvor katastrofale konsekvensene den loven hadde, sier Dybvad Bek, og fortsetter:

– De løy til befolkningen og hevdet at det ikke ville ha noen betydelig betydning for innvandring. Etter bare noen få år kom tusenvis av mennesker. Hvis du spør hva som er galt med det, var det først og fremst at loven ga juridiske rettigheter til noen ting som du egentlig ikke burde ha juridiske rettigheter til som utlending i Danmark.

Berlingske prøver seg: Jeg antar det bare var et forsøk på å sette opp noen objektive kriterier?

– Loven skulle lages fordi det var behov for en rettstilstand. Det måtte være en gjennomsiktighet i forhold hva som skal til før man blir utvist fra Danmark. Men det ble sneket inn mange rettighetsgarantier til utlendinger samtidig. Rettighetsgaranatier som slett ikke burde ha vært i Danmark.

Viktigst for fremtiden

Hvis noen tror det har vært så mye annerledes i Norge, så tro om igjen. Og det handler ikke minst om rettigheter for asylsøkere som har vært initiert av EU-kommisjonen. Tar man en titt på den norske utlendingsloven av i dag, forteller «Kort om loven» mye om lovens intensjoner – og der man på Utlendingsforskriften kan man bli helt sjakk matt. Dette er for øvrig asyladvokatenes «lommebok».

Men – motsatt av i Norge – kan danskene trekke frem noen viktige og betydningsfulle beslutninger de har tatt på innvandrings- og integreringfeltet. Det handler blant annet om 24-årsregelen for ekteskapsinnvandring, parallellsamfunnspakken (gettoloven) og en strengere repatrieringspolitikk. Her ligger Norge stort sett i startgropen, med ditto partipolitisk krangling.

Samtidig er ikke danskene fornøyde.

– Vi må bli bedre på å utvise kriminelle utlendinger fra Danmark. Og det er noe vi sliter mye med, og det begynner å bli et større problem. Fordi vi har en domstol i Strasbourg (Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, min anm.) som blir mer og mer vidtrekkende i sin tolkning. Jeg vil si at det er det viktigste som ligger foran oss det kommende året, sier Dybvad Bek.

Og det viktigste i Norge er? Å hente flere palestinere og deres familier for behandling ved norske sykehus? Som aldri kommer til å forlate Norge igjen, men bidra til mer familieinnvandring?

Velkommen til debatten. Når du kommenterer aksepterer du våre debattregler. Vi forventer en seriøs debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg retten til moderering og til å fjerne upassende kommentarer. Alle innlegg forhåndsmodereres, så det kan ta noe tid før de vises på siden. Dersom du lurer på hvorfor en kommentar uteblir helt kan du henvende deg til [email protected].