Vi har av og til sendt et sleivspark eller to til våre politikere grunnet deres åpenbare mangel på kunnskap om forhold de burde kjenne til. En kunnskapsmangel som gjør at det av og til fattes beslutninger basert på ren synsing fordi man reagerer følelsesmessig i situasjoner der litt faktisk kunnskap hadde gitt et annet resultat.
I mars 2023 la vi ut en artikkel der vi gjennomgikk noen sentrale politikeres yrkeserfaring, som det var særdeles smått med. De fleste politikere vi sjekket var det vi kunne betegne som oppdrettspolitikere, det vil si politikere som hadde startet i de såkalte ungdomspartiene og fordi de hadde sagt de rette tingene hadde kommet seg opp og frem og etter hvert havnet på Stortinget. Innimellom politikken hadde de fleste fått seg en master på universitetet, men de hadde ikke brukt den til noe. Og etter noen år er man like langt – politikken har tatt all tid og det eneste man sitter igjen med er et diplom fra universitetet som ser bra ut på CV-en. Yrkeserfaring fra privat sektor er gjennomgående mangelvare.
Aksjer kjøpes og aksjer selges
Et godt eksempel på hva som kan skje når våre politikere reagerer følelsesmessig og ikke rasjonelt, fikk vi for noen uker siden da NRK la ut en artikkel der det sto at oljefondet hadde investert i et «israelsk bombeflyselskap».
Det som er sannheten er at Statens Pensjonsfond eide aksjer i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines, et israelsk selskap som blant annet reparerer og vedlikeholder flymotorer, til både sivile og militære fly, herunder jagerfly til det israelske luftforsvaret. Mer skulle det ikke til før det ble en politisk storm mot oljefondets sjef, Nicolai Tangen, som etter bare noen dager kunne bekrefte at oljefondet hadde solgt seg ut av 11 israelske selskaper.
Det vi ikke fikk vite var hvor mye aksjene i sin tid ble kjøpt for, og hvor mye de ble solgt for. Det eneste vi vet med sikkerhet er at når det offentliggjøres at verdens største fond er pålagt å selge israelske aksjer, og deretter hiver ut en stor mengde aksjer samtidig på markedet, da synker børskursen for disse aksjene.
Om oljefondet gikk i pluss eller minus på politikernes hysteri vil vi nok aldri få vite. Det eneste vi er helt sikre på er at dersom denne politiske stormen ikke hadde funnet sted og oljefondet stille, men rolig hadde solgt ut aksjene over noe tid og først sagt fra etter at aksjene var blitt solgt, noe de ellers alltid gjør når de beslutter å selge seg ut av et selskap, så hadde det økonomiske resultatet av nedsalget blitt vesentlig bedre.
«Oljefondet investerer i folkemord»
Selvsagt skyldtes stormen i norsk presse at venstresiden skulle score et politisk poeng overfor Arbeiderpartiet. SV’s leder Kirsti Bergstø uttalte den 11. august følgende til NRK:
Dette er altfor smått. Oljefondet er fortsatt tungt investert i folkemordet og når regjeringen etter snart to år med krav sier de skal rydde opp, så er en liste på 11 israelske selskaper ikke nok, sier partileder Kirsti Bergstø i en uttalelse.
For de av velgerne som ikke vet hva oljefondet driver med, bortsett fra at de samler opp oljepenger som skal brukes til å betale pensjonen vår, så høres det jo unektelig ut som om oljefondet låner ut penger til en israelsk våpenprodusent som bruker pengene til å bombe Gaza. Men ingen av våre politikere går ut offentlig og korrigerer det mediene skriver om saken – enten fordi de ikke forstår hva dette egentlig dreier seg om, eller fordi de vet det men velger å holde kjeft.
For hva er det som skjer? Når oljefondet kjøper aksjer i et israelsk selskap, så er det alltid noen andre investorer som selger aksjene til oljefondet. Det er disse internasjonale investorene som mottar kjøpesummen, ikke det israelske selskapet. Selskapet aner ikke at oljefondet har kjøpt aksjer hos dem før fondet dukker opp på aksjonærlisten.
Og motsatt – når oljefondet hiver ut en mengde aksjer i selskapet for salg på børsen og på den måten presser kursen ned, så plukkes disse raskt opp av investorer som har tro på at aksjene etter hvert vil stige i verdi slik at de senere kan selges med fortjeneste. Det israelske selskapet ser ikke snurten av en eneste dollar – eller shekel – fra disse transaksjonene.
Har så ikke disse transaksjonene noen som helst innvirkning på det israelske selskapets økonomi? I økonomisk teori så kan man argumentere med at dersom selskapet senere ønsker å hente inn penger i markedet for å øke aksjekapitalen, det vi kaller en aksjeemisjon, så er det ikke heldig at kursen er lavere enn den burde ha vært. Da kan det bli vanskeligere å få inn ny aksjekapital. Det er også en teoretisk mulighet for at de bankene som har lånt penger til selskapet kan finne på å sette opp lånerenten fordi selskapet på papiret kan fremstå mindre solid enn det tidligere har vært.
Men alt dette er rent teoretisk – i praksis betyr det ikke noe. Selskapet behøver ikke å bruke en kalori på hva oljefondet måtte drive med, det affiserer dem ikke, det de må konsentrere seg om er å skape verdier og få et best mulig resultat på bunnlinjen, til glede for sine aksjonærer. Uansett hvem det måtte være.
Det nærmer seg valg
Men hjemme i furet værbitt kan våre politikere klappe hverandre på ryggen og sole seg i glansen av egen fortreffelighet, i visshet om at Norge ikke lenger bidrar til folkemord i Gaza.
Alle vi andre får heller prøve å ikke tenke så mye på hva slags folk som står oppført på de stemmesedlene vi frem til 8. september legger i stemmeurnene rundt omkring i landet. Det får vi uansett ikke gjort noe med.
Det eneste vi vet med sikkerhet er at ganske mange av de står oppført på stemmesedlene ikke akkurat hører til de skarpeste knivene i skuffen.