Politikk

Hva har Europas tre største økonomier til felles?

Rangert etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Europas tre største økonomier henholdsvis Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Landene har til felles at på meningsmålingene leder de mest høyreorienterte politiske partiene - og deres posisjon svekkes ikke. 

Mens vi vaser rundt her på berget med en stortingsvalgkamp som i realiteten betyr minimalt, til det er våre politiske partier dessverre blitt altfor like, og småpartiene tildels holdes i ørene, er Norges kanskje største problem at vi har altfor mye penger.

Våre oljemarinerte økonomi har ikke bare gjort oss kravstore, late og uten evne til å prioritere der det monner, vi betaler oss i tillegg ut av det meste i et kortsiktig perspektiv. På toppen av det hele er politikerne blitt totalt uten integritet, der det handler om å lære seg det politiske spillet. Ikke minst handler det om den politiske retorikken og å ha den den riktige «looken».

Like galt er det at politikerne har glemt hva slagordet «å gi gården videre i en bedre stand enn man overtok den» faktisk betyr, særlig siden det innebærer at man evner å se hva som trenger ekstra oppmerksomhet og innsats før det er for sent.

Stikkord her er det norske kulturelle og verdimessige forfallet, ikke minst forårsaket av muslimsk innvandring. Hørt noe om det i valgkampen? Ikke det, nei.

Mens den rødgrønne og den borgerlige siden i Norge står rimelig jevnt, valgutfallet kan stå og falle på småpartier som vaker rundt sperregrensen, ser det annerledes ut i tre store land i Europa, som også utgjør de tre største økonomiene.

Her er det de mest høyreorienterte politiske partiene som vinner terreng. Kan det ha noe med det unevnelige å gjøre?

Tyskland

Alternative für Deutschland (AfD) er blitt det mest populære partiet i Tyskland, ifølge en ny meningsmåling publisert tirsdag, i en måling utført av Forsa Institute for Social Research and Statistical Analysis. Siden denne informasjonen er hentet hos Politico.eu er selvsagt AfD presentert som «høyreekstrem» og meningsmålingen som «oppsiktsvekkende». 

Dermed kan vi avkode den indirekte beskjeden: Det er oppsiktsvekkende mange høyreekstreme i Tyskland.

Målingen viser at 26 prosent av tyskerne i dag ville ha stemt på AfD. Resultatet plasserer AfD foran den tyske kansleren Friedrich Merz’ «mainstream-konservative blokk», som falt til andreplass med 24 prosent oppslutning.

I det tyske valget (februar 2025) fikk AfD nesten 21 prosent av stemmene, noe som er partiets beste valgresultat noensinne.

Her kan det legges til at i den siste Poll of polls meningsmålingen fra Forsa for Tyskland, som er fra 8. august, så lå AfD på 25 prosent, men Merz’ allianse CDU/CSU lå på 27 prosent. Men trenden er: CDU/CSU er på vei ned, AfD på vei opp.

Forsas nye meningsmåling indikerer videre at forbundskansler Merz i økende er i politiske problemer på hjemmebane. Det forklares med hans fokus på  utenrikspolitiske spørsmål som krigen i Ukraina og Europas forhold til USA under president Donald Trump. Et flertall av tyskerne er misfornøyde med Merz’ som kansler. 67 prosent sier at de er «ikke fornøyde» med hans prestasjoner etter 100 dager i embetet.

Dette kan kanskje fortelle oss at tyskerne ønsker en regjering som fokuserer mer på de interne problemer og utfordringer i Tyskland, heller enn å vie så mye av sin tid på utenrikspolitikk – samtidig med at de opplever dårligere kår på hjemmebane.

Storbritannia

Den samme trenden kan sees i Storbritannia, hvor Nigel Farages parti, Reform UK, har hatt stor fremgang på meningsmålingene siden i vår og nå er det mest populære partiet.

Fra januar til april 2025 kjempet Reform UK og statsminister Keir Starmers sosialdemokratiske Labour om førsteplassen på meningsmålingene. Begge partiene svingte mellom 24 og 26 prosent på Politicos Poll of polls meningsmålinger, men etter det britiske lokalvalget, der både Det konservative partiet og Labour led nederlag mot Reform UK, har det høyreorienterte nasjonalistpartiets medvind bare blitt sterkere.

Dette skjer samtidig med at Starmer og Labour-regjeringen erfarer det samme som Friedrich Merz; misnøyen vokser blant velgerskaren.

I en vektet meningsmåling, denne fra 6. august, ville Reform UK fått 31 prosent av stemmene dersom det ble holdt valg i dag. Labour ville fått 21 prosent.

Det må kunne kalles et betydelig overtak, og trenden er den samme som i Tyskland.

Frankrike

I Frankrike har Rassemblement National (RN) vært landets mest populære parti siden sommeren 2023, ifølge Poll of polls fra Politico. Den siste Poll of polls målingen, som skriver seg tilbake til 4. juni, viser at 36 prosent av franske velgere støtter RN, ledet av Jordan Bardella, men som mest alt forbindes med Marine Le Pen.

Hvordan den politiske utviklingen i Frankrike kan forklares er imidlertid en hard nøtt. For da Marine Le Pen på vårparten i år sto tiltalt for å ha misbrukt EU-midler falt det en hard dom: Fire års fengsel, en bot på 100.000 euro og fem års forbud mot å delta i politiske valg eller inneha offentlige verv. Altså kan ikke Le Pen stille som presidentkandidat for RN i neste valg. Dommen er anket, men hvis noe eventuelt har skjedd, så er det stille om det.

Uansett ble det fryktet at den politiske karantenen i dommen, ikke minst knyttet til de mange andre avdekkede skandaler i EU, kunne føre Frankrike inn «i en storm», at den var en trussel mot demokratiet og at det kunne ende med at Le Pen blir sett på som en martyr.

Hva skjedde? Tilsynelatende lite. Siden februar har RN ligget fast på nettopp 36 prosent.

Hvor Europa står om 10-20-30 år er ikke godt å si, men at Europas storhetstid er forbi synes å stå klarere og klarere. Da er det mange som legger alle sine egg nettopp i de konservative, nasjonalistiske reirene.