I HRS kjente vi på samfunnspulsen i våre omgivelser allerede for 20 år siden at skepsisen til islam og ikke-vestlig innvandring var betydelig i folket. Men hadde vi rett?
I 2019 sjekket vi ut fasiten. Meningsmålingsbyrået Sentio fikk betalingsoppdraget av oss. 1.000 respondenter ble bedt om å svare på om islam truer verdier som ytringsfrihet og likestilling. 47 prosent sa seg enig, 30 prosent var uenig mens 23 prosent hadde ingen formening om saken. Et flertall på 51 prosent ønsket å begrense innvandringen fra islambeltet, 25 prosent mente denne innvandringen skulle være som den var, mens 19 prosent ikke hadde en formening om saken. 6 prosent ønsket at denne innvandringen skulle økes. Stort sett det samme svaret ble gitt på innvandring fra ikke-vestlige land.
Med en slik klar tale fra folket, kunne man forvente at målingen i det minste skulle skape en offentlig debatt. Men nei, det skjedde ikke, og innvandringen fortsatte som før, nei, ikke som før, den økte betydelig de påfølgende årene med en desidert topp i 2015 og 2016.
Massiv motstand
Nordmenn er overhodet ikke alene i Europa om å være skeptiske til islam og ikke-vestlig innvandring.
I februar 2017 publiserte The Royal Institute of International Affairs, avdeling Chatham House, en omfattende undersøkelse av europeeres holdninger til muslimsk innvandring. Undersøkelsen omfattet 10.000 respondenter i ti ulike land (Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Polen, Spania, Storbritannia, Tyskland, Ungarn og Østerrike) og viste at nærmere 56 prosent av Europas befolkning ønsket full stans av muslimsk innvandring. Kun 20 prosent var positive til fortsatt innvandring fra muslimske land.
Om ikke det var et tydelig signal, så burde i alle fall denne undersøkelsen vekke oppsikt.
Det anerkjente analysebyrået YouGov kunne vise disse tallene i juni 2017 fra åtte europeiske land, Norge inkludert: 59 prosent nordmenn mente at det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet. Små 13 prosent mente at islam generelt er kompatibel med det norske samfunnets verdier. Kun Finland slo oss i skepsisen mot islam (se graf like under).
Og hvordan parerte den siste Solberg-regjeringen dette? Vi fikk en egen handlingsplan mot «muslimhat» i 2019.
– Det trengs mer kraftfulle tiltak mot muslimfiendtlighet. Vi må sørge for at folk føler seg trygge på gata og trygge i moskeen. Derfor er jeg glad for å legge frem en handlingsplan mot diskriminering og hets av muslimer, forklarte kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.
Vold og islam
Dette må være et av de virkelig mest mørkleggende tiltakene i nyere norsk tid, kommenterte vi. Mørkleggende fordi det kan ikke være tvil om at med dette skulle fokuset vris bort fra den religionen som desidert dreper flest mennesker, som i sine tekster er ekstremt hatefull og også dødelig overfor ikke-medlemmer av den islamske troen, som i sine tekster er langt mer aggressiv og hatefull enn noen annen religion, dokumentert blant annet av Tina Magaard, islam- og språkforsker ved Aarhus universitet. I tre år studerte Magaard ti religioners . Magaard konkluderte med at det i koranen er «hundrevis av oppfordringer til kamp mot annerledes troende».
Magaard sa videre at «tekstene i islam adskiller seg klart fra de øvrige religioners tekster ved i høyere grad å oppfordre til vold og aggresjon overfor annerledes troende. Det finnes også direkte oppfordringer til terror. Dette har lenge vært et tabu i islamforskningen, men det er et faktum som man er nødt til å forholde seg til».
Under Muhammedkrisen i 2006 var Magaard en av de få islamforskere i Danmark som «talte mot konsensus blant danske islamforskere, som nesten samstemte hevdet at terror har ingenting eller svært lite med islams sentrale dogmer og hellige skrifter å gjøre». 10 år senere gjorde hun det samme: Dokumenterte voldspassasjene i islam. Og i 2018 kom en ny omfattende undersøkelse i 28 europeiske land med 28.000 respondenter: En stor majoritet så på innvandring fra islambeltet som en alvorlig trussel, i Danmark svarte hele 72 prosent dette (49 prosent «veldig alvorlig», 23 prosent «»en viss grad alvorlig»).
Nå britene i ny undersøkelse
Demonstrasjoner, uro og opptøyer i Storbritannia grunnet den høye innvandringen av ikke-vestlige preger de britiske øyene nå. Hvor dette ender, har ingen per i dag en fasit på, men at det kan gå over i lovløse tilstander, er hevet over enhver tvil.
Britene har nok en gang gitt beskjed om hva ve ønsker: Nødbrems på ikke-vestlige, ukontrollert innvandring, og en høy skepsis til islam – den raskest voksende religionen som om få år antakelig vil være den mest praktiserte religionen på de britiske øyene.
En studie viser at mindre enn en fjerdedel av britene mener at muslimsk migrasjon er et netto pluss for Storbritannia, og et klart flertall sier at islam ikke er forenlig med britiske verdier.
Igjen er det YouGov som står bak undersøkelsen. Ikke overraskende er det Reform UKs velgere som er mest skeptiske til innvandrere fra islambeltet (87 prosent), mens blant Labour er hele 29 prosent positive. 41 prosent totalt er negative til innvandrere fra islambeltet.
For alle andre religioner er majoriteten briter i hovedsak positive.
Hva så med religionen islam? 53 prosent mener at islam ikke er kompatibel med vestlige verdier. Kun 25 prosent mener det motsatte. Over halvparten mener islam oppmuntrer til antisemittisme og vold mot ikke-troende. Nesten 49 prosent tror at islam/sosiale omgivelser tvinger muslimske kvinner til å bruke hijab.
Mønsteret gjennom årene er med andre ord helt entydig. Like fullt fortsette orkesteret, anført av Støre og Solberg, å spille den samme falske visen. Vi velgere etterlates på perrongen mens islamtoget deres ruller videre som var det ustoppelig. Og skulle FrP bli det største partiet i en ny borgerlig regjering, er det liten grunn til optimisme, for der vil de «anstendige» fra Høyre også sitte, med de om mulig enda mer anstendige Venstre og KrFs klamme hender på roret.
Spørsmålet vi i disse valgtider undrer oss over er hvilke moskeer Ap og Høyre skal besøke i sitt jag på stemmer. Stemmer som man med god grunn kan mistenke for ikke å dele disse partienes uttalte verdigrunnlag – som ytringsfrihet og likestilling.