Røde Kors er verdens største internasjonale hjelpeorganisasjon, og er tungt tilstede i Gaza. Tidligere denne måneden ble presidenten i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) intervjuet i BBC, og som det opplyses på organisasjonens nettsider, er forholdene i Gaza forferdelige:
I et nylig intervju med BBC leverte ICRC-president Mirjana Spoljaric en alvorlig advarsel om den humanitære katastrofen som utspiller seg i Gaza. I samtalen med BBCs internasjonale redaktør Jeremy Bowen beskrev hun de nåværende forholdene som «verre enn helvete på jorden» og oppfordret det globale samfunnet til å ta umiddelbare skritt for å lindre siviles lidelser.
Det man kan legge merke til er hva som ikke nevnes. Gislene, levende og døde, som fremdeles sitter fanget på Gazastripen, nevnes ikke med et ord. Røde Kors’ manglende fokus på gislene i Gaza er ikke et isolert feiltrinn, men en fortsettelse av en mørk historie der organisasjonen har prioritert sitt eget rykte over menneskeliv.
Jeg har en jødisk venn på Facebook som fører krigsdagbok. Hver dag siden terrorangrepet 7. oktober 2023 har han lagt ut en oppsummering for dagen, og hver dag avslutter han med å tagge Røde Kors og poengtere at organisasjonen fremdeles ikke har besøkt gislene i Gaza. I dag er det dag 621.
Kritikken mot Røde Kors startet tidlig. Allerede i november 2023 ble organisasjonen kritisert for ikke å gjøre nok for å få tilgang til gislene. 19 måneder senere er situasjonen den samme. Røde Kors er opptatt av sivile arabere på Gazastripen og framholder kontinuerlig fokus på at de må hjelpes.
Røde Kors’ mandat er å beskytte krigsfanger og sivile i konfliktsoner, men i Gaza ser det ut til at organisasjonen velger å beskytte sitt eget omdømme fremfor å utføre sitt oppdrag. Denne unnfallenheten kontrasterer med deres aktive rolle i andre konflikter, som i Ukraina, hvor de har besøkt fanger og levert humanitær hjelp. Hvorfor Gaza-gisler ignoreres, reiser spørsmål om politiske eller historiske bias som fortsatt påvirker organisasjonens prioriteringer.
For historisk sett er ikke Røde Kors uten bias.
Frigitte arkiver
Røde Kors’ handlinger i Gaza kan ikke forstås uten å se på organisasjonens mørke fortid under andre verdenskrig. Under krigen prioriterte Røde Kors arbeidet med krigsfanger fremfor å konfrontere nazistenes folkemord på jødene. Organisasjonen fryktet at en sterk fordømmelse ville true deres nøytralitet og dermed kompromittere deres primære oppgave. Resultatet var at verden ikke ble informert om konsentrasjonsleirene i tide, for Røde Kors visste beviselig om leirene og hva som foregikk på et tidlig stadium.
Da arkivet etter andre verdenskrig ble åpnet for innsyn på slutten av 90-tallet, var til og med NRK interessert. Et søk i NRK-arkivene viser at den mørke historien til Røde Kors ble avdekket, og et BBC-program sendt på NRK.
Jeg fant ikke igjen selve programmet på NRK, men det ligger på YouTube for den som vil se.
Overlevende jøder som Simpson intervjuet, anklager Røde Kors for direkte forræderi, og organisasjonens offisielle talsmenn har hatt vansker med å forsvare denne tausheten.
Etter krigen ble Røde Kors tildelt Nobels fredspris i 1944 for sin innsats for krigsfanger, men prisen skjulte en ubehagelig sannhet: Organisasjonen hadde sviktet millioner av jøder. Dette har etterlatt et varig spørsmålstegn ved deres moral og prioriteringer – i alle fall blant jødene. Nå er det slik at det er jødene selv som må passe på at historien ikke omskrives på nytt, og ikke minst ivareta historien om hva som skjedde under Holocaust selv. Når jeg leter etter informasjon om Røde Kors under krigen, er det jødiske kilder som gir best oversikt.
Røde Kors visste i 1942
Jewish Virtual Library skriver:
Uavhengig av moral, er det rett og slett feil å si at ICRC var «dårlig informert» om «den forferdelige virkeligheten i leirene». De amerikanske Røde Kors-arkivene inneholder en samling av avisklipp som indikerer at de var godt klar over hendelsene i Europa. Her er noen av overskriftene i disse historiene:
- 25 000 jøder arrestert i Sør-Frankrike (New York Times, 28. august 1942)
- Jødiske barn internert av Vichy (Chicago Sun, 31. august 1942)
- 35 000 jøder henrettet i fem polske byer (New York Herald Tribune, 21. mars 1943)
- 50 000 jøder plassert i nazistisk fengsel «dør som fluer'» (Washington Times Herald, 3. september 1943)
- 50 000 jøder dør i nazistisk festning (New York Times, 3. september 1943)
- Nazistiske drap nærmer seg 250 000 (Baltimore Sun, 22. september 1943)
- Polakker rapporterer at nazister dreper 10 000 daglig (Washington Post, 22. mars 1944)
- 1 000 000 ungarske jøder står overfor massakre, sier Hull (Chicago Sun, 15. juli 1944)
Røde Kors visste om nazistenes grusomheter allerede i august 1942. I februar 1945 skrev presidenten for Røde Kors til en amerikansk tjenestemann: «Når det gjelder jødeproblemet i Tyskland, er vi i nært og kontinuerlig kontakt med tyske myndigheter.» Fakta at lederen for Røde Kors brukte nazistenes frasering – «jødeproblemet» – kan også være en indikasjon på organisasjonens holdning om at jøder var mer et problem enn et folk som ble utslettet.
Den offisielle historien Røde Kors solgte inn var at jødene ble behandlet pent, Røde Kors hevdet at nazistene behandlet fanger rettferdig i tråd med Genèvekonvensjonen.
Røde Kors i Gaza
Når Røde Kors i dag retter kritisk søkelys mot Israel, har det altså et bakteppe av historisk feighet og antisemittisme. Den nåværende situasjonen i Gaza viser urovekkende paralleller. Røde Kors’ unnlatelse av å besøke gislene kan tolkes som en gjentakelse av unnlatelsessynd – en vilje til å unngå konfrontasjon med mektige aktører som Hamas for å bevare sitt eget image og unngå ubehaget det vil medføre å stille krav. Mens organisasjonen har tilgang til farlige områder andre steder, som Syria og Jemen, virker Gaza å være et unntak der politiske hensyn veier tyngre enn humanitære forpliktelser. Eller handler det ganske enkelt om at det er jøder?
Kritikere, inkludert israelske myndigheter, har anklaget Røde Kors for å prioritere relasjoner med terrorgrupper fremfor ofrene, en påstand som får ekstra tyngde når man ser på organisasjonens historie med å unnlate å utfordre naziregimet. Dette mønsteret antyder at Røde Kors’ nøytralitet kan være en unnskyldning for å unngå ansvar når det krever mot, eller at det ganske enkelt er et iboende antisemittisk problem i hjelpeorganisasjonen.
UN Watch viste tidlig i krigen mellom Israel og Hamas at Røde Kors’ historiske unnlatelsessynder lever i verste velgående:
Det internasjonale Røde Kors har adoptert en sterkt skjev tilnærming til krigen mellom Hamas og Israel på sine sosiale medier, ifølge en ny rapport fra overvåkningsgruppen UN Watch basert i Genève.
Av 187 tweets publisert av de viktigste Røde Kors-kontoene på Twitter (nå kjent som X), inkludert de fra ICRC-president Mirjana Spoljaric Egger og direktør-general Robert Mardini, fokuserte 77 % på å kritisere Israel, enten direkte eller indirekte. Kun 7 % av tweetene kritiserte Hamas. For eksempel fremmet ICRC 17. oktober en falsk historie fra Hamas om at Israel angrep og «ødela» Al-Ahli-sykehuset, og uttalte at de var «sjokkerte og forferdet» over at «hundrevis ble drept», inkludert «pasienter drept i sykesenger» og leger som «mistet livet mens de forsøkte å redde andre». Ingen av disse påstandene var sanne. Det var en rakett fra Islamsk Jihad som traff sykehusets parkeringsplass. ICRC rettet aldri opp sin feilinformasjon.
«Røde Kors hevder å være nøytralt, men deres offentlige uttalelser er alt annet enn det», sa Hillel Neuer, internasjonal menneskerettighetsadvokat og administrerende direktør i UN Watch.
«Selv om det er vanskelig å vurdere hva Røde Kors gjør bak lukkede dører i sitt diplomatiske arbeid, kan vi absolutt bedømme deres offentlige uttalelser, og det vi fant er bekymringsfullt. Verdens ledende humanitære organisasjon svikter i å opprettholde sine kjerneprinsipper om nøytralitet. De svikter i å ansvarliggjøre en terrorgruppe som systematisk bryter Genèvekonvensjonene og prinsippene for internasjonal humanitærrett», sa Neuer.
«I stedet har Røde Kors og dets ledere gjentatte ganger fremmet ideen om at Israel er ansvarlig for en krig som faktisk ble startet av Hamas, med deres invasjon og massakre 7. oktober, med kunnskap og intensjon om å påføre palestinske tap. Ved systematisk å utelate Hamas’ direkte ansvar for skader på sivile og eiendom i Gaza, fremmer Røde Kors et narrativ som uriktig skylder på Israel – et demokrati som har gjort enestående anstrengelser, utover krigens lovkrav, for å redde palestinske sivile liv, inkludert å advare dem om å forlate målrettede soner.»
«Ved å nekte å fordømme Hamas’ gjentatte og uprovoserte aggresjon, og ved systematisk å overse lidelsene til israelere utsatt for 11 000 raketter de siste to månedene alene (merk: Dette er rapportert for nær halvannet år siden), inkludert lidelsene til 300 000 fordrevne israelere, har ICRC og dets ledere effektivt validert og oppmuntret Hamas’ kyniske taktikk for å utnytte og trampe på krigens lover.»
Antisemittismen er tydelig. Det er igjen de tre D-ene i spill: Demonisering, delegitimering og doble standarder.
Direkte samarbeid
Det absolutte lavmål for Røde Kors’ del var likevel da de utmagrede gislene Ohad Ben Ami, Eli Sharabi og Or Levy ble vist fram på en scene i Gaza, flankert av to representanter fra Det internasjonale Røde Kors og væpnede, maskerte Hamasterrorister. Washington Free Beacon rapporterte om propagandaen Røde Kors deltok i i februar i år:
Deltakelsen til organisasjonen i den koreograferte propagandafremvisningen – samt deres manglende besøk til gislene mens de slet i fangenskap – har nå blitt gjenstand for granskning på Capitol Hill, hvor republikanske lovgivere stiller spørsmål ved Røde Kors’ objektivitet og omsorg for dem som fortsatt holdes fanget.
Den mest sjokkerende scenen hittil utspilte seg for to helger siden, da Hamas-militante tvang tre sterkt underernærte israelske fanger – Ohad Ben Ami (56), Eli Sharabi (52) og Or Levy (34) – til å holde en tale til en folkemengde i Gaza før de ble løslatt. Ved siden av de maskerte væpnede mennene sto to Røde Kors-tjenestemenn, identifisert av Washington Free Beacon som Nour Khadam og Stephanie Eller, begge omtalt i ICRC’s nettmateriale.
Opptak fra gisselutvekslingen viser Khadam som håndhilser på en Hamas-militant mens Eller står bak ham, og en maskert Hamas-soldat tar bilder. Som andre Røde Kors-tjenestemenn til stede ved disse iscenesatte hendelsene – rapportert produsert av en Al Jazeera-journalist – signerte Eller og Khadam dokumenter og var til stede mens terrorgruppen tvang gislene til å takke sine fangevoktere. Bilder tatt den dagen viser israelere som holder sertifikater utstedt av Hamas mens de blir intervjuet ved siden av væpnede militante.
Ingen tvinger Røde Kors til å gi Hamas håndtrykk og signaturer. Ingen – og de kunne valgt å la være. Ingen kan heller betvile at antisemittismen er institusjonalisert. Selv i hjelpeorganisasjonen Røde Kors er sympatien på Hamas’ side.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde via Washington Free Beacon