Abida Raja (51) mistet barndommen, ungdommen og store deler av voksenlivet grunnet sitt kjønn og sin families pakistanske bakgrunn. Den brutale historien om vold i barndommen, voldtekter i ekteskapet og et liv i æreskulturens klør, burde få enhver politiker med ansvar gjennom årene til å bøye nakken i skam over vår tids største svik mot forsvarsløse barn, unge og kvinner.
Boken Frihetens øyeblikk slo ned som en bombe i den offentlige debatten. Fordi den var så naken, så hudløs, så ærlig. Abida vedgikk til og med at hun hadde slått sine egne barn, altså overførte hun volden gjennom barndommen og hele ekteskapet til barna. Dertil er hun søsteren til en stortingsrepresentant, Abid Raja.
To år senere tok også sønnen til Abida Raja, Jawad Raja, oss med inn i æreskulturens episenter, altså den innerste familiesirkelen, i boken Skapt for ære. Jawad Raja fortalte om et voldshelvete man knapt evner å ta innover seg, både psykisk og fysisk vold. Han fortalte rett og slett om ren tortur i barndommen. Boken fikk også betydelig oppmerksomhet, ikke minst fordi det endelig var en gutt/mann som fortalte fra de innerste æressirklene.
En knusende og rettferdig dom
Familien Rajas grufulle historie om vold ble tatt til retten, og i dag falt dommen. Raja Mohammas Fayyaz fikk ikke 18 år som aktoratet ønsket, men 13 år. Ettersom Fayyaz nok er her i Vest-Europa grunnet vår økonomi, så svir nok erstatningssummen vel så hardt som fengselsstraffen. I overkant av seks millioner må han ut med til sine barn og sin tidligere hustru. Ved god oppførsel i fengsel slipper han ut etter 8,5 år. Han burde deretter vært sendt ut av Norge for livstid, men han har nok det norske statsborgerskapet trygt i lomma. Og det tar jo ikke våre gode politikere fra ham av hensyn til de internasjonale konvensjonene.
Fayyaz har kun innrømmet små filleting av vold under rettssaken mot ham. Retten trodde han ikke. Retten trodde Raja-familien. Abida og barna gjorde det som var forventet av dem: de dekket over forholdene i hjemmet. Ingen skulle vite, ei heller de nærmeste familie, som brødre og foreldre. Da de forklarte seg under rettergangen hadde de brist på hukommelsen ved flere anledninger, de kunne fortelle om ulike hendelser, de var altså åpenbart ikke samkjørte mente retten, og dermed ærlige og troverdige.
Retten slo fast det åpenbare: alle de fornærmede er påført alvorlige psykiske skader grunnet den omfattende mishandlingen.
Rettssaken mot Fayyaz kom i gang forsinket fordi han rømte til Skottland for å unnslippe pågripelse. Lovens lange arm innhentet ham på de britiske øyene, og idet han landet på Gardermoen i november 2024, ble han møtt av uniformert politi.
Fayyaz har hele tiden nektet for anklagene mot ham fra det som skulle vært hans nærmeste.
Disse personene ærer Norge
De pakistanerne i Norge som fritt lever i den medbrakte æreskulturen her i landet, vil nok jevnt over støtte Fayyaz og fordømme Abida og barna for deres «illojalitet» ved å gå ut med historiene i full offentlighet. Det som skal forbli innenfor husets fire vegger slapp de ut den til slutt vidåpne døren. Dessuten må jo Abida og barna ha gjort noe «galt», ikke være «lydige/underdanige nok», ettersom Fayyaz mishandlet dem. Det er jo hans plikt som ektemann og far i en slik situasjon. Dessuten er vold bredt akseptert, både overfor hustru og barn, det er en del av samlivet og oppdragelsen.
For oss i HRS er nå håpet – som også er Abidas sitt håp – at andre mishandlede hustruer og barn våger å ta de samme skrittene som henne og barna. Og de vet nå at i det norske samfunnet har de full støtte og sympati. Dette er modige og rettskafne personer Norge ærer – slik vår ære er.
Det forventes at Fayyaz anker.
Foto: Agnete Brun