Man kan forstå at han har fått nok, Kenneth Bergflødt. Muslimske feiringer er av det støyende slaget, og som drammenser kan jeg levende forestille meg hvordan det både ser ut og høres ut på Fjerdingby nå. I Drammen har dette foregått i en årrekke, der det ikke er uvanlig med store bilkortesjer når det er muslimske bryllup, og at de støyer er en underdrivelse. Å være nabo til et sted der slikt foregår hver helg var neppe drømmen da Bergflødt og samboeren kjøpte leiligheten på Fjerdingby i Rælingen, men slik har det blitt, og de har fått nok, for det hjelper verken å klage direkte til Hira Foods, kommunen eller politiet.
Pekeleken
– De har stadig selskaper og fester hvor biler ruser høyt og lenge, det råkjøres i gata der det går barn, de tenner røykbomber og fyrverkeri, og de skriker og hoier mens de spiller høylytt på trommene sine, sier Bergflødt til Romerikes Blad.
Bergflødt har delt et videoopptak han har tatt fra balkongen sin. At både han selv og øvrige naboer i sameiet er lei av raketter og råkjøring er ikke underlig. Romerikes Blad skriver at Sameiet Aamodthellinga 2 består av 21 boenheter, og at sameiet har hatt møter med eieren av selskapslokalet uten at det har blitt noen endring.
– Det er musikk for døve ører. Hira Foods sier at de ikke har fått noen retningslinjer fra kommunen og ikke kan pålegge leietakerne noe som helst. Når vi har etterspurt kommunen om retningslinjer, får vi heller ikke klart svar. Vi opplever at kommunen fraskriver seg alt ansvar og at Hira og deres leietakere får holde på som de vil, selv om de bryter både naboloven og veitrafikkloven.
– Bør dere ikke akseptere en del støy som nærmeste nabo til et selskapslokale?
– Problemet er at de ikke respekterer andre og at de ikke følger norske lover og regler eller norsk kultur. De skal få ha det gøy på fest, men må vise folkeskikk. I Drammen gikk kommunen inn med harde retningslinjer i en lignende sak. Her blir vi bare en kasteball. Utleier henviser til leietakerne, og kommunen henviser til politiet.
Det interessante er hvordan pekeleken foregår, der det blir åpenbart at ingen tar ansvar for å få gjort noe med råkjøring, avstenging av gaten, røykbomber og skrik og skrål. Det følger et mønster man kan registrere over hele landet.
Ansvarsfraskrivelsens mønster
Mønsteret er at det er privatpersoner som må bære ansvaret for å få gjort noe med uutholdelige forhold. Når verken kommune eller politi gjør annet enn å peke på hverandre og mane til «dialog», gjør de ikke den jobben de er satt til å gjøre.
Det samme skjedde eksempelvis i Drammen, der den gang 15 år gamle Carl ble ranet på bussen. Vi omtalte Carls sak:
At en nå 16 år gammel ranet gutt må være den som bærer ansvaret for å si høyt det enhver kan se med egne øyne, at innvandret vold ødelegger byen, er ganske enkelt utrolig, men i Drammen har rasismeanklagene sittet løst – inkludert i lokalavisen.
Vi kan huske tilbake til april 2021, da Drammen så ut som en krigssone. Opprørspolitiet måtte settes inn for å ta tilbake kontrollen over byen da primært ungdom med muslimsk bakgrunn satte i gang en voldsorgie med kasting av stein og rør og annet som kan kastes, i tillegg til røykbomber, rakettlignende eksplosiver, sperringer med søppelkasser, trepaller og knuste gjenstander. Det var angrep på politiets biler som også fikk dekk skåret opp med kniv, butikkvinduer som ble ødelagt eller knust, ja, rett og slett kaos, der også flere pressefolk og fotografer ble angrepet av aggressive ungdommer. Vi kommenterte den gang lokalavisens dekning:
Hege Breen Bakken, politisk redaktør i Drammens Tidende (DT), leverte en leder som oser av falsk moralisme. «Det startet med egg og endte med stein», åpner hun, som vel beviser at hun selv lå under pulten på kontoret med fingrene i ørene og lallet høyt for seg selv.
«Opptøyene i forbindelse med den islamfiendtlige organisasjonen Sians markering lørdag formiddag, som fikk Strømsø sentrum til å ligne en krigssone, er noe av det tristeste som har skjedd i Drammen på flere tiår.»
Og slik fortsetter det: SIAN er roten til alt ondt. Men samme Breen Bakken har visstnok forståelse for at «pandemitrøtt ungdom» møtte opp og lot seg rive med av «massesuggesjonen som oppstår». Men hun er også skuffet over kommunen som tillot SIAN-demonstrasjonen midt under en pandemi, og viser til at «noen svært vanskelige problemstillinger som ytringsfriheten stiller oss overfor». Så skulle en tro at en politisk redaktør i media nettopp var ytringsfrihetens forkjemper, men den gang ei. Hun synes å være stolt av at hennes avis ikke omtaler hva som foregår i virkeligheten, fordi de ikke liker den:
«Drammens Tidende har helt bevisst unnlatt å gi Sian forhåndsomtale av arrangementet. Det gjør vi fordi Sian er en ubetydelig og marginal gruppe, med provokasjon som eneste virkemiddel.»
Til det er det vel bare å påpeke at det i ytringsfrihetens navn er lov å komme med lovlige ytringer – selv om de provoserer. Det hadde kanskje vært mer interessant å høre hva samme politisk redaktør mener om dem som prøver å sabotere andres ytringer, selv om en ikke liker dem?
Carl gis plass til sine ytringer, og godt er det, men det skal oppmerksomme journalister til for at publikum indirekte skal få vite hvem som har ranet ham. Joda, de tillates å bruke eufemismen «norsk statsborger», men det er ved å gjengi ordene som falt ved ranet at journalistene i all redelighet forteller at dette ikke var Ola eller Håkon som med medbragt machete og kniv ranet en yngre gutt midt på lyse dagen.
«Wolla bror. Ikke lag scener»
Tilsvarende er det nå Bergflødt som må ta belastningen ved å fronte en sak som åpenlyst skulle vært tatt tak i av både kommune og politi. Enhver kan selv forsøke å samle en gjeng som bruker lørdagskvelden på å råkjøre i boligstrøk, kaste røykgranater og fyre opp raketter. Alle vet at politiet ville vært på plass og stoppet det umiddelbart dersom det var Ola og Håkon som bedrev slike aktiviteter.
Ulikhet for loven
Politiet sier til Romerikes Blad at de rykket ut til Hira Foods om ettermiddagen søndag 18. mai, og bekrefter videre at de har fått flere klager. Men bit merke i ordvalget:
– Det ble meldt om trafikkforhold og bruk av fyrverkeri. Vår patrulje så ikke fyrverkeri, men vi minnet folk på stedet om regler for dette og støy. Det må søkes om tillatelse til bruk av fyrverkeri utenom nyttårsaften.
Siden januar 2020 har politiet registrert fem–seks henvendelser på bakgrunn av selskaper ved Hira. Den ene var om natta, de andre om ettermiddagen.
– Dette er ikke et stort antall. Politikontakten i Rælingen vil likevel følge opp med et møte med kommunen og eieren av selskapslokalet for å høre om det er tiltak som kan gjøres, sier Mansaas.
Ikke et stort antall? Vel, nå er det åpenbart slik at det har vært en rekke henvendelser, både til eier av Hira Foods direkte og til kommunen – over et lengre tidsrom – ganske enkelt fordi naboene har fulgt rådene om dialog. Fem-seks henvendelser direkte til politiet er like gjerne et uttrykk for at naboene har forsøkt sitt beste for å forebygge ved varsling til eier og kommune først – det er ikke uten sosial kostnad å kontakte politiet. De støyende og utagerende røykbombekasterne forstår selvsagt hvem det er som kontakter politiet, og at naboer frykter eventuelle represalier ville ikke være underlig.
Å «høre om det er tiltak som kan gjøres» lyder som om det er opp til eieren av lokalet å bestemme hvorvidt trafikk- og nabolov overholdes. Det er et ganske latterlig utsagn, for man kan enkelt si stopp til bedrifter som ikke forholder seg til norsk lov. Råkjøring i boligstrøk er ulovlig. Oppfyring av raketter og røykbomber er ulovlig. Å plage omgivelsene med unødig støy er ulovlig. Så enkelt er det.
Men igjen er det privatpersoner som må bære ansvar for å belyse en problematikk myndighetene vegrer seg for å ta i. All ære til Kenneth Bergflødt som påtar seg det ansvaret, mens eier, kommune og politi tvinner tommeltotter og ber om mer dialog.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde Bergflødt/rb.no