Irans trussel om å aktivere sovende terrorceller i USA, som rapportert av NBC News, representerer en dramatisk eskalering i retorikken mellom Teheran og Washington.
Irans hevndilemma blir å balansere respons og overlevelse, for Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, kan ikke umiddelbart gjøre alvor av truslene uten å risikere å provosere ytterligere intern opposisjon. Khamenei må vise styrke for å opprettholde legitimitet blant tilhengerne sine, men en respons som fører til massive tap eller økonomisk kollaps kan vende befolkningen mot regimet.
Militær og strategisk svakhet
Irans militære kapasitet er svekket etter en uke med israelske angrep og nå USAs direkte inngrep. Hezbollah i Libanon og Hamas i Gaza, som er Irans viktigste allierte, er betydelig svekket, og Irans missilarsenal er redusert, selv om eksperter anslår at de fortsatt har rundt 40 prosent av sine missiloppskytningsramper intakte. Dette begrenser Irans evne til å gjennomføre en storskala konvensjonell respons.
En langvarig krig mot USA, som har overlegen militær kapasitet, er ikke i Irans interesse. Som en ekspert fra Royal United Services Institute bemerket, er Iran tvunget til å vurdere asymmetriske taktikker, som terrorangrep eller cyberangrep, fremfor direkte konfrontasjon.
En aggressiv respons, som å stenge Hormuzstredet (som håndterer 20–25 % av global oljehandel), kan isolere Iran diplomatisk og økonomisk, og potensielt vende mer tilbakeholdne arabiske naboer som Saudi-Arabia og Emiratene mot dem. Andrew Borene, en tidligere amerikansk etterretningsoffiser, påpekte at en slik handling ville skade Iran mer enn andre, da det ville kutte oljeeksporten til nabolandene.
Iran har også mistet noe av sin regionale innflytelse, og en ytterligere eskalering kan svekke mullaregimet, spesielt hvis Russland og Kina, som har vært tilbakeholdne med å støtte Iran militært, fortsetter å holde avstand.
Trusselen om sovende terrorceller
Irans trussel om å aktivere sovende terrorceller i USA er en del av regimets asymmetriske strategi, som mullaene historisk har brukt for å ramme sterkere motstandere.
Ifølge rapporter har FBI, under ledelse av direktør Kash Patel, intensivert overvåkingen av potensielle celler knyttet til Hezbollah, den Iran-støttede terrororganisasjonen, siden Israels offensiv mot Iran startet tidligere denne måneden. Department of Homeland Security (DHS) advarte søndag om en «høyere trusselsituasjon» i USA, med mulig risiko for både fysiske angrep og cyberangrep, spesielt hvis iranske ledere utsteder en religiøs fatwa som oppfordrer til vold.
Iran har en historie med å planlegge angrep mot amerikanske mål. For eksempel vet man at IRGC-operatører har planlagt attentater mot kritikere av regimet, som Trumps rådgiver John Bolton. Etter drapet på Qasem Soleimani i 2020 økte bekymringen for iranske operasjoner i USA, og DHS har uttalt at Iran fortsatt ønsker å ramme amerikanske tjenestemenn de holder ansvarlige for Soleimanis død.
Iran har imidlertid slitt med å gjennomføre komplekse operasjoner i USA. Eksperter som Brian Higgins, en tidligere politisjef i New Jersey, antyder at selv om det kan finnes sovende celler, er amerikanske myndigheter godt forberedt gjennom FBI-overvåking og lokale politistyrker. Likevel har bekymringer om åpne grenser under Biden-administrasjonen, ført til spekulasjoner om at iranske operatører kan ha kommet inn i landet, for det har vært ukontrollert innvandring ikke bare fra Mellom-Amerika, men også fra Midtøsten.
Et notat sendt lørdag fra CBP-kommissær Rodney Scott, innhentet av The Hills søsternettverk NewsNation, sa at «det er dokumentert tusenvis av iranske statsborgere som har kommet ulovlig inn i USA, og utallige flere var sannsynligvis på kjente og ukjente skjulesteder».
«Selv om vi ikke har mottatt noen spesifikke troverdige trusler å dele med dere alle for øyeblikket, har trusselen fra sovende celler eller sympatisører som handler på egenhånd, eller på oppfordring fra Iran, aldri vært høyere», la Scott til.
Irakiske militsers rolle
Institute for the Study of War skriver i en omfattende analyse at det er tegn til at Iran-støttede militsgrupper i Irak, som Kataib Hezbollah, forbereder angrep mot amerikanske baser i Irak og muligens Syria som respons på USAs angrep. Kataib Hezbollahs generalsekretær, Abu Hussein al-Hamidawi, har uttalt at de vil «handle direkte mot amerikanske interesser og baser i regionen uten nøling» dersom USA intervenerer i Israel-Iran-konflikten. Dette understreker deres intensjon om å eskalere hvis amerikanske styrker blir direkte involvert, noe som nå har skjedd.
USA har rundt 2500 soldater i Irak som del av Operasjon Inherent Resolve mot IS, stasjonert ved baser som Ain al-Asad og Erbil. Disse basene har tidligere vært mål for iranske missilangrep, som i 2020 etter Soleimani-drapet, og en angrep i januar 2024 ved Tower 22 i Jordan, tilskrevet Iran-støttede militsgrupper, der tre amerikanske soldater ble drept. Med Irans svekkede proxy-nettverk (Hezbollah og Hamas er svekket), kan irakiske militsgrupper bli en primær kanal for Irans hevn.
Amerikanske tjenestemenn rapporterer at irakiske myndigheter forsøker å dempe militsenes aktivitet, men deres innflytelse er begrenset. Hvis militsene angriper, risikerer Irak å bli trukket dypere inn i konflikten, noe som kan destabilisere landet ytterligere, skriver Institute for the Study of War.
Regimets mulige responser
Iran står overfor tre hovedstrategier, etter hva man må anta er sannsynlig slik situasjonen er per i dag. Iran kan bruke sitt gjenværende missilarsenal til å angripe amerikanske baser i Midtøsten, som i Irak eller Qatar, eller aktivere proxy-grupper som irakiske militsgrupper eller Houthi-militsen i Jemen, som har truet med å igjen angripe amerikanske skip i Rødehavet. En slik respons vil vise styrke, men risikerer massiv amerikansk gjengjeldelse, som Trump har advart om.
Iran kan alternativt vente til spenningene avtar og gjennomføre et overraskelsesangrep, for eksempel gjennom cyberangrep eller terroraksjoner, når amerikanske styrker er mindre på vakt. Tidligere iranske cyberangrep, som mot Las Vegas Sands i 2014, viser deres evne til å ramme amerikansk infrastruktur.
Iran kan selvsagt også velge å ikke eskalere militært og i stedet fokusere på diplomatiske kanaler, som møter med europeiske ledere eller Russland, for å vinne internasjonal støtte. Dette vil imidlertid bli sett på som svakhet av hardlinere i Teheran.
Irans hevndilemma er preget av en balanse mellom å vise styrke for å opprettholde intern legitimitet og å unngå en selvødeleggende krig mot USA og Israel. Trusselen om sovende terrorceller i USA er en del av Irans asymmetriske strategi, men deres evne til å gjennomføre slike angrep er usikker, gitt amerikanske sikkerhetstiltak. At amerikanerne går ut fra at noe er på gang, skal uansett ikke betviles. Søndag begynte USA uttrekking av ikkeessensielt personell i Libanon og endret anbefalinger for amerikanere i hele Midtøsten.
Det vi kan være sikre på er at det ikke utelukkende finnes sovende celler i USA – de finnes garantert også i Europa.