Andelen sysselsatte (fortsatt definert som minst én time inntektsgivende arbeid i uken målingen ble tatt) i alderen 20–64 år gått nokså jevnt nedover de siste tre årene, melder SSB.
I 1. kvartal 2022 var andelen 81,2 prosent, mens den lød på 79,7 prosent i samme kvartal i år. «Dette er rett under gjennomsnittet for tiårsperioden 2010–2019 og lavere enn målsettingen Regjeringen har satt for 2030″.
– Regjeringen har som mål at sysselsettingsandelen i Norge i 2030 skal øke til 82 prosent av befolkningen i alderen 20–64 år, men utviklingen de siste tre årene har dessverre gått motsatt vei, sier SSBs seksjonssjef Tonje Køber.
Ifølge SSB var det en kraftige sysselsettingsvekst i løpet av 2021, og lå dermed på det de omtaler som et «historisk sett høyt nivå» i 2022. Det spørs imidlertid hva man legger i «historisk høyt», for i 1. kvartal 2009 var sysselsettingsnivået på 81,7 prosent mot 81,2 prosent i samme kvartal 2022.
I årene etter 2022 har Norge hatt en beskjeden økonomisk vekst, som har gitt lav sysselsettingsvekst.
Med unntak av koronaperioden må vi tilbake til årene etter oljeprisfallet i 2014 for å finne lavere sysselsettingsprosent enn for 1. kvartal 2025.
SSB peker også på at de siste årenes innvandring fra Ukraina har bidratt til å trekke sysselsettingsprosenten noe ned, særlig blant kvinner. De nevner imidlertid ikke noe om sysselsetting og ikke-vestlige innvandrere, der vi vet at de ulike grupper har høyst forskjellige bidrag.
Det er særlig menn som står for nedgangen. De siste tre årene har sysselsettingsprosenten gått ned med 2 prosentpoeng blant menn. For kvinner er nedgangen på 1 prosentpoeng. Samtidig er fortsatt andelen sysselsatte høyere blant menn enn blant kvinner, henholdsvis 82,1 og 77,2 prosent i 1. kvartal 2025.
Til sammenligning var sysselsettingsprosent i 2009 på 83,9 prosent for menn og 79,5 prosent for kvinner.
– Sysselsettingen blant menn varierer ofte mer enn blant kvinner fordi menn oftere jobber i konjunkturutsatte næringer, som blir mer påvirket av opp- og nedgangstider i økonomien. Kvinner jobber i større grad i næringer som er mindre påvirket av økonomiske svingninger, forklarer Køber.
Det synes som de fleste piler peker nedover for Norge – kanskje utenom den ikke-bærekraftige innvandringen.